Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Astronomi og Galakse
Astronomi og Galakse har 69 ting til felles (i Unionpedia): Abu Rayhan Biruni, Aktiv galaksekjerne, Andromedagalaksen, Aristoteles, Astrofysikk, Atom, Big Bang, Blazar, Den lokale gruppen, Ekstinksjon (astronomi), Elektromagnetisk spekter, Elliptisk galakse, Galaksefilament, Galaksehop, Galaktisk halo, Galileo Galilei, Gresk, Grunnstoff, H II-region, Helium, Hubble-teleskopet, Hubbles lov, Hvit dverg, Hydrogen, Infrarød stråling, Interstellar materie, Irregulær galakse, Islamsk astronomi, Jorden, Jupiter, ..., Kelvin, Kinetisk energi, Kosmisk stråling, Kulehop, Kvasar, Luminositet, Lysår, Lysets hastighet, Mars (planet), Masse, Mørk materie, Melkeveien, Metallisitet, Molekylsky, Nøytronstjerne, Parallakse, Perserriket, Planet, Radioastronomi, Radiogalakse, Radioteleskop, Solen, Solmasse, Solsystemet, Sort hull, Spiralgalakse, Stavspiralgalakse, Støv (verdensrommet), Stjerne, Stjernehop, Stjernetåke, Supermassivt sort hull, Supernova, Supernovarest, Teleskop, Temperatur, Tidekraft, Tyngdekraft, William Herschel. Utvid indeks (39 mer) »
Abu Rayhan Biruni
Birunis tegning av månefasene Abu Rayhan Biruni (født 4. september 973 i Kath i Khwarazm (eller Chorasmia) nordøst i dagens Khiva i Usbekistan, død 13. desember 1048 i Ghazna) var en forfatter, matematiker, dikter og geolog fra Persia (dagens Iran).
Abu Rayhan Biruni og Astronomi · Abu Rayhan Biruni og Galakse ·
Aktiv galaksekjerne
M87. Den blå fargen til jetstrålen skyldes synkrotronstråling. I optisk lys er jetstrålen formatnum:5000 lysår lang, mens den er formatnum:100000 lysår lang i radiobølger.http://hubblesite.org/newscenter/archive/releases/galaxy/quasar_active-nucleus/2000/20/fastfacts/ «A Cosmic Searchlight» - Hubble-pressmelding i forbindelse med teleskopet sitt bilde av den elliptiske galaksen M87. Aktive galaksekjerner eller aktive galakser (på engelsk forkortet AGN) er sentrale energiproduserende regioner som finnes i noen galakser.
Aktiv galaksekjerne og Astronomi · Aktiv galaksekjerne og Galakse ·
Andromedagalaksen
Andromedagalaksen er en spiralgalakse omtrent fra jorden.
Andromedagalaksen og Astronomi · Andromedagalaksen og Galakse ·
Aristoteles
Aristoteles (gresk: Ἀριστοτέλης, Aristotélēs; født 384 f.Kr. i Stageira på kysten av antikkens Makedonia, død 322 f.Kr. i Khalkis) var en gresk filosof og naturforsker.
Aristoteles og Astronomi · Aristoteles og Galakse ·
Astrofysikk
Astrofysikk er den grenen av astronomi som har med fysikken i universet å gjøre.
Astrofysikk og Astronomi · Astrofysikk og Galakse ·
Atom
Et atom er en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.
Astronomi og Atom · Atom og Galakse ·
Big Bang
Big Bang-teorien (Illustrasjon). The Big Bang, også kalt det store smellet, er populærnavnet på en type teoretiske modeller innen kosmologien som beskriver universets begynnelse og utvikling.
Astronomi og Big Bang · Big Bang og Galakse ·
Blazar
Blazaren Markarian 421 med sin kompanjong galaksen 421-5 til venstre. En blazar eller blasar (blazing quasi-stellar object) er en type av svært kompakte, ytterst lyssterke og raskt variable galaksekjerner som kan sees som en slags kvasar.
Astronomi og Blazar · Blazar og Galakse ·
Den lokale gruppen
Den lokale gruppen, også kalt den lokale galaksehopen eller den lokale galaksegruppen, er en galaksehop som består av rundt 50 galakser (inkludert dverggalakser) og som har en utstrekning på mellom 5 og 10 millioner lysår.
Astronomi og Den lokale gruppen · Den lokale gruppen og Galakse ·
Ekstinksjon (astronomi)
Ekstinksjon er et begrep brukt i astronomi for å beskrive absorpsjonen og spredningen av lys – utstrålt av himmellegemer – av materie (støv og gass) mellom det utstrålende legemet og observatøren.
Astronomi og Ekstinksjon (astronomi) · Ekstinksjon (astronomi) og Galakse ·
Elektromagnetisk spekter
Det elektromagnetiske spekteret er en benevnelse som omfavner all elektromagnetisk stråling.
Astronomi og Elektromagnetisk spekter · Elektromagnetisk spekter og Galakse ·
Elliptisk galakse
Hubble-bilde av den enorme elliptiske galaksen ESO 325-G004. Galaksen har en masse på rundt 100 milliarder solmasser. Elliptiske galakser er ellipseformede galakser, stort sett jevne i formen og uten særlige visuelle trekk.
Astronomi og Elliptisk galakse · Elliptisk galakse og Galakse ·
Galaksefilament
Innen kosmologi er filamenter de største kjente strukturene i universet, og består av galakser som er bundet sammen av gravitasjonen i store superhoper.
Astronomi og Galaksefilament · Galakse og Galaksefilament ·
Galaksehop
En galaksehop er en samling av galakser som påvirker hverandre gjensidig gjennom tyngdekraften slik at de sirkler om et felles lokalt tyngdepunkt.
Astronomi og Galaksehop · Galakse og Galaksehop ·
Galaktisk halo
Galaktisk Halo En galaktisk halo er området i en galakse utenfor en galakseskive der stjernehoper og ulike objekter roterer rundt galaksens sentrum.
Astronomi og Galaktisk halo · Galakse og Galaktisk halo ·
Galileo Galilei
Galileo Galilei ble stevnet for den romerske inkvisisjonen. Galileo Galilei (født 15. februar 1564 i Pisa i Den florentinske republikk, død 8. januar 1642 i Arcetri utenfor Firenze) var en filosof, fysiker og astronom som regnes som en sentral skikkelse i den vitenskapelige revolusjonen.
Astronomi og Galileo Galilei · Galakse og Galileo Galilei ·
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Astronomi og Gresk · Galakse og Gresk ·
Grunnstoff
Et grunnstoff er et stoff som ved konvensjonelle kjemiske metoder ikke kan adskilles i flere stoffer.
Astronomi og Grunnstoff · Galakse og Grunnstoff ·
H II-region
NGC 604, en gigantisk H II-region i Triangelgalaksen. En H II-region er en stor sky med lav tetthet, delvis bestående av ionisert gass, hvor stjernedannelse nylig har funnet sted.
Astronomi og H II-region · Galakse og H II-region ·
Helium
Helium er et grunnstoff med symbol He og atomnummer 2.
Astronomi og Helium · Galakse og Helium ·
Hubble-teleskopet
Atlantis'' (STS-125). Hubble-teleskopet (engelsk: Hubble Space Telescope, forkortet HST) er et speilteleskop oppkalt etter den amerikanske astronomen Edwin P. Hubble.
Astronomi og Hubble-teleskopet · Galakse og Hubble-teleskopet ·
Hubbles lov
Universet sett fra WMAP-teleskopet. Fargeforskjellene viser ulike temperaturer, som på et værkart. Hubbles lov (eller Hubbles–Lemaîtres lov) er en teori som ble presentert av den amerikanske astronomen Edwin Hubble i 1929.
Astronomi og Hubbles lov · Galakse og Hubbles lov ·
Hvit dverg
Sirius A og Sirius B tatt av Hubble-teleskopet. Sirius B, som er en rød dverg, kan ses som en svak prikk med lys nede til venstre for den mye mer lyssterke Sirius A. En kunstners fremstilling av en aldrende hvit dverg. En hvit dverg, også kalt en degenerert dverg, er en stjernerest bestående primært av elektrondegenerert materie.
Astronomi og Hvit dverg · Galakse og Hvit dverg ·
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Astronomi og Hydrogen · Galakse og Hydrogen ·
Infrarød stråling
Bilde av en liten hund tatt i mid-infrarødt ("termisk") lys (uekte farge) Infrarød (IR) stråling er elektromagnetisk stråling av bølgelengder lengre enn synlig lys, men kortere enn mikrobølger.
Astronomi og Infrarød stråling · Galakse og Infrarød stråling ·
Interstellar materie
Interstellar materie (også kalt Det interstellare medium) er stoffet som er samlet mellom stjernene i en galakse.
Astronomi og Interstellar materie · Galakse og Interstellar materie ·
Irregulær galakse
NGC 1427A er en irregulær galakse rundt 52 millioner lysår fra Jorden. Irregulære galakser er galakser som ikke passer inn med andre galaksetyper i Hubble-inndelingen idet de er uten symmetrisk form.
Astronomi og Irregulær galakse · Galakse og Irregulær galakse ·
Islamsk astronomi
Islamsk astronomi, eller arabisk astronomi, er en del av astronomiens historie og viser til utviklingen innen astronomien som ble gjort av den muslimske verden, spesielt i den islamske gullalderen (700-tallet til 1400-tallet).
Astronomi og Islamsk astronomi · Galakse og Islamsk astronomi ·
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Astronomi og Jorden · Galakse og Jorden ·
Jupiter
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.
Astronomi og Jupiter · Galakse og Jupiter ·
Kelvin
Kelvin er den grunnleggende SI-enheten for måling av temperatur, og er en av de syv grunnenhetene i SI-systemet.
Astronomi og Kelvin · Galakse og Kelvin ·
Kinetisk energi
patronen. Kinetisk energi er i fysikken den energi som er knyttet til et legemes bevegelse, derav ofte kalt for bevegelsesenergi.
Astronomi og Kinetisk energi · Galakse og Kinetisk energi ·
Kosmisk stråling
Energispektrum for kosmisk stråling Kosmisk stråling betegner innenfor astrofysikk partikler som stammer fra en kilde utenfor jorden og som treffer jordens atmosfære med høy hastighet, gjerne nær lysets hastighet, men den kinetiske energien til partiklene varierer mye.
Astronomi og Kosmisk stråling · Galakse og Kosmisk stråling ·
Kulehop
Kulehoper som M80 inneholder mest gamle metallfattige stjerner Kulehoper er tette kuleformede ansamlinger av stjerner.
Astronomi og Kulehop · Galakse og Kulehop ·
Kvasar
Bilde tatt i infrarødt lys med falsk fargelegging. Bildet viser to kvasarer med veldig aktiv stjerneformasjon, og har den største luminositeten noensinne observert i en slik kombinasjon. En kvasar (eng. quasar, som er en forkortelse for QUASi-stellAR radio source) er betegnelsen på en astronomisk elektromagnetisk kilde som har mye høyere energiproduksjon enn de mest lyssterke stjernene.
Astronomi og Kvasar · Galakse og Kvasar ·
Luminositet
Luminositet angir i astronomien et himmellegemes totale utstråling av elektromagnetisk energi.
Astronomi og Luminositet · Galakse og Luminositet ·
Lysår
Lysår er et begrep som brukes som uttrykk for avstander innen astronomien, og er den distansen lyset tilbakelegger på ett år.
Astronomi og Lysår · Galakse og Lysår ·
Lysets hastighet
Lyset bruker 8 minutter og 18 sekunder for å bevege seg 150 millioner kilometer fra Solen til Jorden. Lysets hastighet i vakuum er en fysisk konstant som betegnes ved symbolet c og har i SI-systemet den definerte verdien Det tilsvarer tilnærmet 300 000 km/s.
Astronomi og Lysets hastighet · Galakse og Lysets hastighet ·
Mars (planet)
Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.
Astronomi og Mars (planet) · Galakse og Mars (planet) ·
Masse
Masse er en av fysikkens grunnenheter.
Astronomi og Masse · Galakse og Masse ·
Mørk materie
Mørk materie er en betegnelse innen astrofysikk for materie som ikke gir fra seg, eller reflekterer, nok elektromagnetisk stråling til å kunne oppdages direkte.
Astronomi og Mørk materie · Galakse og Mørk materie ·
Melkeveien
Melkeveien sett mot Skytten. Jupiter og Antares nede til høyre. Melkeveien - Skjematisk fremstilt - med solens plassering Melkeveien er en spiralgalakse, eller nærmere bestemt en stavspiralgalakse, som består av mellom 100 og 400 milliarder stjerner.
Astronomi og Melkeveien · Galakse og Melkeveien ·
Metallisitet
Kulehoper som M80 inneholder mest gamle metallfattige stjerner Metallisitet brukes innen astronomi og astrofysikk, for å beskrive den andel materie (for eksempel en stjerne) som består av andre grunnstoffer enn hydrogen og helium.
Astronomi og Metallisitet · Galakse og Metallisitet ·
Molekylsky
En molekylsky er innen astronomien en type av interstellare skyer hvis densitet og størrelse tillater dannelse av molekyler, hovedsakelig molekylært hydrogen (H2).
Astronomi og Molekylsky · Galakse og Molekylsky ·
Nøytronstjerne
En modell av en nøytronstjerne. Gravitasjonsbøyning av lyset på en nøytronstjerne. Gjennom relativistisk lysbøyning er mer enn halve stjernens overflate synlig (hver rute utgjør her 30x30 grader). En nøytronstjerne er en av flere mulige sluttfaser for en stjerne.
Astronomi og Nøytronstjerne · Galakse og Nøytronstjerne ·
Parallakse
Parallakse (gresk: παράλλαξις, parállaxis) er endringen i posisjonen til to stasjonære punkter relativt til hverandre sett av en observatør, som følge av observatørens bevegelse.
Astronomi og Parallakse · Galakse og Parallakse ·
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Astronomi og Perserriket · Galakse og Perserriket ·
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Astronomi og Planet · Galakse og Planet ·
Radioastronomi
Radioteleskopet ved Parkes Observatory i Australia. Det finnes 27 radioteleskoper ved Very Large Array. Radioastronomi er den delen av astronomien som ser på radiostråling som stammer fra fysiske prosesser i verdensrommet.
Astronomi og Radioastronomi · Galakse og Radioastronomi ·
Radiogalakse
Radiogalaksen Centaurus A i kunstige farger. Rødt representerer radiostråling. Radiogalakser er galaksar som sender ut radiobølger med en rate rundt én million ganger større enn Melkeveien.
Astronomi og Radiogalakse · Galakse og Radiogalakse ·
Radioteleskop
Radioteleskopet ved Parkes Observatory i Australia Radioteleskop er et teleskop som benytter seg av radiobølger fra verdensrommet.
Astronomi og Radioteleskop · Galakse og Radioteleskop ·
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Astronomi og Solen · Galakse og Solen ·
Solmasse
En solmasse (symbol: M_\odot) er en måleenhet for masse.
Astronomi og Solmasse · Galakse og Solmasse ·
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Astronomi og Solsystemet · Galakse og Solsystemet ·
Sort hull
Event Horizon Telescope Simulering av hvordan et sort hull kan bøye av lyset fra en bakenforliggende galakse. titel.
