Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Installer
Raskere tilgang enn browser!
 

Babij Jar og Tysklands historie (1933–1945)

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Babij Jar og Tysklands historie (1933–1945)

Babij Jar vs. Tysklands historie (1933–1945)

Flyfoto av Babij Jar. ''Luftwaffe'' i 1943. Markv Babij Jar (ukrainsk Бабин Яр, Babyn Jar,, Babij Jar. Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945.

Likheter mellom Babij Jar og Tysklands historie (1933–1945)

Babij Jar og Tysklands historie (1933–1945) har 21 ting til felles (i Unionpedia): Adolf Hitler, Andre verdenskrig, Antisemittisme, Auschwitz, Einsatzgruppen-prosessen, Første verdenskrig, Hamburg, Heinrich Himmler, Holocaust, Jøder, Kommunisme, Konsentrasjonsleir, Kyiv, Mellomkrigstiden, Nasjonalisme, Nasjonalsosialisme, Norge, Timothy Snyder, USA, Wehrmacht, 29. september.

Adolf Hitler

Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.

Adolf Hitler og Babij Jar · Adolf Hitler og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Andre verdenskrig

Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.

Andre verdenskrig og Babij Jar · Andre verdenskrig og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Antisemittisme

det nasjonalsosialistiske Tyskland og tyskokkuperte områder under andre verdenskrig. Slike jødestjerner har siden blitt et av 1900-tallets mest kjente symboler på antisemittisme. Antisemittisme er fordommer mot, hat mot, eller diskriminering av jøder som en etnisk eller religiøs folkegruppe.

Antisemittisme og Babij Jar · Antisemittisme og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Auschwitz

utryddelsesleirer i Oświęcim i Polen under andre verdenskrig. Bildet er tatt i 2002 og viser inngangen til hovedleiren Auschwitz II (Birkenau). Togtransporten av fanger gikk fram til hovedporten, gjennom huset under tårnet og rett inn på området hvor fangene ble jaget ut av vognene. sitat.

Auschwitz og Babij Jar · Auschwitz og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Einsatzgruppen-prosessen

Hovedtiltalte Otto Ohlendorf (stående) på sakens første dag 15. september 1947. Noen av de andre tiltalte sittende ved siden av. Einsatzgruppenprosessen (offisielt Amerikas forente stater mot Otto Ohlendorf et al.) var den niende av de tolv rettssakene som ble ført av en amerikansk militærdomstol under Nürnbergprosessene.

Babij Jar og Einsatzgruppen-prosessen · Einsatzgruppen-prosessen og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Babij Jar og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Hamburg

Hamburg omkring 1900 Wolfgang Meinhart Magnus Manske Speicherstadt Dammtor stasjon rådhuset og St. Michaelis, sett fra Aussenalster. St. Nikolaikirche på bildet er som hovedkirke erstattet av St. Nikolaikirken i Hamburg-Harvestehude. Wolfgang Meinhart Hamburg 1800 Hamburg, offisielt Freie und Hansestadt Hamburg (dansk: Hamborg) er Tysklands nest største by og samtidig en av landets delstater.

Babij Jar og Hamburg · Hamburg og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Heinrich Himmler

Heinrich Luitpold Himmler (født 7. oktober 1900 i München i Tyskland, død 23. mai 1945 i Lüneburg) var en tysk nazist og en av de aller mektigste personene i det tredje riket (Tyskland 1933–1945).

Babij Jar og Heinrich Himmler · Heinrich Himmler og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Holocaust

Holocaust (gresk for fullstendig brent, brukt om brennoffer), også kjent som ha-shoah (hebraisk, tilintetgjørelse) (jiddisk, halokaust, eller mer korrekt, khurbn) og porajmos eller samudaripen på romani, var det statsledede folkemord av jøder, i Europa og Nord-Afrika som det nasjonalsosialistiske Tyskland gjennomførte fra 1941 til 1945.

Babij Jar og Holocaust · Holocaust og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Jøder

Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.

Babij Jar og Jøder · Jøder og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Kommunisme

Kommunisme er en revolusjonær sosialistisk ideologi, basert på teoriene til Karl Marx og Friedrich Engels.

Babij Jar og Kommunisme · Kommunisme og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Konsentrasjonsleir

Kvinner og barn i en britisk-drevet konsentrasjonsleir under Boerkrigen Konsentrasjonsleir er en leir for samling av bestemte grupper av personer, for eksempel opposisjonelle eller etniske grupper.

Babij Jar og Konsentrasjonsleir · Konsentrasjonsleir og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Kyiv

Dnipro, byens kastanjetrær, katedralene og innbyggernes kjærlighet.https://fedoriv.com/work/kyiv-logo/ Om Kyiv-logoen Kyiv (eller Kiev) er hovedstaden og den største byen i Ukraina, samt administrasjonssentrum i Kyiv oblast.

Babij Jar og Kyiv · Kyiv og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Mellomkrigstiden

Europa med land og grenser, mellom 1929 og 1938 Mellomkrigstiden er i den vestlige verden forstått som perioden mellom slutten av første verdenskrig i 1918 og begynnelsen av andre verdenskrig i 1939, mer spesifikt mellom den 11. november 1918 (våpenstillstanden i Compiègneskogen) og 1. september 1939 (det tyske Polen-felttoget).

Babij Jar og Mellomkrigstiden · Mellomkrigstiden og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Nasjonalisme

2. verdenskrig Nasjonalisme er en politisk ideologi som henspiller på at folk skal ha selvbestemmelse i sin egen stats dannelse og forsvar av absolutt suverenitet.

Babij Jar og Nasjonalisme · Nasjonalisme og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Nasjonalsosialisme

Nasjonalsosialisme (nazisme) (av tysk Nationalsozialismus, kortform Nazismus, ofte brukt nedsettende), er en politisk ideologi eller verdensanskuelse.

Babij Jar og Nasjonalsosialisme · Nasjonalsosialisme og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Norge

Norge, offisielt Kongeriket Norge, er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest på Den skandinaviske halvøy.

Babij Jar og Norge · Norge og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Timothy Snyder

Timothy David Snyder (født 18. august 1969 i Ohio) er en amerikansk professor i historie, kjent for boken Dødsmarkene, Europa mellom Hitler og Stalin.

Babij Jar og Timothy Snyder · Timothy Snyder og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

USA

USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.

Babij Jar og USA · Tysklands historie (1933–1945) og USA · Se mer »

Wehrmacht

Wehrmacht eller mer formelt Deutsche Wehrmacht (tysk for «vernemakten» eller «forsvaret») var navnet på Tysklands regulære militære forsvar fra 1935 til 1945, det vil si gjennom det meste av perioden med nasjonalsosialistisk styre.

Babij Jar og Wehrmacht · Tysklands historie (1933–1945) og Wehrmacht · Se mer »

29. september

29.

29. september og Babij Jar · 29. september og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Babij Jar og Tysklands historie (1933–1945)

Babij Jar har 87 relasjoner, mens Tysklands historie (1933–1945) har 314. Som de har til felles 21, er den Jaccard indeksen 5.24% = 21 / (87 + 314).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Babij Jar og Tysklands historie (1933–1945). For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »