Baibars og Det armenske kongedømmet Kilikia

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Baibars og Det armenske kongedømmet Kilikia

Baibars vs. Det armenske kongedømmet Kilikia

Baibars (الملك الظاهر ركن الدين بيبرس البندقداري, al-Malik al-Ẓāhir Rukn al-Dīn Baybars al-Bunduqdārī), født ca 1223/1228, død 1. juli 1277 i Damaskus), vanligvis kjent som Baibars eller Baybars (بيبرس), kallenavn Abu al-Futuh (أبو الفتوح), var kiptsjaktyrker som ble mamelukksultan av Egypt og Syria. Hans eventyrlige liv er av folkefantasien blitt utpenslet i ridderromanen «al-Sirah al-Zahiriya» (al-Zahirs liv) og i romantrilogien «Brødreskapet». Det armenske kongedømmet Kilikia (klassisk armensk: Կիլիկիոյ Հայկական Թագաւորութիւն), må ikke forveksles med kongedømmet Armenia i antikken), var en stat dannet i middelalderen av armenske flyktninger som flyktet fra seldsjukkenes invasjon av Armenia. Poghosyan, S.; Katvalyan, M.; Grigoryan, G. et al. Cilician Armenia (Կիլիկյան Հայաստան). Sovjetisk-armensk leksikon, vol v, Jerevan, Armensk SSR: Armenian Academy of Sciences, 1979, s. 406-428 Det lå ved Iskenderunbukta i Middelhavet i det som i dag er det sørlige Tyrkia. Kongedømmet forble uavhengig fra rundt 1078 til 1375. Kilikia ble grunnlagt av rubenide-dynastiet, en sidegren av det større bagratid-dynastiet som ved forskjellige tidspunkt satt på tronen i Armenia og Georgia. Hovedstaden var Sis. Kilikia var en sterk alliert av de europeiske korsfarerne og så på seg selv som kristendommens bastion i øst. Det fungerte også som samlingspunkt for armensk nasjonalisme og kultur, siden Armenia var under fremmed okkupasjon på denne tiden. Kong Levon av Armenia hjalp til med å bygge opp Kilikias økonomi og handel, etter hvert som handelen med europeiske handelsmenn vokste. Betydelige byer og festninger i kongedømmet inkluderte havnen Korikos, Lampron, Partzerpert, Vahka (dagens Feke), Hromkla, Tarsus, Anazarbe, Til Hamdoun, Mamistra (dagens Misis), Adana og havnen Aias som fungerte som en vestlig terminal mot øst. Pisanerne, genoveserne og venetianerne etablerte kolonier i Aias gjennom avtaler med det armenske Kilikia i det 13. århundret. Marco Polo dro for eksempel ut på sin reise til Kina fra Aias i 1271.

Damaskus

Damaskus (arabisk) er hovedstaden og den største byen i Syria, med Aleppo som den nest største.

Baibars og Damaskus · Damaskus og Det armenske kongedømmet Kilikia · Se mer »

Hülegü

Ilkhan Hülegü raster (miniatyr i persisk stil fra Bukhara fra det 16. århundre, nå i British Museum) Hülegü (født 1217, død 8. februar 1265) var khan over Ilkhanatet.

Baibars og Hülegü · Det armenske kongedømmet Kilikia og Hülegü · Se mer »

Islam

Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.

Baibars og Islam · Det armenske kongedømmet Kilikia og Islam · Se mer »

Mamelukk

Tripoli i 1289. Mamelukkene var opprinnelig tyrkiske slavesoldater som dannet en herskerklasse i Egypt fra 1250 til 1517 Bokillustrasjon fra 1400-tallet som viser mamelukkene som beseirer armenerne i slaget ved Mari i 1266. Den ene av sønnene til den armenske kongen Hethum I blir drept, mens en annen, den framtidige kong Leo III av Armenia, blir tatt til fange. Mamelukk (på arabisk skrevet مملوك (i entall) og مماليك (i flertall), «eid», også transkribert som mamluk, mameluk, mameluke, mamaluke og mamluke) var en type livvaktsoldater og militær herskerklasse av tyrkisk eller tsjerkessisk opphav som virket i blant annet Egypt fra 1100-tallet til omkring 1800.

Baibars og Mamelukk · Det armenske kongedømmet Kilikia og Mamelukk · Se mer »

Mamelukksultanatet

Mamelukk-sultanatet i Egypt (arabisk:; Sulṭanat al-Mamālīk) var den siste uavhengige egyptiske staten før opprettelsen av Muhammad Ali-dynastiet i 1805.

Baibars og Mamelukksultanatet · Det armenske kongedømmet Kilikia og Mamelukksultanatet · Se mer »