Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Astronomi og Merkur
Astronomi og Merkur har 58 ting til felles (i Unionpedia): Akkresjon, Aksehelning, Antikkens Hellas, Asteroide, Atom, Den generelle relativitetsteorien, Dvergplanet, Friedrich Wilhelm Bessel, Galileo Galilei, Gammastråling, Helium, Hubble-teleskopet, Hydrogen, India, Infrarød stråling, Islamsk astronomi, Johannes Kepler, Jorden, Jordens magnetfelt, Jupiter, Kelvin, Kinetisk energi, Klaudios Ptolemaios, Komet, Magnetfelt, Magnetosfære, Mars (planet), Mayakulturen, Månen, Metall, ..., Naturlig satellitt, Nedslagskrater, Neptun (planet), Newtons bevegelseslover, Perturbasjon, Planet, Planetarisk fase, Protostjerne, Radioastronomi, Radioteleskop, Romsonde, Solen, Solflekk, Solsystemet, Solvind, Sovjetunionen, Stjerne, Stjernetåke, Teleskop, Terrestrisk planet, Tidekraft, Titan (måne), Tycho Brahe, Tyngdekraft, Ultrafiolett stråling, Uranus, Venus, Vulkan. Utvid indeks (28 mer) »
Akkresjon
Innen astrofysikk blir betegnelsen akkresjon brukt i minst to atskilte prosesser.
Akkresjon og Astronomi · Akkresjon og Merkur ·
Aksehelning
Aksehelningen varierer mellom 24,5° og 22,1°. '''Aksehelning''' ('''oblikvitet''') Aksehelning (også kalt oblikvitet) er den vinkelen som en tenkt eller virkelig akse har mot en tenkt linje som står vinkelrett på et referanseplan.
Aksehelning og Astronomi · Aksehelning og Merkur ·
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Antikkens Hellas og Astronomi · Antikkens Hellas og Merkur ·
Asteroide
NASA/NEAR Shoemaker-sonden. Asteroider er småplaneter, spesielt de som befinner seg i det indre solsystemet.
Asteroide og Astronomi · Asteroide og Merkur ·
Atom
Et atom er en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.
Astronomi og Atom · Atom og Merkur ·
Den generelle relativitetsteorien
Albert Einstein i 1921, vel et år etter hans generelle relativitetsteori viste seg å være riktig. Den generelle relativitetsteorien er en geometrisk teori som beskriver hvordan materie former egenskapene til tidrommet den befinner seg i og hvordan denne beveger seg i dette.
Astronomi og Den generelle relativitetsteorien · Den generelle relativitetsteorien og Merkur ·
Dvergplanet
Dawn i mai 2015. Det er den eneste dvergplaneten i asteroidebeltet. Pluto fotografert av romsonden New Horizons 13. juli 2015 Namaka. En kunstners fremstilling av Makemake Eris sett med Hubble-teleskopet En dvergplanet er i henhold til Den internasjonale astronomiske unions (IAU) definisjon et himmellegeme i direkte bane rundt solen, og som har tilstrekkelig masse til at formen kontrolleres av gravitasjonskrefter snarere enn mekaniske krefter (og dermed er en ellipsoide), men som ikke har ryddet sin egen naboregion for andre legemer.
Astronomi og Dvergplanet · Dvergplanet og Merkur ·
Friedrich Wilhelm Bessel
Friedrich Wilhelm Bessel (født 22. juli 1784 i Minden, Westfalen, død 17. mars 1846 i Königsberg, Østpreussen) var en av tysk matematiker og astronom.
Astronomi og Friedrich Wilhelm Bessel · Friedrich Wilhelm Bessel og Merkur ·
Galileo Galilei
Galileo Galilei ble stevnet for den romerske inkvisisjonen. Galileo Galilei (født 15. februar 1564 i Pisa i Den florentinske republikk, død 8. januar 1642 i Arcetri utenfor Firenze) var en filosof, fysiker og astronom som regnes som en sentral skikkelse i den vitenskapelige revolusjonen.
Astronomi og Galileo Galilei · Galileo Galilei og Merkur ·
Gammastråling
alt.
Astronomi og Gammastråling · Gammastråling og Merkur ·
Helium
Helium er et grunnstoff med symbol He og atomnummer 2.
Astronomi og Helium · Helium og Merkur ·
Hubble-teleskopet
Atlantis'' (STS-125). Hubble-teleskopet (engelsk: Hubble Space Telescope, forkortet HST) er et speilteleskop oppkalt etter den amerikanske astronomen Edwin P. Hubble.
Astronomi og Hubble-teleskopet · Hubble-teleskopet og Merkur ·
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Astronomi og Hydrogen · Hydrogen og Merkur ·
India
India, offisielt Republikken India, er det største landet etter areal i Sør-Asia, og verdens største land etter befolkning.
Astronomi og India · India og Merkur ·
Infrarød stråling
Bilde av en liten hund tatt i mid-infrarødt ("termisk") lys (uekte farge) Infrarød (IR) stråling er elektromagnetisk stråling av bølgelengder lengre enn synlig lys, men kortere enn mikrobølger.
Astronomi og Infrarød stråling · Infrarød stråling og Merkur ·
Islamsk astronomi
Islamsk astronomi, eller arabisk astronomi, er en del av astronomiens historie og viser til utviklingen innen astronomien som ble gjort av den muslimske verden, spesielt i den islamske gullalderen (700-tallet til 1400-tallet).
Astronomi og Islamsk astronomi · Islamsk astronomi og Merkur ·
Johannes Kepler
Johannes Kepler (født 27. desember 1571 i den frie riksstad Weil der Stadt nær Stuttgart, død 15. november 1630 i Regensburg) var en tysk matematiker, astronom og astrolog.
Astronomi og Johannes Kepler · Johannes Kepler og Merkur ·
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Astronomi og Jorden · Jorden og Merkur ·
Jordens magnetfelt
Skjematisk tegning over feltlinjene tilhørende jordens magnetfelt. Jordens magnetfelt er kan tilnærmes ved en magnetisk dipol med den ene polen nære den geografiske nordpolen og den andre polen nær den geografiske sydpolen.
Astronomi og Jordens magnetfelt · Jordens magnetfelt og Merkur ·
Jupiter
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.
Astronomi og Jupiter · Jupiter og Merkur ·
Kelvin
Kelvin er den grunnleggende SI-enheten for måling av temperatur, og er en av de syv grunnenhetene i SI-systemet.
Astronomi og Kelvin · Kelvin og Merkur ·
Kinetisk energi
patronen. Kinetisk energi er i fysikken den energi som er knyttet til et legemes bevegelse, derav ofte kalt for bevegelsesenergi.
Astronomi og Kinetisk energi · Kinetisk energi og Merkur ·
Klaudios Ptolemaios
Klaudios Ptolemaios (gresk: Κλαύδιος Πτολεμαίος Klaudios Ptolemaios; latin: Claudius Ptolemaeus) (født ca. 100, død 168) var en gresk-romersk borger av Egypt som skrev på gresk.
Astronomi og Klaudios Ptolemaios · Klaudios Ptolemaios og Merkur ·
Komet
Kometen Hale-Bopp Kometen McNaught En komet (fra, astēr komētēs, «hårstjerne», astronomisk symbol) er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne.
Astronomi og Komet · Komet og Merkur ·
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Astronomi og Magnetfelt · Magnetfelt og Merkur ·
Magnetosfære
Illustrasjon av jordens magnetosfære under påvirkning av solvinden. En magnetosfære er et område rundt et himmellegeme hvor legemets magnetfelt har en dominerende innvirkning på bevegelsen til innkommende plasma og plasma dannet i himmellegemets egen atmosfære (ionisert av solvinden).
Astronomi og Magnetosfære · Magnetosfære og Merkur ·
Mars (planet)
Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.
Astronomi og Mars (planet) · Mars (planet) og Merkur ·
Mayakulturen
Mayakulturen var en mesoamerikansk sivilisasjon, kjent for å være den eneste som hadde et fullt utviklet skriftspråk i det førkolumbiske Amerika, foruten også kjent for sin kunst, arkitektur, og matematiske og astronomiske systemer.
Astronomi og Mayakulturen · Mayakulturen og Merkur ·
Månen
Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.
Astronomi og Månen · Månen og Merkur ·
Metall
Metallet zirkonium Metall er en fellesbetegnelse for metalliske grunnstoffer eller legeringer av disse.
Astronomi og Metall · Merkur og Metall ·
Naturlig satellitt
Utvalgte måner sammenlignet med Jorden og jordens egen måne. satellittene til Uranus. En naturlig satellitt, måne eller drabant er et himmellegeme som går i bane rundt en planet, dvergplanet eller asteroide.
Astronomi og Naturlig satellitt · Merkur og Naturlig satellitt ·
Nedslagskrater
NASA Nedslagskrater, meteorittkrater, krater, er vanligvis en sirkelforma fordypning på overflata til en planet, en måne eller en asteroide som har blitt forårsaka av et kosmisk nedslag, for eksempel med en meteoritt.
Astronomi og Nedslagskrater · Merkur og Nedslagskrater ·
Neptun (planet)
Neptun er den åttende og ytterste planeten i solsystemet regnet fra solen, og den eneste planeten det er umulig å se fra jorden med det blotte øyet.
Astronomi og Neptun (planet) · Merkur og Neptun (planet) ·
Newtons bevegelseslover
Newtons første og andre lov på latin, fra originalutgaven av ''Philosophiæ naturalis principia mathematica''. Newtons bevegelseslover omfatter tre grunnleggende prinsipper i fysikken som danner basis for den klassiske mekanikken.
Astronomi og Newtons bevegelseslover · Merkur og Newtons bevegelseslover ·
Perturbasjon
De perturberende krefter til solen på månen. Pertubasjon er et begrep i fysikk som betyr forstyrrelse eller avvik.
Astronomi og Perturbasjon · Merkur og Perturbasjon ·
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Astronomi og Planet · Merkur og Planet ·
Planetarisk fase
En planetarisk fase er betegnelsen som brukes for å beskrive tilsynekomsten av den belyste delen av en planet.
Astronomi og Planetarisk fase · Merkur og Planetarisk fase ·
Protostjerne
Spitzer Space Telescope. En protostjerne er et forstadium i en stjernes utvikling, der skyer av hydrogen, helium og kosmisk støv konsentreres inntil den når den såkalte hovedserien.
Astronomi og Protostjerne · Merkur og Protostjerne ·
Radioastronomi
Radioteleskopet ved Parkes Observatory i Australia. Det finnes 27 radioteleskoper ved Very Large Array. Radioastronomi er den delen av astronomien som ser på radiostråling som stammer fra fysiske prosesser i verdensrommet.
Astronomi og Radioastronomi · Merkur og Radioastronomi ·
Radioteleskop
Radioteleskopet ved Parkes Observatory i Australia Radioteleskop er et teleskop som benytter seg av radiobølger fra verdensrommet.
Astronomi og Radioteleskop · Merkur og Radioteleskop ·
Romsonde
Romsonder er ubemannede romfartøy som blir sendt bort fra jorden.
Astronomi og Romsonde · Merkur og Romsonde ·
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Astronomi og Solen · Merkur og Solen ·
Solflekk
Solflekker i juni 2004 En solflekk er et temporært fenomen på solens synlige overflate (fotosfæren) som innenfor det synlige spektrum opptrer som mørkere enn områdene omkring.
Astronomi og Solflekk · Merkur og Solflekk ·
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Astronomi og Solsystemet · Merkur og Solsystemet ·
Solvind
Nordlys, som blir skapt når solvind når jorden. Diagram som viser hvordan ionehalen (blå) på en komet alltid er rettet vekk fra sola. En solvind er en strøm av ladde partikler/plasma som blir slynget ut av den ytterste atmosfæren rundt en stjerne.
Astronomi og Solvind · Merkur og Solvind ·
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Astronomi og Sovjetunionen · Merkur og Sovjetunionen ·
Stjerne
En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.
Astronomi og Stjerne · Merkur og Stjerne ·
Stjernetåke
Hestehodetåken En stjernetåke består av interstellart støv og forskjellige typer gass.
Astronomi og Stjernetåke · Merkur og Stjernetåke ·
Teleskop
Prinsipp for enkelt linseteleskop (refraktor) Et teleskop (fra gresk tele (fjern) og skopein (å se eller betrakte)) er et instrument og et optisk hjelpemiddel for å observere fjerntliggende objekter.
Astronomi og Teleskop · Merkur og Teleskop ·
Terrestrisk planet
De indre planetene med innbyrdes størrelsesforhold. En terrestrisk planet, tellurisk planet eller steinplanet er en planet som hovedsakelig er oppbygd av silikatbergarter.
Astronomi og Terrestrisk planet · Merkur og Terrestrisk planet ·
Tidekraft
Illustrasjon av retningen til tidekraften i et sirkulært område utenfor en masse ''M'' til høyre. Tidekrefter oppstår i et inhomogent gravitasjonsfelt.
Astronomi og Tidekraft · Merkur og Tidekraft ·
Titan (måne)
Titan (eller Saturn VI) er planeten Saturns største måne.
Astronomi og Titan (måne) · Merkur og Titan (måne) ·
Tycho Brahe
1662 Tycho Brahe (født Tyge Ottesen Brahe; 14. desember 1546, død; også Tyge Brahe) var en dansk vitenskapsmann som er kjent for sine grundige observasjoner av stjernene og planetene og som grunnlegger av den moderne observerende astronomien.
Astronomi og Tycho Brahe · Merkur og Tycho Brahe ·
Tyngdekraft
fjærvekt. Tyngdekraften eller tyngden til en masse er kraften den er utsatt for i et gravitasjonsfelt.
Astronomi og Tyngdekraft · Merkur og Tyngdekraft ·
Ultrafiolett stråling
Polsk pass vist i vanlig lys (øverst) og ultrafiolett (nederst), hvor spesielle sikkerhetsdetaljer kommer frem Ultrafiolett stråling (forkortes UV-stråling) er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys (bølgelengder mellom 10 – 400 nm).
Astronomi og Ultrafiolett stråling · Merkur og Ultrafiolett stråling ·
Uranus
Uranus er den syvende planeten fra solen.
Astronomi og Uranus · Merkur og Uranus ·
Venus
Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.
Astronomi og Venus · Merkur og Venus ·
Vulkan
Cleveland vulkan i Aleutene i Alaska fotografert fra Den internasjonale romstasjonen J. C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes når magma (flytende masse på 700–1350 °C fra en planets indre) nærmer seg overflaten, danner et magmakammer, og til slutt bryter gjennom overflaten.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Astronomi og Merkur
- Det de har til felles Astronomi og Merkur
- Likheter mellom Astronomi og Merkur
Sammenligning mellom Astronomi og Merkur
Astronomi har 335 relasjoner, mens Merkur har 240. Som de har til felles 58, er den Jaccard indeksen 10.09% = 58 / (335 + 240).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Astronomi og Merkur. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
