Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Atom og Stjerne
Atom og Stjerne har 33 ting til felles (i Unionpedia): Alfapartikkel, Antikkens Hellas, Atomkjerne, Bølgelengde, Betahenfall, Big Bang, Det observerbare universet, Elektron, Fotosfære, Gammastråling, Grunnstoff, Helium, Hydrogen, Ion, Ionisering, Isotop, Karbon, Kilogram, Kinetisk energi, Kjemi, Kjernefysisk fusjon, Kvantemekanikk, Lys, Molekyl, Nøytrino, Nøytron, Nøytronstjerne, Opasitet, Proton, Spektroskopi, ..., Subatomær partikkel, Supernova, Tyngdekraft. Utvid indeks (3 mer) »
Alfapartikkel
En alfapartikkel (α-partikkel) er en atomkjerne bestående av 2 protoner og 2 nøytroner, som kjernen i heliumatomet.
Alfapartikkel og Atom · Alfapartikkel og Stjerne ·
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Antikkens Hellas og Atom · Antikkens Hellas og Stjerne ·
Atomkjerne
En atomkjerne er den sentrale delen av et atom.
Atom og Atomkjerne · Atomkjerne og Stjerne ·
Bølgelengde
Bølgelengden i en sinuskurve tilsvarer avstanden mellom to bølgetopper. Bølgelengde er avstanden mellom to bølger i en gitt periode.
Atom og Bølgelengde · Bølgelengde og Stjerne ·
Betahenfall
Et Feynman-diagram av et negativt betahenfall. Betahenfall eller betastråling (β-stråling) er en type partikkelstråling fra nedbrytning av radioaktive stoffer eller av radioaktiv nedbrytning av atomkjerner.
Atom og Betahenfall · Betahenfall og Stjerne ·
Big Bang
Big Bang-teorien (Illustrasjon). The Big Bang, også kalt det store smellet, er populærnavnet på en type teoretiske modeller innen kosmologien som beskriver universets begynnelse og utvikling.
Atom og Big Bang · Big Bang og Stjerne ·
Det observerbare universet
Det observerbare universet er en betegnelse på den delen av universet som er nær nok til at en observatør kan observere, måle og formulere teorier om dets oppbygning.
Atom og Det observerbare universet · Det observerbare universet og Stjerne ·
Elektron
Et elektron er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.
Atom og Elektron · Elektron og Stjerne ·
Fotosfære
Solens oppbygning.1. Kjernen2. Strålingssone3. Konveksjonssone4. Fotosfære5. Kromosfære6. Korona7. Protuberans Fotosfæren er den synlige overflaten på en stjerne, som solen.
Atom og Fotosfære · Fotosfære og Stjerne ·
Gammastråling
alt.
Atom og Gammastråling · Gammastråling og Stjerne ·
Grunnstoff
Et grunnstoff er et stoff som ved konvensjonelle kjemiske metoder ikke kan adskilles i flere stoffer.
Atom og Grunnstoff · Grunnstoff og Stjerne ·
Helium
Helium er et grunnstoff med symbol He og atomnummer 2.
Atom og Helium · Helium og Stjerne ·
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Atom og Hydrogen · Hydrogen og Stjerne ·
Ion
O+), et positivt ladd ion. Et ion (gresk: ἰόν, «en som går») er et elektrisk ladd atom.
Atom og Ion · Ion og Stjerne ·
Ionisering
Ionisering eller ionisasjon er en prosess der et atom eller et molekyl omdannes til ioner.
Atom og Ionisering · Ionisering og Stjerne ·
Isotop
Hydrogen har tre naturlige isotoper: Protium, deuterium og tritium. Alle har samme antall protoner og elektroner (ett av hvert ved dette tilfellet, merket med rødt og blått. Deuterium og tritium har i tillegg til protonet, henholdsvis ett og to nøytroner (merket med sort). På grunn av samme antall protoner (ett ved dette tilfellet), er alle tre isotoper former av samme grunnstoff, hydrogen, men altså forskjellige isotoper. Isotoper (fra gresk, av iso- (ἴσος), «lik», og -top, til gresk topos (τόπος), «sted», idet isotopene står på samme sted i grunnstoffenes periodesystem) er variasjoner av et spesielt kjemisk grunnstoff som varierer i antall nøytroner i kjernen.
Atom og Isotop · Isotop og Stjerne ·
Karbon
Karbon eller kullstoff er et ikke-metallisk grunnstoff med kjemisk symbol C og atomnummer 6.
Atom og Karbon · Karbon og Stjerne ·
Kilogram
Kilogram (i dagligtale også bare kalt kilo) er grunnenheten for masse i SI-systemet, og har symbolet kg.
Atom og Kilogram · Kilogram og Stjerne ·
Kinetisk energi
patronen. Kinetisk energi er i fysikken den energi som er knyttet til et legemes bevegelse, derav ofte kalt for bevegelsesenergi.
Atom og Kinetisk energi · Kinetisk energi og Stjerne ·
Kjemi
strukturene de kan danne. Kjemi er vitenskapen om stoffenes egenskaper, sammensetting og reaksjoner.
Atom og Kjemi · Kjemi og Stjerne ·
Kjernefysisk fusjon
fusjonskraftverk. I fysikken er kjernefysisk fusjon en prosess der flere atomkjerner smelter sammen og danner en tyngre atomkjerne.
Atom og Kjernefysisk fusjon · Kjernefysisk fusjon og Stjerne ·
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Atom og Kvantemekanikk · Kvantemekanikk og Stjerne ·
Lys
Et prisme spalter en lysstråle. Lys med stor bølgelengde (rød) og kortere bølgelengde (blå) spaltes. Lysstråler gjennom et vindu. Lys er en form for elektromagnetisk stråling.
Atom og Lys · Lys og Stjerne ·
Molekyl
2D (høyre) representasjon av terpenoid-molekylet atisan. Vannmolekyl Eksempel på et makromolekyl: humant hemoglobin. De fire polypeptidsubenhetene er markert med rødt og blått. De jernholdinge heme-gruppene er farget grønne. Et molekyl er en elektrisk nøytral enhet som består av minst to atomer.
Atom og Molekyl · Molekyl og Stjerne ·
Nøytrino
Et nøytrino er en elementærpartikkel uten elektrisk ladning som første gang ble postulert av Wolfgang Pauli i 1931.
Atom og Nøytrino · Nøytrino og Stjerne ·
Nøytron
Et nøytron er en subatomær hadronpartikkel med symbolet n eller n0, uten elektrisk ladning og med en masse som er marginalt større enn protonet.
Atom og Nøytron · Nøytron og Stjerne ·
Nøytronstjerne
En modell av en nøytronstjerne. Gravitasjonsbøyning av lyset på en nøytronstjerne. Gjennom relativistisk lysbøyning er mer enn halve stjernens overflate synlig (hver rute utgjør her 30x30 grader). En nøytronstjerne er en av flere mulige sluttfaser for en stjerne.
Atom og Nøytronstjerne · Nøytronstjerne og Stjerne ·
Opasitet
Sammenligninger av 1. opasitet, 2. translucens og 3. transparens; bak hvert panel er det en stjerne. Opasitet (fra middelalderlatin opacitas (genitiv opacitatis) «ugjennomsiktighet», til latin opacus, som har gitt norske opak), NAOB, Online Etymology Dictionary er et mål på «ugjennomsiktighet» for elektromagnetisk stråling, f. eks lys, i forskjellige materialer.
Atom og Opasitet · Opasitet og Stjerne ·
Proton
Et proton er en partikkel i en atomkjerne.
Atom og Proton · Proton og Stjerne ·
Spektroskopi
Analyse av hvitt lys ved å spre det med ett prisme er ett eksempel på spektroskopi Spektroskopi er en fellesbetegnelse på målemetoder som baserer seg på at atomer kan ta opp og sende fra seg elektromagnetisk energi.
Atom og Spektroskopi · Spektroskopi og Stjerne ·
Subatomær partikkel
En subatomær partikkel er en partikkel som er mindre enn et atom; det kan dreie seg om en elementærpartikkel eller en sammensatt partikkel.
Atom og Subatomær partikkel · Stjerne og Subatomær partikkel ·
Supernova
synlig lys og røntgenstråling. En supernova er en stjerne som eksploderer.
Atom og Supernova · Stjerne og Supernova ·
Tyngdekraft
fjærvekt. Tyngdekraften eller tyngden til en masse er kraften den er utsatt for i et gravitasjonsfelt.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Atom og Stjerne
- Det de har til felles Atom og Stjerne
- Likheter mellom Atom og Stjerne
Sammenligning mellom Atom og Stjerne
Atom har 124 relasjoner, mens Stjerne har 316. Som de har til felles 33, er den Jaccard indeksen 7.50% = 33 / (124 + 316).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Atom og Stjerne. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
