Argon og Karbondioksid

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Argon og Karbondioksid

Argon vs. Karbondioksid

Argon er et grunnstoff med kjemisk symbol Ar og atomnummer 18. Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.

Inertgass

Inertgass er en dekkgass som brukes når man ønsker at en spesiell kjemisk reaksjon ikke skal skje.

Argon og Inertgass · Inertgass og Karbondioksid · Se mer »

Jordens atmosfære

haloen som her sees fra verdensrommet, fra ''den internasjonale romstasjonen,'' i en høyde av 402 – 424 km fra bakken. Diagram av jordens atmosfære (med lagene i skala). Avstand fra overflaten til toppen av stratosfæren er i underkant av 1 % av jordens radius. CO2 var 0,043 % i 2014). Tallene gjelder for flere år (hovedsakelig 1987, med CO2 og metan fra 2009), og representerer ikke en enkelt kilde. Jordens atomsfære er sammensatt av gasser, vanligvis omtalt som luft, som omgir planeten og holdes på plass av jordens tyngdekraft.

Argon og Jordens atmosfære · Jordens atmosfære og Karbondioksid · Se mer »

Kjemisk forbindelse

Et vannmolekyl er et eksempel på en kjemisk sammensetning, det består av to deler hydrogen og en del oksygen. En kjemisk forbindelse er en ren kjemisk substans som består av to eller flere ulike kjemiske elementer som kan bli separert til enklere substanser ved kjemiske reaksjoner.

Argon og Kjemisk forbindelse · Karbondioksid og Kjemisk forbindelse · Se mer »

Mars (planet)

Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.

Argon og Mars (planet) · Karbondioksid og Mars (planet) · Se mer »

Nitrogen

Nitrogen eller tidligere kalt kvelstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol N og atomnummer 7.

Argon og Nitrogen · Karbondioksid og Nitrogen · Se mer »

Oksygen

Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.

Argon og Oksygen · Karbondioksid og Oksygen · Se mer »

Picometer

Picometer er en avledet SI-enhet for avstand.

Argon og Picometer · Karbondioksid og Picometer · Se mer »

Watt

Wattmeter. Watt er en avledet SI-enhet for effekt med symbolet W. Enheten er definert som 1 joule per sekund (1 J/s), og er altså et mål på hastigheten energi omformes med fra en form til en annen.

Argon og Watt · Karbondioksid og Watt · Se mer »