Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Artikulasjonssted og Det internasjonale fonetiske alfabetet
Artikulasjonssted og Det internasjonale fonetiske alfabetet har 12 ting til felles (i Unionpedia): Artikulasjonsmåte, Bilabialer, Dentaler, Faryngaler, Fonetikk, Labiodentaler, Palataler, Palatalisering, Postalveolar konsonant, Retrofleks, Uvularer, Velarer.
Artikulasjonsmåte
I fonetikk beskriver artikulasjonsmåten hvordan tungen, leppene, tennene og andre taleorganer samhandler når de lager språklyder.
Artikulasjonsmåte og Artikulasjonssted · Artikulasjonsmåte og Det internasjonale fonetiske alfabetet ·
Bilabialer
En bilabial er en konsonant som artikuleres med begge leppene.
Artikulasjonssted og Bilabialer · Bilabialer og Det internasjonale fonetiske alfabetet ·
Dentaler
I fonetikk er dentaler konsonanter som uttales med tungen mot overtennene, som,, og.
Artikulasjonssted og Dentaler · Dentaler og Det internasjonale fonetiske alfabetet ·
Faryngaler
En faryngal konsonant uttales ved at tunga trykker mot svelget (farynx).
Artikulasjonssted og Faryngaler · Det internasjonale fonetiske alfabetet og Faryngaler ·
Fonetikk
Tverrsnitt av et menneskehode, som blant annet viser talekanalen. Fonetikk er læren om språklyder.
Artikulasjonssted og Fonetikk · Det internasjonale fonetiske alfabetet og Fonetikk ·
Labiodentaler
I fonetikk er labiodentaler konsonanter som artikuleres med underleppen og overtennene.
Artikulasjonssted og Labiodentaler · Det internasjonale fonetiske alfabetet og Labiodentaler ·
Palataler
En palatal konsonant uttales ved at tunga trykkes mot ganen.
Artikulasjonssted og Palataler · Det internasjonale fonetiske alfabetet og Palataler ·
Palatalisering
Kartet viser utbredelsen av palatalisering i norske dialekter. Det gule området har palatalisering bare i trykksterke stavelser, det oransje området både i trykksterke og trykksvake stavelser. Palatalisering (også kalt muljering) er en modifisering av uttalen av en konsonant som skjer ved at tungen presses mot den harde gommen (se artikulasjonssted).
Artikulasjonssted og Palatalisering · Det internasjonale fonetiske alfabetet og Palatalisering ·
Postalveolar konsonant
Postalveolar frikativ Et postalveolar fonem uttales ved at tungen trykkes mot området mellom tannkjøttet og gommen.
Artikulasjonssted og Postalveolar konsonant · Det internasjonale fonetiske alfabetet og Postalveolar konsonant ·
Retrofleks
En retrofleks konsonant (av latin retro, bakover, og flexum, bøyd), eller kakuminal, er en språkvitenskapelig lyd som dannes med tungespissen bøyd oppover og bakover.
Artikulasjonssted og Retrofleks · Det internasjonale fonetiske alfabetet og Retrofleks ·
Uvularer
Uvularer er konsonanter som uttales med bakre del av tunga mot drøvelen (uvula), altså lenger bak i munnen enn velarer.
Artikulasjonssted og Uvularer · Det internasjonale fonetiske alfabetet og Uvularer ·
Velarer
En velar konsonant uttales ved at tungeryggen trykkes mot den myke ganen.
Artikulasjonssted og Velarer · Det internasjonale fonetiske alfabetet og Velarer ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Artikulasjonssted og Det internasjonale fonetiske alfabetet
- Det de har til felles Artikulasjonssted og Det internasjonale fonetiske alfabetet
- Likheter mellom Artikulasjonssted og Det internasjonale fonetiske alfabetet
Sammenligning mellom Artikulasjonssted og Det internasjonale fonetiske alfabetet
Artikulasjonssted har 17 relasjoner, mens Det internasjonale fonetiske alfabetet har 52. Som de har til felles 12, er den Jaccard indeksen 17.39% = 12 / (17 + 52).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Artikulasjonssted og Det internasjonale fonetiske alfabetet. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
