Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Baskisk

Index Baskisk

Baskisk (baskisk: euskera / euskara / eskuara) er et isolert språk som snakkes av rundt 690 000 personer i Baskerland, en spansk-fransk grenseregion ved altanterhavskysten.

Innholdsfortegnelse

  1. 146 relasjoner: Ablativ, Absolutiv, Afroasiatiske språk, Agglutinerende språk, Akkusativ, Allativ, Alveolarer, Amerika, Anakronisme, Andorra, Aquitaine, Aquitansk, Atlanterhavet, Australia, Álava, Balearene, Baskerland, Baskisk-islandsk pidgin, Bayonne, Benefaktiv, Berbiske språk, Bilbao, Bizkaia, Bretonsk, Che Guevara, Dansk, Dativ, Demokratisering, Den europeiske union, Den iberiske halvøy, Den spanske borgerkrig, Dentaler, Det greske alfabetet, Det iberiske skriftsystem, Det latinske alfabetet, Det vigesimale tallsystemet, Egyptisk (språk), Encyclopædia Britannica, Ergativ, Ergativspråk, Ethnologue, Europa, Euskaltzaindia, Filippinene, Flapp, Fonem, Francisco Franco, Frankrike, Frankrikes departementer, Frankrikes provinser, ... Utvid indeks (96 mer) »

  2. Språk i Frankrike
  3. Språk i Spania
  4. Syntetiske språk

Ablativ

Ablativ (av latin ab latus – båret fra) er en kasus som blir brukt til å merke visse adverbiale setningsledd.

Se Baskisk og Ablativ

Absolutiv

Absolutiv er en grammatisk kasus som i ergative språk brukes til å markere både subjektet til et intransitivt verb og objektet til et transitivt verb.

Se Baskisk og Absolutiv

Afroasiatiske språk

Afroasiatiske språk er en språkfamilie som består av undergruppene semittiske språk, egyptisk, omotiske språk, tsjadiske språk, bejaspråk, kusjittiske språk og berbiske språk.

Se Baskisk og Afroasiatiske språk

Agglutinerende språk

Agglutinerende språk (fra latin: lime til) brukes i språktypologien om syntetiske språk der de grammatiske morfene føyes til de semantiske morfene på en slik måte at grensa mellom morfene er noenlunde tydelig.

Se Baskisk og Agglutinerende språk

Akkusativ

Akkusativ er en grammatisk kasus.

Se Baskisk og Akkusativ

Allativ

Allativ er i lingvistikken en kasus i nominalsystemet.

Se Baskisk og Allativ

Alveolarer

En alveolar konsonant uttales ved at tunga føres sammen med tannkjøttet, ved festet til fortennene.

Se Baskisk og Alveolarer

Amerika

Amerika Kart over Amerika Amerika er landmassene mellom Atlanterhavet i øst og Stillehavet i vest inndelt i 35 selvstendige stater og 25 avhengige territorier.

Se Baskisk og Amerika

Anakronisme

greske mytologi, maleri av Cesare Gennari, med en fiolin, ikke oppfunnet før på 1500-tallet, framfor en lyre som ville ha vært naturlig i antikken. Dinosaurer sammen med mennesker, framstilt i tegnefilmen og tegneserien om ''Familien Flint'', er et eksempel på komisk anakronisme.

Se Baskisk og Anakronisme

Andorra

Andorra, offisielt Fyrstedømmet Andorra, er et lite land som ligger mellom Frankrike og Spania i den østlige delen av fjellkjeden Pyreneene.

Se Baskisk og Andorra

Aquitaine

Aquitaine (eller Guyenne eller Guienne) er en historisk provins og en tidligere administrativ region i det sørvestlige Frankrike, ved Atlanterhavet og Pyreneene mot grensen til Spania.

Se Baskisk og Aquitaine

Aquitansk

Aquitansk var et språk som ble talt i det som i dag er Aquitaine i Frankrike i tidligere tider.

Se Baskisk og Aquitansk

Atlanterhavet

Atlanterhavet sett fra vestkysten av Irland. Kart over Nord-Atlanteren Atlanterhavet, eller Atlanteren, er havet mellom Nord- og Sør-Amerika mot vest, og Europa og Afrika mot øst.

Se Baskisk og Atlanterhavet

Australia

Australia, offisielt Samveldet Australia, er et land i Oseania sør for Indonesia og Papua Ny-Guinea.

Se Baskisk og Australia

Álava

Álava (spansk) eller Araba (baskisk) er en provins i den autonome regionen Baskerland i Spania.

Se Baskisk og Álava

Balearene

Balearene (spansk: Islas Baleares; katalansk: Illes Balears – direkte oversatt «Slyngekasterøyene») er en øygruppe i Middelhavet utenfor østkysten av Spania.

Se Baskisk og Balearene

Baskerland

Baskerlands beliggenhet Baskerland (baskisk: Euskal Herria; spansk: País Vasco; fransk: Pays Basque) er baskernes historiske landområder i den vestlige delen av fjellkjeden Pyreneene som strekker langs grensen av Frankrike og Spania langs kysten av Atlanterhavet, innerst i Biscayabukta.

Se Baskisk og Baskerland

Baskisk-islandsk pidgin

Baskisk-islandsk pidgin var et pidginspråk med innflytelse fra baskisk, germanske språk og romanske språk.

Se Baskisk og Baskisk-islandsk pidgin

Bayonne

Bayonne (oksitansk og baskisk Baiona) er en by og kommune i departementet Pyrénées-Atlantiques i regionen Nouvelle-Aquitaine i det sørvestlige Frankrike.

Se Baskisk og Bayonne

Benefaktiv

Benefaktiv (forkortet ben.) er en kasus brukt der man i norsk ville brukt «for» eller «til», for eksempel «boka er til Finn».

Se Baskisk og Benefaktiv

Berbiske språk

Berbiske språk (berbisk betegnelse: tamazight, ⵜⴰⵎⴰⵣⵉⵖⵜ), også kjent som amazighspråk, er en gren av afroasiatiske språk.

Se Baskisk og Berbiske språk

Bilbao

Bilbao (baskisk Bilbo) er en by som ligger i Nord-Spania, 16 km syd for Biskayabukten.

Se Baskisk og Bilbao

Bizkaia

Bizkaia (spansk: Vizcaya) er et historisk territorium og en provins i Baskerland, i det nordlige Spania.

Se Baskisk og Bizkaia

Bretonsk

Bretonsk (eller brezhoneg, som språket heter på bretonsk) er et keltisk språk, som tales av et mindretall i Bretagne – som ligger i Nordvest-Frankrike mellom Den engelske kanal og Biskaya.

Se Baskisk og Bretonsk

Che Guevara

Che Guevara (døpenavn Ernesto Guevara, født 14. juni 1928, død 9. oktober 1967) var en argentinsk marxistisk revolusjonær og geriljaleder.

Se Baskisk og Che Guevara

Dansk

Dansk er et østnordisk språk av den østskandinaviske (kontinentale) gruppe som tales av rundt 6 millioner mennesker, fortrinnsvis i Danmark, i Sydslesvig, på Færøyene, Grønland og på Island.

Se Baskisk og Dansk

Dativ

Dativ (fra latin dare, på norsk «å gi») er i språkvitenskapen en morfologisk kasus.

Se Baskisk og Dativ

Demokratisering

Tre bølger med demokratisering, som identifisert av statsviteren Samuel P. Huntington Demokratisering er prosessen hvor et styresett endres i retning av et mer demokratisk regime, inkludert betydelige politiske endringer som går i demokratisk retning.

Se Baskisk og Demokratisering

Den europeiske union

Den europeiske union (EU) er et traktatfestet statsforbund inngått mellom 27 demokratiske nasjonalstater i Europa.

Se Baskisk og Den europeiske union

Den iberiske halvøy

Ebro/Ebre. Den iberiske halvøya i Europa. Den iberiske halvøy eller Pyrenéhalvøya er en halvøy i det sørvestlige Europa.

Se Baskisk og Den iberiske halvøy

Den spanske borgerkrig

Den spanske borgerkrig ble utkjempet mellom 1936 og 1939 i Spania mellom spanske nasjonalister (høyresiden) og republikanere (venstresiden), og endte med nasjonalistisk seier.

Se Baskisk og Den spanske borgerkrig

Dentaler

I fonetikk er dentaler konsonanter som uttales med tungen mot overtennene, som,, og.

Se Baskisk og Dentaler

Det greske alfabetet

Det greske alfabetet er alfabetet som brukes til å skrive gresk.

Se Baskisk og Det greske alfabetet

Det iberiske skriftsystem

Iberisk skrift i konteksten av paleohispaniske språk. Lysegrønn (langs kysten av Middelhavet) er iberisk språk, mørk grå (hovedsakelig Portugal) er tartessisk språk, mørk blå (sentrale Spania) er keltiberisk språk, lys blå (hovedsakelig nordlige Portugal) er lusitanisk språk, og mørk grønn (østlige Pyreneene) er aquitansk.

Se Baskisk og Det iberiske skriftsystem

Det latinske alfabetet

Det latinske alfabetet, også kalt romerske alfabet, er et alfabet som ble utviklet fra det greske alfabetet over en lengre periode fra etruskernes tid.

Se Baskisk og Det latinske alfabetet

Det vigesimale tallsystemet

Det vigesimale tallsystemet er et tallsystem med grunntallet 20.

Se Baskisk og Det vigesimale tallsystemet

Egyptisk (språk)

Egyptisk var det språket som ble praktisert i oldtidens Egypt, en gren av afroasiatiske språk, og dermed beslektet med semittiske språk og flere andre språk i det nordlige Afrika.

Se Baskisk og Egyptisk (språk)

Encyclopædia Britannica

Annonse fra 1913 for 1911 utgaven av leksikonet, med slagordet "When in doubt – 'look it up' in the Encyclopædia Britannica" Encyclopædia Britannica er det mest anerkjente leksikonet i den engelskspråklige verden.

Se Baskisk og Encyclopædia Britannica

Ergativ

Ergativ er en kasus som kan sammenlignes med nominativ.

Se Baskisk og Ergativ

Ergativspråk

Ergative språk (eller ergative-absoluttive språk) er språk der subjektet til intransitive verb og objektet til transitive verb har samme kasus, absolutiv, og agens til transitive verb en annen kasus, ergativ.

Se Baskisk og Ergativspråk

Ethnologue

Ethnologue: Languages of the World er en katalog over språk som gis ut i papirform og på Internett av SIL International.

Se Baskisk og Ethnologue

Europa

Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.

Se Baskisk og Europa

Euskaltzaindia

Euskaltzaindias hovedsete i Bilbao. Euskaltzaindia er navnet på det baskiske språkakademiet.

Se Baskisk og Euskaltzaindia

Filippinene

296x296px Filippinene, offisielt Republikken Filippinene, er en øystat i Stillehavet, som består av 7107 øyer, hvor elleve er hovedøyer.

Se Baskisk og Filippinene

Flapp

Flapper er samlebegrepet på fonemer som produseres ved at den aktive artikulatoren sveper forbi eller berører artikulasjonsstedet uten å stenge passasjen.

Se Baskisk og Flapp

Fonem

I talespråk er fonem en grunnleggende, teoretisk enhet – det minste lydsegmentet som kan endre betydningen av et ord.

Se Baskisk og Fonem

Francisco Franco

Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco y Bahamonde Salgado Pardo (født 4. desember 1892 i Ferrol, død 20. november 1975 i Madrid), forkortet Francisco Franco Bahamonde og alminnelig kjent som Francisco Franco eller bare Franco, var en spansk general, og statsoverhode i Spania, i opprørssonen fra oktober 1936, i hele landet fra 1939 og frem til sin død i november 1975.

Se Baskisk og Francisco Franco

Frankrike

Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.

Se Baskisk og Frankrike

Frankrikes departementer

Frankrikes 101 departementer Frankrikes departementer (fransk: département) er en administrativt inndeling av territorielle enheter (collectivité territoriale) i Frankrike.

Se Baskisk og Frankrikes departementer

Frankrikes provinser

Frankrike var inndelt i provinser frem til 4. mars 1790, da de ble erstattet av departementer under den revolusjonære Nasjonalforsamlingens omfattende administrative reformer.

Se Baskisk og Frankrikes provinser

Fransk

Fransk (fr. français) er et romansk språk med bakgrunn i latin som snakkes som førstespråk i Frankrike, regionen Romandie i Sveits, regionene Vallonia og Brussel i Belgia, fyrstedømmet Monaco, provinsen Québec og området Acadia i Canada, delstaten Louisiana i USA, og i flere andre samfunn.

Se Baskisk og Fransk

Frikativer

Frikativer (fra latin fricare, «gni») eller spiranter er konsonanter som uttales med så sterk grad av innsnevring et sted i talekanalen at det oppstår hørbar friksjon når lyden uttales.

Se Baskisk og Frikativer

Genitiv

Genitiv (fra latin casus genetivus, på norsk: bøyningen som angir opprinnelse) er en kasus som betegner et forhold, først og fremst et eiendomsforhold, mellom et substantiv i genitiv og et annet substantiv.

Se Baskisk og Genitiv

Gipuzkoa

Gipuzkoa (spansk: Guipúzcoa) er en av tre provinser i det autonome, spanske Baskerland.

Se Baskisk og Gipuzkoa

Glottaler

Glottal konsonant («innlånt») er en språklyd som dannes ved at stemmespalten, eller glottis (åpningen mellom stemmebåndene), føres sammen.

Se Baskisk og Glottaler

Grammatisk tall

Grammatisk tall, eller numerus, er en grammatisk kategori som uttrykker tallet på et substantivs eller et pronomens referanser.

Se Baskisk og Grammatisk tall

Hugo Schuchardt

Hugo Schuchardt (født 4. februar 1842 i Gotha, død 21. april 1927 i Graz) var en tysk språkforsker, med romanske språk som spesialfelt.

Se Baskisk og Hugo Schuchardt

Iberisk

Iberisk var språket til oldtidens iberere, et folk som greske og romerske kilder identifiserte i den østlige og sørøstlige regionene av Den iberiske halvøya.

Se Baskisk og Iberisk

Imperativ

Imperativ er i grammatikken en av verbets modi.

Se Baskisk og Imperativ

Indoeuropeiske språk

1921 Indoeuropeiske språk er en språkfamilie som inneholder hundrevis av språk, inklusive de fleste store språk i Europa og mange språk på det indiske subkontinent (Sør-Asia), det iranske høylandet (Sørvest-Asia) og Sentral-Asia.

Se Baskisk og Indoeuropeiske språk

Inessiv

Inessiv er en kasus som tilsvarer preposisjonen «inne i» eller «på innsiden av».

Se Baskisk og Inessiv

Instrumentalis

Instrumentalis er en grammatisk kasus.

Se Baskisk og Instrumentalis

Intransitivt verb

Et intransitivt verb er innen grammatikken et verb som ikke kan ha noe objekt.

Se Baskisk og Intransitivt verb

Isolerte språk

Isolert språk er i den absolutte betydningen et naturlig språk som ikke er beslektet med noe annet språk.

Se Baskisk og Isolerte språk

Jern

Jern er et grunnstoff med kjemisk symbol Fe (av latin: ferrum), det er et metall og har atomnummer 26.

Se Baskisk og Jern

Kasus

Kasus (av latin casus, som betyr: «tilfelle») er en grammatisk kategori som reflekterer den grammatiske funksjonen et substantiv, adjektiv eller pronomen har i en setning, for eksempel om de er subjekt eller direkte objekt.

Se Baskisk og Kasus

Katalansk

Katalansk (katalansk) er et romansk språk som snakkes av over ni millioner mennesker.

Se Baskisk og Katalansk

Kaukasiske språk

Etnolingvistisk kart over Kaukasus. Kaukasiske språk er en språkbunt som omfatter flere språkfamilier.

