Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Amarnabrevene og Hurritter
Amarnabrevene og Hurritter har 13 ting til felles (i Unionpedia): Akkadisk, Amenhotep III, Assyria, Babylon, Det nye rike i Egypt, Hettittene, Kanaan, Kileskrift, Mesopotamia, Midtøsten, Mitanni, Syria, Ugarit.
Akkadisk
Akkadisk er et utdødd semittisk språk.
Akkadisk og Amarnabrevene · Akkadisk og Hurritter ·
Amenhotep III
Amenhotep III (egyptisk: Amāna-Ḥātpa; betydning «Amon er fornøyd»; gresk form som Amenofis III), også tidvis omtalt som «Amenhotep den praktfulle», var den niende farao i 18. dynasti i oldtidens Egypt.
Amarnabrevene og Amenhotep III · Amenhotep III og Hurritter ·
Assyria
En assyrisk statue fra utgravingsstedet Korshabad (Louvre) Assyria (gammelsyrisk: ܐܬܘܖ) var i oldtiden betegnelsen på området ved Tigris hvor oldtidens assyriske folk bodde.
Amarnabrevene og Assyria · Assyria og Hurritter ·
Babylon
Babylon var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr.
Amarnabrevene og Babylon · Babylon og Hurritter ·
Det nye rike i Egypt
Det nye riket betegner en epoke i oldtidens egyptiske historie.
Amarnabrevene og Det nye rike i Egypt · Det nye rike i Egypt og Hurritter ·
Hettittene
Kart over Det hettittiske storriket da det var på høyden av sin makt c. 1290 f.Kr. Gravering av Suppiluliuma II, den siste kjente kongen av hetittene Hettittene var et oldtidsfolk som snakket hettittisk, et språk fra den anatoliske gruppen av de indoeuropeiske språkene.
Amarnabrevene og Hettittene · Hettittene og Hurritter ·
Kanaan
Ifølge Toraen var Kanaan et rikt og fruktbart land som «fløt av melk og honning» slik det er framstilt i «Kanaans druer» av James Jacques Joseph Tissot, ca. 1896-1902. Kanaan (fønikisk: 𐤊𐤍𐤏𐤍; hebraisk: – Kĕnáʿan, i pausa – Kĕnā́ʿan; gresk: – Khanáan) er et gammelt navn på landet vest for elven Jordan, senere stort sett det samme som landområdet som i dag utgjør Israel, Libanon, Palestina foruten tilgrensende kystområder og deler av Jordan, Syria og nordøstlige Egypt.
Amarnabrevene og Kanaan · Hurritter og Kanaan ·
Kileskrift
Kileskriftens utvikling - fra tegning av et hode til et tegn skrevet i kileskrift. Gammelpersisk kileskrift, innledningen til Behistuninnskriftene. Kileskrift er ett av verdens eldste skriftsystemer, med opphav i Sumer.
Amarnabrevene og Kileskrift · Hurritter og Kileskrift ·
Mesopotamia
Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) sikter til landområdet mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.
Amarnabrevene og Mesopotamia · Hurritter og Mesopotamia ·
Midtøsten
miniatyr Midtøsten består av landene omkring den østlige del av Middelhavet og østenfor, samt landene ved Den persiske bukt.
Amarnabrevene og Midtøsten · Hurritter og Midtøsten ·
Mitanni
Kart over Levanten ca 1400 f.Kr. som viser kongeriket Mitanni ved dets største utbredelse. Mitanni (transkribert fra hettittisk kileskrift: Mi-ta-an-ni) eller Hanigalbat (assyrisk: Hanigalbat eller Khanigalbat, transkribert fra kileskrift Ḫa-ni-gal-bat) var en hurrittisktalende stat i nordlige Syria og sørøstlige Anatolia i tiden 1500–1300 f.Kr.
Amarnabrevene og Mitanni · Hurritter og Mitanni ·
Syria
Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.
Amarnabrevene og Syria · Hurritter og Syria ·
Ugarit
De utgravde ruinene etter kongeplasset i oldtidsbyen Ugarit i Syria. Utgravde ruiner ved Ras Shamra. Ugarit var en oldtidsby som befant seg på det nåværende stedet Ras Shamra i Syria.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Amarnabrevene og Hurritter
- Det de har til felles Amarnabrevene og Hurritter
- Likheter mellom Amarnabrevene og Hurritter
Sammenligning mellom Amarnabrevene og Hurritter
Amarnabrevene har 81 relasjoner, mens Hurritter har 96. Som de har til felles 13, er den Jaccard indeksen 7.34% = 13 / (81 + 96).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Amarnabrevene og Hurritter. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