Astronomi og Sort hull · Galakse og Sort hull ·
Spiralgalakse
NGC 5457 En spiralgalakse er en galakse som har en tynn skive av stjerner, gass og støv som danner en mer eller mindre kontinuerlig spiralform.
Astronomi og Spiralgalakse · Galakse og Spiralgalakse ·
Stavspiralgalakse
Hubble-bilde av stavspiralgalaksen NGC 1300 Stavspiralgalakser eller stangspiralgalakser er spiralgalakser som på tvers over galaksekjernen i skiveplanet har et band av stjerner.
Astronomi og Stavspiralgalakse · Galakse og Stavspiralgalakse ·
Støv (verdensrommet)
Støv i verdensrommet er en form for støv som er til stede i det ytre rom, hvor gasser og støvskyer er de primære forløperne til planetære systemer.
Astronomi og Støv (verdensrommet) · Galakse og Støv (verdensrommet) ·
Stjerne
En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.
Astronomi og Stjerne · Galakse og Stjerne ·
Stjernehop
Herkules. En stjernehop er en gruppe stjerner som er bundet av gravitasjonskraften.
Astronomi og Stjernehop · Galakse og Stjernehop ·
Stjernetåke
Hestehodetåken En stjernetåke består av interstellart støv og forskjellige typer gass.
Astronomi og Stjernetåke · Galakse og Stjernetåke ·
Supermassivt sort hull
En kunstners forestillelse av et supermassivt sort hull som «spiser» en stjerne.http://chandra.harvard.edu/photo/2004/rxj1242/ Et supermassivt sort hull er et sort hull med en masse på 105 til 1010 (hundre tusenvis til flere titalls milliarder) solmasser.
Astronomi og Supermassivt sort hull · Galakse og Supermassivt sort hull ·
Supernova
synlig lys og røntgenstråling. En supernova er en stjerne som eksploderer.
Astronomi og Supernova · Galakse og Supernova ·
Supernovarest
Spitzer. Supernovarester (på engelsk forkortet SNR) er ekspanderende diffuse tåker som blir dannet av supernovaer.
Astronomi og Supernovarest · Galakse og Supernovarest ·
Teleskop
Prinsipp for enkelt linseteleskop (refraktor) Et teleskop (fra gresk tele (fjern) og skopein (å se eller betrakte)) er et instrument og et optisk hjelpemiddel for å observere fjerntliggende objekter.
Astronomi og Teleskop · Galakse og Teleskop ·
Temperatur
Temperatur (fra latin temperatura, grunnbetydning «passende blanding») er den fysiske egenskapen som er det viktigste grunnlaget for om en gjenstand oppfattes som varm eller kald.
Astronomi og Temperatur · Galakse og Temperatur ·
Tidekraft
Illustrasjon av retningen til tidekraften i et sirkulært område utenfor en masse ''M'' til høyre. Tidekrefter oppstår i et inhomogent gravitasjonsfelt.
Astronomi og Tidekraft · Galakse og Tidekraft ·
Tyngdekraft
fjærvekt. Tyngdekraften eller tyngden til en masse er kraften den er utsatt for i et gravitasjonsfelt.
Astronomi og Tyngdekraft · Galakse og Tyngdekraft ·
William Herschel
William Herschel (født 15. november 1738, død 25. august 1822) var en tysk-britisk astronom og komponist.
Astronomi og William Herschel · Galakse og William Herschel ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Astronomi og Galakse
- Det de har til felles Astronomi og Galakse
- Likheter mellom Astronomi og Galakse
Sammenligning mellom Astronomi og Galakse
Astronomi har 335 relasjoner, mens Galakse har 234. Som de har til felles 69, er den Jaccard indeksen 12.13% = 69 / (335 + 234).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Astronomi og Galakse. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
