Likheter mellom August von Mackensen og Balkanfronten (første verdenskrig)
August von Mackensen og Balkanfronten (første verdenskrig) har 6 ting til felles (i Unionpedia): București-traktaten (1918), Det tyske keiserrike, Første verdenskrig, Paul von Hindenburg, Sentralmaktene, Serbia.
București-traktaten (1918)
Freden i București av 7. mai 1918 var mellom Romania og Det tyske keiserriket, og erstattet våpenhvileavtalen av 9.
August von Mackensen og București-traktaten (1918) · Balkanfronten (første verdenskrig) og București-traktaten (1918) ·
Det tyske keiserrike
Det tyske keiserrike (tysk: Deutsches Kaiserreich, offisielt Deutsches Reich), også kalt Det tyske rike, Det annet rike, eller det keiserlige Tyskland, er en historisk tysk stat.
August von Mackensen og Det tyske keiserrike · Balkanfronten (første verdenskrig) og Det tyske keiserrike ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
August von Mackensen og Første verdenskrig · Balkanfronten (første verdenskrig) og Første verdenskrig ·
Paul von Hindenburg
Paul Ludwig Hans Anton von Beneckendorff und von Hindenburg (født 2. oktober 1847 i Posen, død 2. august 1934 på godset Neudeck i Østpreussen) var en tysk generalfeltmarskalk og politiker.
August von Mackensen og Paul von Hindenburg · Balkanfronten (første verdenskrig) og Paul von Hindenburg ·
Sentralmaktene
Sentralmaktene (tysk: Mittelmächte; ungarsk: Központi hatalmak; tyrkisk: İttifak Devletleri / Bağlaşma Devletleri; bulgarsk: Централни сили / Tsentralni sili) er et uttrykk som brukes for å beskrive den politiske og militære alliansen mellom Tyskland (Det tyske keiserriket), Østerrike-Ungarn, Det osmanske riket og Bulgaria under første verdenskrig.
August von Mackensen og Sentralmaktene · Balkanfronten (første verdenskrig) og Sentralmaktene ·
Serbia
Serbia, offisielt Republikken Serbia, er et land på Balkan i Europa.
August von Mackensen og Serbia · Balkanfronten (første verdenskrig) og Serbia ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes August von Mackensen og Balkanfronten (første verdenskrig)
- Det de har til felles August von Mackensen og Balkanfronten (første verdenskrig)
- Likheter mellom August von Mackensen og Balkanfronten (første verdenskrig)
Sammenligning mellom August von Mackensen og Balkanfronten (første verdenskrig)
August von Mackensen har 51 relasjoner, mens Balkanfronten (første verdenskrig) har 39. Som de har til felles 6, er den Jaccard indeksen 6.67% = 6 / (51 + 39).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom August von Mackensen og Balkanfronten (første verdenskrig). For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: