Likheter mellom Amos’ bok og Kongebøkene
Amos’ bok og Kongebøkene har 9 ting til felles (i Unionpedia): Den hebraiske bibelen, Det gamle testamentet, Hebraisk, Jødedom, Kong David, Kongebøkene, Kongedømmet Israel (Samaria), Kongedømmet Judea, Samuelsbøkene.
Den hebraiske bibelen
Manuskript fra Den hebraiske bibelen med Targum, fra 1000-tallet. Den hebraiske bibelen er en fellesbetegnelse på de bøkene i Bibelen som opprinnelig ble skrevet nesten i sin helhet på klassisk hebraisk (noen deler av Daniels bok og Esras bok er skrevet på arameisk), og på ukontroversielle kanoner.
Amos’ bok og Den hebraiske bibelen · Den hebraiske bibelen og Kongebøkene ·
Det gamle testamentet
Det gamle testamentet, forkortet GT, på latin Vetus Testamentum («Den gamle pakt»), er første del av kristendommens kanoniserte skrifter i Bibelen, og i hovedsak identisk med jødedommens hellige skrift.
Amos’ bok og Det gamle testamentet · Det gamle testamentet og Kongebøkene ·
Hebraisk
Hebraisk (, ‘ivrit) er et semittisk språk i den afro-asiatiske språkfamilien.
Amos’ bok og Hebraisk · Hebraisk og Kongebøkene ·
Jødedom
Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.
Amos’ bok og Jødedom · Jødedom og Kongebøkene ·
Kong David
David (hebraisk: – Dāwiḏ eller – Dāwîḏ, «elsket»/«onkel»; gresk: – Dauíd; arabisk: دَاوُود – Dāwūd) var den andre kongen av det forente kongedømme Israel i henhold til Bibelen.
Amos’ bok og Kong David · Kong David og Kongebøkene ·
Kongebøkene
Jerusalems ødeleggelse 586 f.Kr., akvarell av James Tissot. Kongebøkene (hebraisk: – Mĕlāḵîm, «Konger») er den ellevte og tolvte bok, henholdsvis Første Kongebok og Andre Kongebok, men var opprinnelig en bok i Den hebraiske Bibelen (jødiske Tanakh) og den kristne Bibelens gamle testamente.
Amos’ bok og Kongebøkene · Kongebøkene og Kongebøkene ·
Kongedømmet Israel (Samaria)
Kongedømmene Israel (blått) og Judea (oransje). Kongeriket Israel (hebraisk: מַמְלֶכֶת יִשְׂרָאֵל, Mamlekhet Yisra'el) var i henhold til Bibelen en av etterfølgerstatene til Det forente kongedømme Israel (som også ble kalt for «kongeriket Israel»).
Amos’ bok og Kongedømmet Israel (Samaria) · Kongebøkene og Kongedømmet Israel (Samaria) ·
Kongedømmet Judea
Nabatu-stammer Kongedømmet Judea (hebraisk מַלְכוּת יְהוּדָה, Malḫut Yəhuda eller Malḵûṯ Yəhûḏāh) (ca. 930–586 f.Kr.) var i jernalderen et kongerike i sør i Midtøsten.
Amos’ bok og Kongedømmet Judea · Kongebøkene og Kongedømmet Judea ·
Samuelsbøkene
Samuel salver David av Israel til konge. Fra ''Ingeborg-psalteret'', ca. 1200 Samuelsbøkene (hebraisk: – Šĕmûʾēl, «Samuel») er del av Den hebraiske Bibelen (den jødiske Tanakh) og det kristne Det gamle testamentet.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Amos’ bok og Kongebøkene
- Det de har til felles Amos’ bok og Kongebøkene
- Likheter mellom Amos’ bok og Kongebøkene
Sammenligning mellom Amos’ bok og Kongebøkene
Amos’ bok har 57 relasjoner, mens Kongebøkene har 27. Som de har til felles 9, er den Jaccard indeksen 10.71% = 9 / (57 + 27).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Amos’ bok og Kongebøkene. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: