Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Armensk og Folkemordet på armenerne

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Armensk og Folkemordet på armenerne

Armensk vs. Folkemordet på armenerne

Armensk (klassisk skrivemåte: հայերէն; reformert skrivemåte: հայերէն, hajeren; IPA) er et indoeuropeisk språk som brukes av armenerne. Armenske flyktninger under beskyttelse av franske styrker. Lange lenker av armenere deporterte bevoktet av paramilitært politi i Harput vilayet. Folkemordet på armenerne (armensk: Հայոց Ցեղասպանություն, tyrkisk: Ermeni (Soy)kırımı), også kjent som den armenske deportasjonen, Armenia-massakren(e) eller det armenske holocaust, var den tvungne massedeportasjonen av osmanske armenere i det osmanske riket under det ungtyrkiske styret fra mars 1915 til januar 1917.

Likheter mellom Armensk og Folkemordet på armenerne

Armensk og Folkemordet på armenerne har 18 ting til felles (i Unionpedia): Armenere, Armenia, Det osmanske rike, Første verdenskrig, Georgia, Irak, Kaukasus, Kilikia, Konstantinopel, Libanon, Los Angeles Times, Polen, Republikken Kypros, Romania, Tbilisi, Tyrkia, Ukraina, Vest-Armenia.

Armenere

Armenere (armensk: Հայեր – Hajer) er et folkeslag med opprinnelse i Kaukasus og Det armenske høylandet, hvor det en stor del av dem fremdeles bor, spesielt i Armenia, men armenere finnes også spredt over hele verden.

Armenere og Armensk · Armenere og Folkemordet på armenerne · Se mer »

Armenia

Republikken Armenia er en stat i Sør-Kaukasus i den nordlige delen av Vest-Asia, mellom Svartehavet og Kaspihavet.

Armenia og Armensk · Armenia og Folkemordet på armenerne · Se mer »

Det osmanske rike

Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.

Armensk og Det osmanske rike · Det osmanske rike og Folkemordet på armenerne · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Armensk og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Folkemordet på armenerne · Se mer »

Georgia

Georgia (georgisk: საქართველო, Sakartvelo) er et land i Kaukasus i Eurasia.

Armensk og Georgia · Folkemordet på armenerne og Georgia · Se mer »

Irak

Irak, offisielt Republikken Irak, er et land i Midtøsten.

Armensk og Irak · Folkemordet på armenerne og Irak · Se mer »

Kaukasus

Elbrus sett sørfra. Kaukasus er en fjellkjede i Kaukasia som er en del av den samme forkastningssonen som skapte Alpene for 25 millioner år siden.

Armensk og Kaukasus · Folkemordet på armenerne og Kaukasus · Se mer »

Kilikia

Kart over Anatolia, inkludert anvisning av Kilikia Provinsen Kilikia 125 e.Kr. Kilikia (gresk: Κιλικία; tyrkisk: Kilikya; armensk: Կիլիկիա, middelpersisk: klkyʾy; partisk: kylkyʾ) var den sørlige kystregionen av Anatolia (Lilleasia), sør for det sentrale anatoliske platå, i dagens Adana, Osmaniye og Mersin.

Armensk og Kilikia · Folkemordet på armenerne og Kilikia · Se mer »

Konstantinopel

Kart over Konstantinopel Konstantinopel (gresk: Κωνσταντινούπολις, tyrkisk Konstantinyé) var fra 330 til 1930 navnet på byen som i dag blir kalt Istanbul i Tyrkia.

Armensk og Konstantinopel · Folkemordet på armenerne og Konstantinopel · Se mer »

Libanon

Republikken Libanon er et land i Midtøsten med kystlinje i vest mot Middelhavet.

Armensk og Libanon · Folkemordet på armenerne og Libanon · Se mer »

Los Angeles Times

Los Angeles Times (ofte forkortet til LA Times) er en amerikansk avis utgitt i Los Angeles i California.

Armensk og Los Angeles Times · Folkemordet på armenerne og Los Angeles Times · Se mer »

Polen

Polen, offisielt Republikken Polen, er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven).

Armensk og Polen · Folkemordet på armenerne og Polen · Se mer »

Republikken Kypros

Kypros, offisielt Republikken Kypros, ligger på en øy i den østlige delen av Middelhavet, øst for Hellas, sør for Tyrkia, vest for Syria, Libanon og Israel og nord for Egypt.

Armensk og Republikken Kypros · Folkemordet på armenerne og Republikken Kypros · Se mer »

Romania

Romania er et land i det sørøstlige Mellom-Europa, som har vært regnet for å tilhøre både Øst-Europa og Balkan.

Armensk og Romania · Folkemordet på armenerne og Romania · Se mer »

Tbilisi

Tbilisi (georgisk) er hovedstaden og den største byen i Georgia.

Armensk og Tbilisi · Folkemordet på armenerne og Tbilisi · Se mer »

Tyrkia

Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.

Armensk og Tyrkia · Folkemordet på armenerne og Tyrkia · Se mer »

Ukraina

Ukraina er et land i Øst-Europa.

Armensk og Ukraina · Folkemordet på armenerne og Ukraina · Se mer »

Vest-Armenia

Betydelig armensk minoritet Vest-Armenia (vestarmensk:, Arevmdian Hajasdan) er de østlige delene av Tyrkia som historisk sett har vært en del av det armenske hjemlandet.

Armensk og Vest-Armenia · Folkemordet på armenerne og Vest-Armenia · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Armensk og Folkemordet på armenerne

Armensk har 127 relasjoner, mens Folkemordet på armenerne har 195. Som de har til felles 18, er den Jaccard indeksen 5.59% = 18 / (127 + 195).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Armensk og Folkemordet på armenerne. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »