Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Andre verdenskrig og Marsjen mot Roma

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Andre verdenskrig og Marsjen mot Roma

Andre verdenskrig vs. Marsjen mot Roma

Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945. Benito Mussolini (med ordensbånd), leder for det italienske fascistpartiet Partito Nazionale Fascista, sammen med Cesare Maria De Vecchi og Michele Bianchi foran partiets militært organiserte «svartskjorter» (''camicie nere''), angivelig under statskuppet i oktober 1922. Svartskjortene kan da ha hatt rundt formatnum:200000 medlemmer, hvorav inntil formatnum:26000 deltok i «marsjen mot Roma». Mussolini deltok imidlertid ikke selv, men kom med tog fra Milano 30. oktober og tiltrådte som statsminister dagen etter.https://radio.nrk.no/podkast/studio_2/l_985492a5-bf70-44b2-9492-a5bf7024b2a4 NRK Studio 2 27. oktober 2022 der historiker Elisabetta Cassina Wolff forteller om «Marsjen mot Roma» Marsjen på vei mot Roma. Ifølge partipropagandaen kom fascistene til Roma 28. oktober 1922 etter to dagers marsj, men i virkeligheten tok prosessen lenger tid. Marsjen mot Roma (italiensk: Marcia su Roma) var navnet de italienske fascistene ga statskuppet der Benito Mussolini kom til makten i Italia 21.-31.

Likheter mellom Andre verdenskrig og Marsjen mot Roma

Andre verdenskrig og Marsjen mot Roma har 13 ting til felles (i Unionpedia): Adolf Hitler, Benito Mussolini, Den andre italiensk-abessinske krig, Den spanske borgerkrig, Ententemaktene, Fascisme, Første verdenskrig, Italias historie (1922–1945), Italiensk Øst-Afrika, Mellomkrigstiden, Nasjonalsosialisme, NSDAP, Statskupp.

Adolf Hitler

Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.

Adolf Hitler og Andre verdenskrig · Adolf Hitler og Marsjen mot Roma · Se mer »

Benito Mussolini

Benito Amilcare Andrea Mussolini (født 29. juli 1883 i Dovia di Predappio i provinsen Forlì i regionen Emilia-Romagna i Italia, død 28. april 1945 Giulino di Mezzegra i provinsen Como i Lombardia) var Italias statsminister og det italienske fascistpartiet Partito Nazionale Fascistas leder («il Duce», «leder» eller «fører») fra slutten av 1922 frem til 8.

Andre verdenskrig og Benito Mussolini · Benito Mussolini og Marsjen mot Roma · Se mer »

Den andre italiensk-abessinske krig

Den andre italiensk-abessinske krig (også kjent som den italiensk-etiopiske krig) ble utkjempet mellom Kongeriket Italia og Keiserriket Etiopia mellom 3. oktober 1935 og 7. mai 1936.

Andre verdenskrig og Den andre italiensk-abessinske krig · Den andre italiensk-abessinske krig og Marsjen mot Roma · Se mer »

Den spanske borgerkrig

Den spanske borgerkrig ble utkjempet mellom 1936 og 1939 i Spania mellom spanske nasjonalister (høyresiden) og republikanere (venstresiden), og endte med nasjonalistisk seier.

Andre verdenskrig og Den spanske borgerkrig · Den spanske borgerkrig og Marsjen mot Roma · Se mer »

Ententemaktene

Ententemaktene er en betegnelse på de landene som kjempet mot sentralmaktene under første verdenskrig.

Andre verdenskrig og Ententemaktene · Ententemaktene og Marsjen mot Roma · Se mer »

Fascisme

Fascisme er et samlebegrep for autoritære politiske ideologier som legger sterk vekt på nasjonens betydning og enhet som bygger på et førerbasert og diktatorisk styre innad og en irredentistisk eller direkte imperialistisk utenrikspolitisk holdning.

Andre verdenskrig og Fascisme · Fascisme og Marsjen mot Roma · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Andre verdenskrig og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Marsjen mot Roma · Se mer »

Italias historie (1922–1945)

I perioden fra 1922 – 1945 i Italias historie var Italia ledet av Benito Mussolini og hans fascismebevegelse.

Andre verdenskrig og Italias historie (1922–1945) · Italias historie (1922–1945) og Marsjen mot Roma · Se mer »

Italiensk Øst-Afrika

Kart over Italiensk Øst-Afrika, med provinser og provinshovedsteder Italiensk Øst-Afrika, italiensk: Africa Orientale Italiana, AOI, var en kortvarig italiensk besittelse på Afrikas horn, som besto av Etiopia, som Italia okkuperte ved Den andre italiensk-abyssinske krig oktober 1935-mai 1936; samt de italienske koloniene Italiensk Somaliland og Eritrea.

Andre verdenskrig og Italiensk Øst-Afrika · Italiensk Øst-Afrika og Marsjen mot Roma · Se mer »

Mellomkrigstiden

Europa med land og grenser, mellom 1929 og 1938 Mellomkrigstiden er i den vestlige verden forstått som perioden mellom slutten av første verdenskrig i 1918 og begynnelsen av andre verdenskrig i 1939, mer spesifikt mellom den 11. november 1918 (våpenstillstanden i Compiègneskogen) og 1. september 1939 (det tyske Polen-felttoget).

Andre verdenskrig og Mellomkrigstiden · Marsjen mot Roma og Mellomkrigstiden · Se mer »

Nasjonalsosialisme

Nasjonalsosialisme (nazisme) (av tysk Nationalsozialismus, kortform Nazismus, ofte brukt nedsettende), er en politisk ideologi eller verdensanskuelse.

Andre verdenskrig og Nasjonalsosialisme · Marsjen mot Roma og Nasjonalsosialisme · Se mer »

NSDAP

Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP, tysk for «Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti»), ofte uformelt kjent som Nazipartiet og Nazistpartiet av meningsmotstandere, var det nasjonalsosialistiske partiet som regjerte i Tyskland mellom 1933 og 1945.

Andre verdenskrig og NSDAP · Marsjen mot Roma og NSDAP · Se mer »

Statskupp

Et statskupp (fra fransk coup d'état) er en rask, forfatningsstridig maktovertakelse av en stat, vanligvis utført av en liten gruppe personer som kun erstatter de øverste politiske lederne.

Andre verdenskrig og Statskupp · Marsjen mot Roma og Statskupp · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Andre verdenskrig og Marsjen mot Roma

Andre verdenskrig har 541 relasjoner, mens Marsjen mot Roma har 35. Som de har til felles 13, er den Jaccard indeksen 2.26% = 13 / (541 + 35).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Andre verdenskrig og Marsjen mot Roma. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »