Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Arthur Rostron og RMS «Carpathia»

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Arthur Rostron og RMS «Carpathia»

Arthur Rostron vs. RMS «Carpathia»

Arthur Henry Rostron (født 14. mai 1869, død 4. november 1940) var kaptein i Cunard Line. RMS «Carpathia» var et av Cunard Lines transatlantiske passasjerdampskip bygget ved Swan Hunter & Wigham Richardsons verft.

Likheter mellom Arthur Rostron og RMS «Carpathia»

Arthur Rostron og RMS «Carpathia» har 13 ting til felles (i Unionpedia): Atlanterhavet, Boston, Cunard Line, Første verdenskrig, Georg V av Storbritannia, Harold Cottam, Kongressen (USA), Kongressens gullmedalje, Liverpool, Margaret Brown, New York, Rijeka, RMS «Titanic».

Atlanterhavet

Atlanterhavet sett fra vestkysten av Irland. Kart over Nord-Atlanteren Atlanterhavet, eller Atlanteren, er havet mellom Nord- og Sør-Amerika mot vest, og Europa og Afrika mot øst.

Arthur Rostron og Atlanterhavet · Atlanterhavet og RMS «Carpathia» · Se mer »

Boston

Boston er hovedstaden og den største byen i delstaten Massachusetts i USA.

Arthur Rostron og Boston · Boston og RMS «Carpathia» · Se mer »

Cunard Line

Cunard Line er et britiskbasert rederi som ble grunnlagt i 1840 under navnet British and North American Royal Mail Steam Packet Company.

Arthur Rostron og Cunard Line · Cunard Line og RMS «Carpathia» · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Arthur Rostron og Første verdenskrig · Første verdenskrig og RMS «Carpathia» · Se mer »

Georg V av Storbritannia

Georg V (George Frederick Ernest Albert; født 3. juni 1865, død 20. januar 1936) var konge av Storbritannia og besittelsene og keiser av India fra 1910 til 1936, samt konge av Irland og senere Den irske fristaten.

Arthur Rostron og Georg V av Storbritannia · Georg V av Storbritannia og RMS «Carpathia» · Se mer »

Harold Cottam

Harold Thomas Cottam (født 27. januar 1891, død 30. mai 1984) var radiotelegrafist på RMS «Carpathia» da SOS fra det synkende RMS «Titanic» ble sendt.

Arthur Rostron og Harold Cottam · Harold Cottam og RMS «Carpathia» · Se mer »

Kongressen (USA)

De forente staters Kongress (engelsk United States Congress) er USAs lovgivende nasjonalforsamling for de føderale styresmaktene og er et tokammersystem bestående av underhuset Representantenes hus og overhuset Senatet.

Arthur Rostron og Kongressen (USA) · Kongressen (USA) og RMS «Carpathia» · Se mer »

Kongressens gullmedalje

Den første gullmedaljen, tildelt George Washington Medaljen tildelt Norman Borlaug Tuskegee Airmen ble tildelt medaljen i 2009. Her med president George W. Bush under tildelingsseremonien Kongressens gullmedalje (engelsk: Congressional Gold Medal) er en sivil utmerkelse som tildeles av USAs kongress til belønning av personer for innsats av varig betydning for amerikansk historie og kultur.

Arthur Rostron og Kongressens gullmedalje · Kongressens gullmedalje og RMS «Carpathia» · Se mer »

Liverpool

Liverpool er en by i det vestlige England i Storbritannia.

Arthur Rostron og Liverpool · Liverpool og RMS «Carpathia» · Se mer »

Margaret Brown

Margaret «Molly» Brown (født 18. juli 1867 i Hannibal i Missouri, død 26. oktober 1932 i New York) var en amerikansk aktivist, filantrop og overlevende fra «Titanic»-katastrofen i 1912, etter at hun ble kjent som «den usynkelige Molly Brown» fordi hun kjempet for at mannskapet på livbåt 6 skulle seile tilbake til stedet der Titanic sank, og samle overlevende fra vannet.

Arthur Rostron og Margaret Brown · Margaret Brown og RMS «Carpathia» · Se mer »

New York

New York, offisielt kalt City of New York, er den største byen i USA.

Arthur Rostron og New York · New York og RMS «Carpathia» · Se mer »

Rijeka

Rijeka (italiensk Fiume) ved Kvarnerbukten i Adriaterhavet er Kroatias største havneby med blant annet skipsverft, rederier, oljeraffineri, petrokjemisk industri, tobakksfabrikker og et viktig trafikknutepunkt.

Arthur Rostron og Rijeka · RMS «Carpathia» og Rijeka · Se mer »

RMS «Titanic»

''Dramatisert framstilling av «Titanic»-forliset 1912, tegnet av den tyske marinemaleren Willy Stöwer.'' ''Titanic-katastrofen fikk enorm oppmerksomhet i aviser verden over. Bildet viser forsiden av avisen New York Herald 14. april 1912. Det er fortsatt mange som anser ulykken og følgene av den som en av de viktigste begivenhetene i den moderne verdenshistorien.'' Titanics livbåter RMS (også SS) «Titanic» var et britisk-registrert transatlantisk passasjerskip som forliste på sin jomfrutur fra Southampton i England til New York i USA natt til 15. april 1912, da det traff et isfjell og sank.

Arthur Rostron og RMS «Titanic» · RMS «Carpathia» og RMS «Titanic» · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Arthur Rostron og RMS «Carpathia»

Arthur Rostron har 43 relasjoner, mens RMS «Carpathia» har 47. Som de har til felles 13, er den Jaccard indeksen 14.44% = 13 / (43 + 47).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Arthur Rostron og RMS «Carpathia». For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »