Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Nedlasting
Raskere tilgang enn browser!
 

Bakhtiarere og Shâhnâme

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Bakhtiarere og Shâhnâme

Bakhtiarere vs. Shâhnâme

Bakhtiarere (persisk: بختیاری) er en iransk lurisk stamme. Illustrasjon av en hendelse i Shāhnāme som viser kong Salomo, fra slutten av det 16. århundre. Shâhnâme (persisk: شاهنامه, šāhnāme – «Kongeboken») er et enormt poetisk verk skrevet av den persiske poeten Ferdousi rundt år 1000 e.Kr.

Likheter mellom Bakhtiarere og Shâhnâme

Bakhtiarere og Shâhnâme har 8 ting til felles (i Unionpedia): Aleksander den store, Arabere, Fereydun, Iran, Nasjonalepos, Persisk, Persisk mytologi, Sasanideriket.

Aleksander den store

Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.

Aleksander den store og Bakhtiarere · Aleksander den store og Shâhnâme · Se mer »

Arabere

Araberne (arabisk: عرب ʻarab) er en kulturell og språklig folkegruppe, med språklige røtter fra Den arabiske halvøy.

Arabere og Bakhtiarere · Arabere og Shâhnâme · Se mer »

Fereydun

Faridun malt av Hajji Agha Jan. Persia, tidlig 1800-tall. Fereydūn, eller Faridun, Feridun, Afridun, Fereydoon eller Feraidun (فریدون, er en skikkelse i persisk mytologi. Han er den sjette mytiske urkonge og nevnes i sjette bok av Shahname, den persiske kongebok av den persiske dikter Firdausi (940/41–1020).

Bakhtiarere og Fereydun · Fereydun og Shâhnâme · Se mer »

Iran

Den islamske republikk Iran (persisk: جمهوری اسلامی ایران), før 1935 kjent under navnet Persia, er en stat i Vest-Asia/Midtøsten. Landet grenser til Pakistan og Afghanistan i øst, Turkmenistan, Aserbajdsjan (Nakhitsjevan autonome republikk) og Armenia i nord og Tyrkia og Irak (Kurdistans regionale regjering) i vest. Iran har kystlinje langs Persiagulfen og Omanbukta i sør og Det kaspiske hav i nord.https://gov.krd/english/ -->.

Bakhtiarere og Iran · Iran og Shâhnâme · Se mer »

Nasjonalepos

Et nasjonalepos forventes å uttrykke «nasjonens sjel». Nasjonalepos er et episk dikt eller et litterært verk som en episk størrelse som søker eller er antatt å fange og uttrykke essensen eller ånden til bestemt nasjon; ikke nødvendigvis en nasjonalstat, men i det minste en etnisk eller språklig gruppe.

Bakhtiarere og Nasjonalepos · Nasjonalepos og Shâhnâme · Se mer »

Persisk

Persisk (lokale navn: parsi / farsi / dari / tadjiki) er et indoeuropeisk språk som blir snakket i deler av sentral-Iran (Persia), nordlige deler av Afghanistan og Tadsjikistan, samt av minoriteter i blant annet Usbekistan, Turkmenistan, irakisk Kurdistan, Aserbajdsjan, Georgia og Russland.

Bakhtiarere og Persisk · Persisk og Shâhnâme · Se mer »

Persisk mytologi

Relief i Tus som avbilder populære mytiske fortellinger fra Iran. Persisk mytologi viser til de myter og hellige fortellinger som kulturelt og språklig er knyttet til en gruppe oldtidsmennesker som bosatte seg på det iranske platået og dets grenseområder (om lag dagens Iran, Afghanistan og Kurdistan), men også i Sentral-Asia fra Svartehavet til Khotan.

Bakhtiarere og Persisk mytologi · Persisk mytologi og Shâhnâme · Se mer »

Sasanideriket

Sasanideriket eller det nypersiske riket, kjent blant dets innbyggere som Ērānshahr Pahlaviskrift stavet: og på middelpersisk som Ērān, var det siste persiske (iranske) riket før islam.

Bakhtiarere og Sasanideriket · Sasanideriket og Shâhnâme · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Bakhtiarere og Shâhnâme

Bakhtiarere har 25 relasjoner, mens Shâhnâme har 50. Som de har til felles 8, er den Jaccard indeksen 10.67% = 8 / (25 + 50).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Bakhtiarere og Shâhnâme. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »