Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Anschluss og Tysklands historie (1933–1945)
Anschluss og Tysklands historie (1933–1945) har 51 ting til felles (i Unionpedia): Adolf Hitler, Aksemaktene, Andre verdenskrig, Antisemittisme, Arthur Seyss-Inquart, Østerrike, Østerriksk nasjonalsosialisme, Böhmen-Mähren, Benito Mussolini, Berchtesgaden, Dachau konsentrasjonsleir, De allierte (andre verdenskrig), Det tysk-romerske rike, Det tyske keiserrike, Etiopia, Ettpartistat, Fascisme, Første verdenskrig, Folkeforbundet, Frankfurtparlamentet, Heinrich Himmler, Hermann Göring, Hitlerhilsen, Invasjonen av Polen, Jøder, Joachim von Ribbentrop, Kurt Schuschnigg, Lebensraum, Machtergreifung, Mähren, ..., Münchenavtalen, Minister, Nasjonal selvråderett, Nürnbergprosessen, Neville Chamberlain, Ostmark, Reinhard Heydrich, Store norske leksikon, Sturmabteilung, Sudetenland, Tsjekkoslovakia, Tyskland, Ultimatum, Versaillestraktaten, Vest-Tyskland, Wehrmacht, Winston Churchill, 10. april, 12. mars, 15. mars, 28. september. Utvid indeks (21 mer) »
Adolf Hitler
Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.
Adolf Hitler og Anschluss · Adolf Hitler og Tysklands historie (1933–1945) ·
Aksemaktene
Aksemaktene (tysk: Achsenmächte; japansk: 枢軸国 Sūjikukoku; italiensk: Potenze dell'Asse) betegner de nasjoner som drev krig i den andre verdenskrig mot de allierte styrkene.
Aksemaktene og Anschluss · Aksemaktene og Tysklands historie (1933–1945) ·
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Andre verdenskrig og Anschluss · Andre verdenskrig og Tysklands historie (1933–1945) ·
Antisemittisme
det nasjonalsosialistiske Tyskland og tyskokkuperte områder under andre verdenskrig. Slike jødestjerner har siden blitt et av 1900-tallets mest kjente symboler på antisemittisme. Antisemittisme er fordommer mot, hat mot, eller diskriminering av jøder som en etnisk eller religiøs folkegruppe.
Anschluss og Antisemittisme · Antisemittisme og Tysklands historie (1933–1945) ·
Arthur Seyss-Inquart
Arthur Seyss-Inquart (født 22. juli 1892 i Stannern (i dag Stonařov), Mähren som da var del av Østerrike-Ungarn, henrettet 16. oktober 1946 i Nürnberg i Tyskland) var en østerriksk-tysk nasjonalsosialistisk politiker og jurist.
Anschluss og Arthur Seyss-Inquart · Arthur Seyss-Inquart og Tysklands historie (1933–1945) ·
Østerrike
Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.
Østerrike og Anschluss · Østerrike og Tysklands historie (1933–1945) ·
Østerriksk nasjonalsosialisme
Østerriksk nasjonalsosialisme var en pan-germansk bevegelse i Østerrike som ble utformet i begynnelsen av 1900-tallet.
Østerriksk nasjonalsosialisme og Anschluss · Østerriksk nasjonalsosialisme og Tysklands historie (1933–1945) ·
Böhmen-Mähren
Riksprotektoratet Böhmen-Mähren var det protektorat Tyskland etablerte i Böhmen, Mähren, bortsett fra Sudetenland, og det tidligere Østerriksk Schlesien i det som frem til slutten av første verdenskrig hadde vært en del av Østerrike, frem til 1939 var del av Tsjekkoslovakia og i dag utgjør mesteparten av Tsjekkia.
Anschluss og Böhmen-Mähren · Böhmen-Mähren og Tysklands historie (1933–1945) ·
Benito Mussolini
Benito Amilcare Andrea Mussolini (født 29. juli 1883 i Dovia di Predappio i provinsen Forlì i regionen Emilia-Romagna i Italia, død 28. april 1945 Giulino di Mezzegra i provinsen Como i Lombardia) var Italias statsminister og det italienske fascistpartiet Partito Nazionale Fascistas leder («il Duce», «leder» eller «fører») fra slutten av 1922 frem til 8.
Anschluss og Benito Mussolini · Benito Mussolini og Tysklands historie (1933–1945) ·
Berchtesgaden
Berchtesgaden er en by i den tyske delstaten Bayern, i det sydlige Tyskland.
Anschluss og Berchtesgaden · Berchtesgaden og Tysklands historie (1933–1945) ·
Dachau konsentrasjonsleir
Fanger på straffarbeid i 1938 ''Reichsführer-SS'' Heinrich Himmler på inspeksjon i 1936 (propagandafoto). Fangenes brakker, fotografert ved frigjøringen av amerikanske soldater i 1945 Dachau konsentrasjonsleir (på tysk: KZ Dachau eller Konzentrationslager Dachau) ved byen Dachau nord for München var den første konsentrasjonsleiren i det nazistiske Tyskland.
Anschluss og Dachau konsentrasjonsleir · Dachau konsentrasjonsleir og Tysklands historie (1933–1945) ·
De allierte (andre verdenskrig)
Teherankonferansen i 1943 Mørk grønn er allierte land før angrepet på Pearl Harbor, lys grønn er allierte land etter Pearl Harbor, blå er aksemaktene og land de okkuperte og franske kolonier De allierte er en betegnelse for alle de landene som kjempet mot aksemaktene under den andre verdenskrig.
Anschluss og De allierte (andre verdenskrig) · De allierte (andre verdenskrig) og Tysklands historie (1933–1945) ·
Det tysk-romerske rike
Det tysk-romerske rike (formelt Det hellige romerske rike, senere Det hellige romerske rike av den tyske nasjon; latin Sacrum Imperium Romanum Nationis Germanicae, tysk Heiliges Römisches Reich, ofte forkortet HRR), var riket og statsdannelsen som oppsto som en følge av at det karolingiske Øst-Frankerriket ble dannet gjennom traktaten i Verdun i 843.
Anschluss og Det tysk-romerske rike · Det tysk-romerske rike og Tysklands historie (1933–1945) ·
Det tyske keiserrike
Det tyske keiserrike (tysk: Deutsches Kaiserreich, offisielt Deutsches Reich), også kalt Det tyske rike, Det annet rike, eller det keiserlige Tyskland, er en historisk tysk stat.
Anschluss og Det tyske keiserrike · Det tyske keiserrike og Tysklands historie (1933–1945) ·
Etiopia
Etiopia (amharisk: ኢትዮጵያ, ʾĪtyōṗṗyā), offisielt Den føderale demokratiske republikk(en) Etiopia (amharisk: ye-Ītyōṗṗyā Fēdēralāwī Dīmōkrāsīyāwī Rīpeblīk), er en føderal republikk på Afrikas horn, nordøst i Afrika.
Anschluss og Etiopia · Etiopia og Tysklands historie (1933–1945) ·
Ettpartistat
Oversikt over de ulike styreformene i verden i dag. Land som er merket med brun er ettpartistater. Klikk på bildet for å få forklaring på de andre fargene. En ettpartistat er en stat hvor det er ett parti som har makten og alle de politiske lederne tilhører dette partiet.
Anschluss og Ettpartistat · Ettpartistat og Tysklands historie (1933–1945) ·
Fascisme
Fascisme er et samlebegrep for autoritære politiske ideologier som legger sterk vekt på nasjonens betydning og enhet som bygger på et førerbasert og diktatorisk styre innad og en irredentistisk eller direkte imperialistisk utenrikspolitisk holdning.
Anschluss og Fascisme · Fascisme og Tysklands historie (1933–1945) ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Anschluss og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Tysklands historie (1933–1945) ·
Folkeforbundet
USAs president Woodrow Wilson blir regnet som Folkeforbundets opphavsmann Palais des Nations i Genève var Folkeforbundets hovedkontor Høykommissær for flyktninger Fridtjof Nansen ble tildelt Nobels fredspris for sitt humanitære hjelpearbeid med krigsfanger, flyktninger og sultende i Russland. Folkeforbundet, også kjent som Nasjonenes Forbund, var en internasjonal organisasjon som ble grunnlagt 10.
Anschluss og Folkeforbundet · Folkeforbundet og Tysklands historie (1933–1945) ·
Frankfurtparlamentet
«Germania» i bakgrunnen Frankfurtparlamentet (tysk Frankfurter Nationalversammlung) er navnet på parlamentet som var samlet i Tyskland i forbindelse med revolusjonene i 1848.
Anschluss og Frankfurtparlamentet · Frankfurtparlamentet og Tysklands historie (1933–1945) ·
Heinrich Himmler
Heinrich Luitpold Himmler (født 7. oktober 1900 i München i Tyskland, død 23. mai 1945 i Lüneburg) var en tysk nazist og en av de aller mektigste personene i det tredje riket (Tyskland 1933–1945).
Anschluss og Heinrich Himmler · Heinrich Himmler og Tysklands historie (1933–1945) ·
Hermann Göring
Hermann Wilhelm Göring (født 12. januar 1893 i Rosenheim i Tyskland, død 15. oktober 1946 i Nürnberg) var en tysk nazist, SA-general og militær leder under andre verdenskrig.
Anschluss og Hermann Göring · Hermann Göring og Tysklands historie (1933–1945) ·
Hitlerhilsen
Deutsches Bundesarchiv Hitlerhilsen (etter tysk Hitlergruß), kalt tysk hilsen (Deutscher Gruß) i nazistisk språkbruk, også omtalt som nazihilsen, Heil Hitler-hilsen og liknende, er en nazistisk hilsen utført med utstrakt høyrearm og ordene Sieg Heil! («Seier, vær hilset!») eller Heil Hitler!.
Anschluss og Hitlerhilsen · Hitlerhilsen og Tysklands historie (1933–1945) ·
Invasjonen av Polen
Invasjonen av Polen var den Det nasjonalsosialistiske Tysklands og Sovjetunionens invasjonen av Polen i 1939, startskuddet til andre verdenskrig i Europa.
Anschluss og Invasjonen av Polen · Invasjonen av Polen og Tysklands historie (1933–1945) ·
Jøder
Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.
Anschluss og Jøder · Jøder og Tysklands historie (1933–1945) ·
Joachim von Ribbentrop
Ulrich Friedrich Wilhelm Joachim von Ribbentrop (født 30. april 1893 i Wesel i Tyskland, henrettet 16. oktober 1946 i Nürnberg) var utenriksminister i Nazi-Tyskland fra 1938 til 1945.
Anschluss og Joachim von Ribbentrop · Joachim von Ribbentrop og Tysklands historie (1933–1945) ·
Kurt Schuschnigg
Kurt Alois Josef Johann Edler von Schuschnigg, (født 14. desember 1897 i Reiff am Gartsee i daværende Østerrike-Ungarn, død 18. november 1977 i Mutters ved Innsbruck) var en østerriksk politiker.
Anschluss og Kurt Schuschnigg · Kurt Schuschnigg og Tysklands historie (1933–1945) ·
Lebensraum
Lebensraum er et tysk ord som betyr «livsrom» eller «leveområde».
Anschluss og Lebensraum · Lebensraum og Tysklands historie (1933–1945) ·
Machtergreifung
Bundesarchiv Bundesarchiv Die Machtergreifung («makttakingen, maktbeslaget»), også mer korrekt kalt Machtübernahme («maktovertakelse») eller Machtübergabe («maktoverlevering»), er en tysk betegnelse for den politiske prosessen i Tyskland i de første månedene av 1933 som endte med nasjonalsosialistenes fulle politiske kontroll over landet.
Anschluss og Machtergreifung · Machtergreifung og Tysklands historie (1933–1945) ·
Mähren
Tsjekkiske land og nåværende administrative regioner Mähren, eller Morava (tsjekkisk: Morava, latin: Moravia), er en historisk region i Sentral-Europa.
Anschluss og Mähren · Mähren og Tysklands historie (1933–1945) ·
Münchenavtalen
Münchenavtalen (på tysk: Münchener Abkommen, på tsjekkisk: Mnichovská dohoda, på slovakisk: Mníchovská dohoda, på fransk: Accords de Munich, på engelsk: Munich Agreement) var en traktat mellom Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Italia, som ble undertegnet natten til 30. september 1938 (men datert 29. september) i forbindelse med Münchenkonferansen.
Anschluss og Münchenavtalen · Münchenavtalen og Tysklands historie (1933–1945) ·
Minister
Minister er en tittel som brukes på medlemmer av en regjering, og diplomater med rang under ambassadør (se Minister (diplomati)).
Anschluss og Minister · Minister og Tysklands historie (1933–1945) ·
Nasjonal selvråderett
Demonstrasjon i den spanske byen Barcelona for et selvstendig Catalonia Nasjonal selvråderett er et begrep som betegner ulike nasjoners rett til å bestemme over sine egne anliggender.
Anschluss og Nasjonal selvråderett · Nasjonal selvråderett og Tysklands historie (1933–1945) ·
Nürnbergprosessen
Nürnbergprosessen var rettssakene mot de ledende tyske nasjonalsosialistene etter andre verdenskrig.
Anschluss og Nürnbergprosessen · Nürnbergprosessen og Tysklands historie (1933–1945) ·
Neville Chamberlain
Arthur Neville Chamberlain (født 18. mars 1869, død 9. november 1940) var en britisk politiker (Det konservative parti) og Storbritannias statsminister fra 1937 til 1940.
Anschluss og Neville Chamberlain · Neville Chamberlain og Tysklands historie (1933–1945) ·
Ostmark
Ostmark (uttales «åst-mark») var en av de tidligste betegnelsene på det senere hertugdømmet Østerrike.
Anschluss og Ostmark · Ostmark og Tysklands historie (1933–1945) ·
Reinhard Heydrich
Reinhard Tristan Eugen Heydrich (1904–1942)Newton, M. (2014).
Anschluss og Reinhard Heydrich · Reinhard Heydrich og Tysklands historie (1933–1945) ·
Store norske leksikon
Store norske leksikon (forkortet SNL) er et nettbasert leksikon som utgis av Foreningen Store norske leksikon.
Anschluss og Store norske leksikon · Store norske leksikon og Tysklands historie (1933–1945) ·
Sturmabteilung
Sturmabteilung, forkortet SA (i flertall Sturmabteilungen, tysk for «stormavdeling»), var det tyske, nasjonalsosialistiske (nazistiske) partiet NSDAPs paramilitære underorganisasjon for partiets uniformerte «gatetropper».
Anschluss og Sturmabteilung · Sturmabteilung og Tysklands historie (1933–1945) ·
Sudetenland
Den etniske fordelingen i Østerrike-Ungarn i 1911, fra ''The Historical Atlas'', av William R. Shepherd, 1911 Provins Sudetenland Provins Deutschböhmen ''vist innenfor Deutschösterreich'' Reichsgau Sudetenland Sudetenland (eller Sudetland, Sudeterland) (tysk Sudetenland, tsjekkisk og slovakisk: Sudety, polsk Kraj Sudetów) er et historisk navn på en region i vestre og nordlige Böhmen og nordlige Mähren.
Anschluss og Sudetenland · Sudetenland og Tysklands historie (1933–1945) ·
Tsjekkoslovakia
Tsjekkoslovakia var en stat i Europa som eksisterte i to perioder; fra 1918 til 1939 og fra 1945 til 1992. Tsjekkoslovakia ble dannet i oktober 1918. Republikken ble dannet av de tidligere østerrikske landskapene Böhmen og Mähren som utgjorde de tsjekkiske kronlandene og det tidligere ungarske landskapet Slovakia. Landet hadde flere store folkegrupper, hvor tsjekkere, etniske tyskere, slovaker, rutenere og etniske ungarere (madjarer) var de største, i tillegg jøder. Like før andre verdenskrig ble landet delt og okkupert: landskapene Böhmen og Mähren ble gjort til et tysk protektorat, mens Slovakia ble en egen stat under tysk innflytelse. I 1945 kom eksilregjeringen under Edvard Beneš tilbake og Tsjekkoslovakia ble gjenopprettet. Nær tre millioner etniske tyskere og etniske ungarere ble i den første etterkrigstiden fordrevet fra landet med alliert godkjennelse. Omkring 75 % av de døde under krigen var jøder drept i holocaust. Etter andre verdenskrig havnet landet i den sovjetiske innflytelsessfæren, og ble fra 1948 et kommunistisk diktatur og en del av østblokken som fulgte en strengt stalinistisk politikk. Landet ble medlem av Warszawapakten i 1955. Fra 1960 var landets offisielle navn Den tsjekkoslovakiske sosialistiske republikk (Československá socialistická republika, ČSR), en navneendring som ble presentert som «sosialismens endelige seier» av kommunistregimet, og mange av statssymbolene ble også endret. I 1968 ble Tsjekkoslovakia invadert av Sovjetunionen og landets øvrige vasallstater Bulgaria, Øst-Tyskland, Ungarn og Polen for å stanse politiske reformer. Etter fløyelsrevolusjonen og kommunismens fall ble Tsjekkoslovakia oppløst, og ble til Tsjekkia og Slovakia. Hovedstaden i Tsjekkoslovakia var Praha, og myntenheten var tsjekkoslovakisk koruna. I 1990 var 70 % av befolkningen katolikker og 20 % protestanter. Etnisk ble 63 % kategorisert som tsjekkere, 31 % som slovaker og 4 % som ungarere (madjarer), mens øvrig besto av etniske polske, tyske, ukrainske og sigøynere.
Anschluss og Tsjekkoslovakia · Tsjekkoslovakia og Tysklands historie (1933–1945) ·
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Anschluss og Tyskland · Tyskland og Tysklands historie (1933–1945) ·
Ultimatum
Et ultimatum (latin) er en siste erklæring eller ugjenkallelig krav som stilles på diplomatisk vei til en annen stat, og som i regelen følges av krig, hvis det ikke oppfylles.
Anschluss og Ultimatum · Tysklands historie (1933–1945) og Ultimatum ·
Versaillestraktaten
Undertegningen av Versaillestraktaten i Paris Versaillestraktaten var én av fem generelle avtaler som avsluttet den første verdenskrigen.
Anschluss og Versaillestraktaten · Tysklands historie (1933–1945) og Versaillestraktaten ·
Vest-Tyskland
Vest-Tyskland var en uformell betegnelse som ble brukt om Forbundsrepublikken Tyskland under den kalde krigen fra 1949 til 1990.
Anschluss og Vest-Tyskland · Tysklands historie (1933–1945) og Vest-Tyskland ·
Wehrmacht
Wehrmacht eller mer formelt Deutsche Wehrmacht (tysk for «vernemakten» eller «forsvaret») var navnet på Tysklands regulære militære forsvar fra 1935 til 1945, det vil si gjennom det meste av perioden med nasjonalsosialistisk styre.
Anschluss og Wehrmacht · Tysklands historie (1933–1945) og Wehrmacht ·
Winston Churchill
Winston Leonard Spencer Churchill (født 30. november 1874 i Blenheim Palace i Oxfordshire, død 24. januar 1965 i Kensington i London) var en britisk konservativ politiker, offiser og forfatter med aristokratisk familiebakgrunn, mest kjent som statsminister i Storbritannia under andre verdenskrig.
Anschluss og Winston Churchill · Tysklands historie (1933–1945) og Winston Churchill ·
10. april
10.
10. april og Anschluss · 10. april og Tysklands historie (1933–1945) ·
12. mars
12.
12. mars og Anschluss · 12. mars og Tysklands historie (1933–1945) ·
15. mars
15.
15. mars og Anschluss · 15. mars og Tysklands historie (1933–1945) ·
28. september
28.
28. september og Anschluss · 28. september og Tysklands historie (1933–1945) ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Anschluss og Tysklands historie (1933–1945)
- Det de har til felles Anschluss og Tysklands historie (1933–1945)
- Likheter mellom Anschluss og Tysklands historie (1933–1945)
Sammenligning mellom Anschluss og Tysklands historie (1933–1945)
Anschluss har 137 relasjoner, mens Tysklands historie (1933–1945) har 314. Som de har til felles 51, er den Jaccard indeksen 11.31% = 51 / (137 + 314).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Anschluss og Tysklands historie (1933–1945). For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
