Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Antisemittisme og Tysklands historie (1933–1945)
Antisemittisme og Tysklands historie (1933–1945) har 29 ting til felles (i Unionpedia): Adolf Hitler, Andre verdenskrig, Auschwitz, Łódź, Berlin, Buchenwald, Første verdenskrig, Hamburg, Heinrich Himmler, Holocaust, Holocaust i Litauen, Invasjonen av Polen, Jødedom, Jøder, Kyiv, Mellomkrigstiden, Molotov–Ribbentrop-pakten, Nasjonalsosialisme, Nürnberg, NSDAP, Operasjon Barbarossa, Schutzstaffel, Sturmabteilung, Tysk, Unntakstilstand, USA, Versaillestraktaten, Warszawagettoen, Winston Churchill.
Adolf Hitler
Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.
Adolf Hitler og Antisemittisme · Adolf Hitler og Tysklands historie (1933–1945) ·
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Andre verdenskrig og Antisemittisme · Andre verdenskrig og Tysklands historie (1933–1945) ·
Auschwitz
utryddelsesleirer i Oświęcim i Polen under andre verdenskrig. Bildet er tatt i 2002 og viser inngangen til hovedleiren Auschwitz II (Birkenau). Togtransporten av fanger gikk fram til hovedporten, gjennom huset under tårnet og rett inn på området hvor fangene ble jaget ut av vognene. sitat.
Antisemittisme og Auschwitz · Auschwitz og Tysklands historie (1933–1945) ·
Łódź
alt.
Antisemittisme og Łódź · Tysklands historie (1933–1945) og Łódź ·
Berlin
Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater.
Antisemittisme og Berlin · Berlin og Tysklands historie (1933–1945) ·
Buchenwald
ungarske jøden Elie Wiesel, som seinere ble politisk aktivist og forfatter, ligger i den andre rekka som nummer sju fra venstre. Buchenwald var en konsentrasjonsleir som ble opprettet i Ettersberg nær Etterburg ved Weimar, Thüringen, Tyskland, i juli 1937.
Antisemittisme og Buchenwald · Buchenwald og Tysklands historie (1933–1945) ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Antisemittisme og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Tysklands historie (1933–1945) ·
Hamburg
Hamburg omkring 1900 Wolfgang Meinhart Magnus Manske Speicherstadt Dammtor stasjon rådhuset og St. Michaelis, sett fra Aussenalster. St. Nikolaikirche på bildet er som hovedkirke erstattet av St. Nikolaikirken i Hamburg-Harvestehude. Wolfgang Meinhart Hamburg 1800 Hamburg, offisielt Freie und Hansestadt Hamburg (dansk: Hamborg) er Tysklands nest største by og samtidig en av landets delstater.
Antisemittisme og Hamburg · Hamburg og Tysklands historie (1933–1945) ·
Heinrich Himmler
Heinrich Luitpold Himmler (født 7. oktober 1900 i München i Tyskland, død 23. mai 1945 i Lüneburg) var en tysk nazist og en av de aller mektigste personene i det tredje riket (Tyskland 1933–1945).
Antisemittisme og Heinrich Himmler · Heinrich Himmler og Tysklands historie (1933–1945) ·
Holocaust
Holocaust (gresk for fullstendig brent, brukt om brennoffer), også kjent som ha-shoah (hebraisk, tilintetgjørelse) (jiddisk, halokaust, eller mer korrekt, khurbn) og porajmos eller samudaripen på romani, var det statsledede folkemord av jøder, i Europa og Nord-Afrika som det nasjonalsosialistiske Tyskland gjennomførte fra 1941 til 1945.
Antisemittisme og Holocaust · Holocaust og Tysklands historie (1933–1945) ·
Holocaust i Litauen
Fra Franz Walter Stahleckers rapport til Heydrich om Einsatzgruppe As gjennomførte jødehenrettelser («durchgeführte Judenexekutionen») fra 16. oktober 1941 til 31. januar 1942. For Litauen er formatnum:136421 drepte jøder angitt, mens Kaunas (tysk: Kauen) getto hadde formatnum:15000 internerte. Holocaust i Litauen var utryddelsen av jøder i Litauen under andre verdenskrig.
Antisemittisme og Holocaust i Litauen · Holocaust i Litauen og Tysklands historie (1933–1945) ·
Invasjonen av Polen
Invasjonen av Polen var den Det nasjonalsosialistiske Tysklands og Sovjetunionens invasjonen av Polen i 1939, startskuddet til andre verdenskrig i Europa.
Antisemittisme og Invasjonen av Polen · Invasjonen av Polen og Tysklands historie (1933–1945) ·
Jødedom
Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.
Antisemittisme og Jødedom · Jødedom og Tysklands historie (1933–1945) ·
Jøder
Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.
Antisemittisme og Jøder · Jøder og Tysklands historie (1933–1945) ·
Kyiv
Dnipro, byens kastanjetrær, katedralene og innbyggernes kjærlighet.https://fedoriv.com/work/kyiv-logo/ Om Kyiv-logoen Kyiv (eller Kiev) er hovedstaden og den største byen i Ukraina, samt administrasjonssentrum i Kyiv oblast.
Antisemittisme og Kyiv · Kyiv og Tysklands historie (1933–1945) ·
Mellomkrigstiden
Europa med land og grenser, mellom 1929 og 1938 Mellomkrigstiden er i den vestlige verden forstått som perioden mellom slutten av første verdenskrig i 1918 og begynnelsen av andre verdenskrig i 1939, mer spesifikt mellom den 11. november 1918 (våpenstillstanden i Compiègneskogen) og 1. september 1939 (det tyske Polen-felttoget).
Antisemittisme og Mellomkrigstiden · Mellomkrigstiden og Tysklands historie (1933–1945) ·
Molotov–Ribbentrop-pakten
Molotov–Ribbentrop-pakten, også kalt Hitler–Stalin-pakten, egentlig Den tysk-sovjetiske ikke–angrepspakten, var en ikke-angrepspakt mellom Tyskland og Sovjetunionen.
Antisemittisme og Molotov–Ribbentrop-pakten · Molotov–Ribbentrop-pakten og Tysklands historie (1933–1945) ·
Nasjonalsosialisme
Nasjonalsosialisme (nazisme) (av tysk Nationalsozialismus, kortform Nazismus, ofte brukt nedsettende), er en politisk ideologi eller verdensanskuelse.
Antisemittisme og Nasjonalsosialisme · Nasjonalsosialisme og Tysklands historie (1933–1945) ·
Nürnberg
Bymuren i Nürnberg fra middelalderen Det eldste trykte bilde av Nürnberg. Et tresnitt publisert i Hartmann Schedels Nürnbergkrøniken fra 1493. Nürnberg har historisk vært et viktig trafikk-knutepunkt i Mellom-Europa, og tangeres i dag av tre store Autobahn-forbindelser: A3, A6 og ikke minst A9, Berlin – München. Nürnberg er en by i Regierungsbezirk Mittelfranken i delstaten Bayern i Tyskland.
Antisemittisme og Nürnberg · Nürnberg og Tysklands historie (1933–1945) ·
NSDAP
Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP, tysk for «Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti»), ofte uformelt kjent som Nazipartiet og Nazistpartiet av meningsmotstandere, var det nasjonalsosialistiske partiet som regjerte i Tyskland mellom 1933 og 1945.
Antisemittisme og NSDAP · NSDAP og Tysklands historie (1933–1945) ·
Operasjon Barbarossa
Operasjon Barbarossa var den tyske invasjonen av Sovjetunionen som begynte 22. juni 1941.
Antisemittisme og Operasjon Barbarossa · Operasjon Barbarossa og Tysklands historie (1933–1945) ·
Schutzstaffel
Deutsches Bundesarchiv, Bild 146-1972-061-38 / CC-BY-SA 3.0 Schutzstaffel (tysk for «beskyttelsesavdeling» eller livvakt), forkortet SS (i blant skrevet med doble sieg-runer 14px), oppsto som en paramilitær organisasjon knyttet til det tyske nasjonalsosialistiske (nazistiske) partiet NSDAP som livvakt for lederen Adolf Hitler i 1920-årene.
Antisemittisme og Schutzstaffel · Schutzstaffel og Tysklands historie (1933–1945) ·
Sturmabteilung
Sturmabteilung, forkortet SA (i flertall Sturmabteilungen, tysk for «stormavdeling»), var det tyske, nasjonalsosialistiske (nazistiske) partiet NSDAPs paramilitære underorganisasjon for partiets uniformerte «gatetropper».
Antisemittisme og Sturmabteilung · Sturmabteilung og Tysklands historie (1933–1945) ·
Tysk
Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.
Antisemittisme og Tysk · Tysk og Tysklands historie (1933–1945) ·
Unntakstilstand
Dekret fra tyske militære myndigheter vedrørende portforbud på Jersey 1941. Alle Kanaløyene ble okkupert av Hitler-Tyskland under andre verdenskrig fra 30. juni 1940 til 1945. Unntakstilstand er en ekstraordinær krisetilstand der statsorganene blir tildelt særlige fullmakter for å kunne avverge truende eller inntrådte farer.
Antisemittisme og Unntakstilstand · Tysklands historie (1933–1945) og Unntakstilstand ·
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Antisemittisme og USA · Tysklands historie (1933–1945) og USA ·
Versaillestraktaten
Undertegningen av Versaillestraktaten i Paris Versaillestraktaten var én av fem generelle avtaler som avsluttet den første verdenskrigen.
Antisemittisme og Versaillestraktaten · Tysklands historie (1933–1945) og Versaillestraktaten ·
Warszawagettoen
(http://sharemap.org/public/Warsaw_Ghetto interaktivt kart) Monument over opprøret i Warszawagettoen i Warszawa Warszawaghettoen var den største jødiske getto i Generalguvernementet, opprettet av de tyske okkupasjonsstyrkene i Warszawa 2.
Antisemittisme og Warszawagettoen · Tysklands historie (1933–1945) og Warszawagettoen ·
Winston Churchill
Winston Leonard Spencer Churchill (født 30. november 1874 i Blenheim Palace i Oxfordshire, død 24. januar 1965 i Kensington i London) var en britisk konservativ politiker, offiser og forfatter med aristokratisk familiebakgrunn, mest kjent som statsminister i Storbritannia under andre verdenskrig.
Antisemittisme og Winston Churchill · Tysklands historie (1933–1945) og Winston Churchill ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Antisemittisme og Tysklands historie (1933–1945)
- Det de har til felles Antisemittisme og Tysklands historie (1933–1945)
- Likheter mellom Antisemittisme og Tysklands historie (1933–1945)
Sammenligning mellom Antisemittisme og Tysklands historie (1933–1945)
Antisemittisme har 320 relasjoner, mens Tysklands historie (1933–1945) har 314. Som de har til felles 29, er den Jaccard indeksen 4.57% = 29 / (320 + 314).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Antisemittisme og Tysklands historie (1933–1945). For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