Se Baskisk og Kaukasiske språk

Kaukasus

Elbrus sett sørfra. Kaukasus er en fjellkjede i Kaukasia som er en del av den samme forkastningssonen som skapte Alpene for 25 millioner år siden.

Se Baskisk og Kaukasus

Keltere

Irland. Keltere er et moderne begrep for å beskrive de stammer i Europa som snakket et keltisk språk.

Se Baskisk og Keltere

Keltiberere

Den ibersiske halvøy rundt 300 f.Kr. og før den kartagiske erobringen. Keltiberere i lys gult, iberere i oransje, og før-keltiske indoeuropeere i lysrødt. Grønt i nord er aquitansk, en form for urbaskisk. Keltibererne var et stedeget folk på Den iberiske halvøy, i områder som i dag utgjør sentrale Spania og nordlige Portugal, før og under Romerriket i de siste århundrene f.Kr.

Se Baskisk og Keltiberere

Keltiberisk

Keltiberisk er et utdødd keltisk språk som ble talt av keltibererne i dagens sentrale Spania før og under Romerrikets tid.

Se Baskisk og Keltiberisk

Keltiske språk

De keltiske språkenes utbredelse i Europa i dag Keltiske språk er en gruppe indoeuropeiske språk som ble talt av folkegruppen keltere.

Se Baskisk og Keltiske språk

Kjønn (grammatikk)

Kjønn eller genus er innen lingvistikk en morfologisk kategori, der et ords tilhørighet uttrykkes gjennom bøying.

Se Baskisk og Kjønn (grammatikk)

Kognat (lingvistikk)

Kognat (fra latin con- og (g)natus, «født») er i lingvistikken betegnelsen for ord som har felles etymologisk opprinnelse, det vil si ord fra ulike, men beslektede språk.

Se Baskisk og Kognat (lingvistikk)

Komitativ

Komitativ er en kasus som blir brukt til å merke visse adverbiale setningsledd.

Se Baskisk og Komitativ

Konstitusjon

En konstitusjon eller forfatning er et sett med regler som definerer grunnleggende prinsipper for en organisasjon.

Se Baskisk og Konstitusjon

Labialer

Labialer er konsonanter som artikuleres med begge leppene (bilabial artikulasjon) eller med underleppen og overtennene (labiodental artikulasjon).

Se Baskisk og Labialer

Lapurdi

Lapurdi (fransk: Labourd, gasconsk: Labord) er én av det historiske Baskerlands syv provinser og en del av det franske departementet Pyrénées-Atlantiques.

Se Baskisk og Lapurdi

Lateraler

Lateraler er språklyder som oppstår når lufta strømmer forbi begge sider av tunga.

Se Baskisk og Lateraler

Latin

Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.

Se Baskisk og Latin

Latin-Amerika

Latin-Amerika Latin-Amerika Latin-Amerika beskriver landområder som tidligere var kolonier til europeiske land hvor romanske språk ble benyttet (Spania, Portugal og Frankrike).

Se Baskisk og Latin-Amerika

Lingua franca

Lingua franca (uttales lingva franka; italiensk, bokstavelig «frankisk språk»), Bokmålsordboka var opprinnelig en betegnelse for et blandingsspråk eller fellesspråk, som oppsto i korsfarertiden (middelalderen) rundt om i Middelhavet.

Se Baskisk og Lingua franca

Lingvistikk

''Priscian (Priscianus Caesariensis), grammatikeren''. Marmorpanel av Luca della Robbia. Lingvistikk eller språkvitenskap er det vitenskapelige studiet av naturlige språk og tale.

Se Baskisk og Lingvistikk

Lydlov

En lydlov er et begrep fra den historisk-sammenliknende språkvitenskapen, særlig fra den såkalte "ung-grammatiske" retningen.

Se Baskisk og Lydlov

Makrofamilie

En makrofamilie er i lingvistikken en familie som samler to eller flere etablerte språkfamilier i en større genetisk enhet.

Se Baskisk og Makrofamilie

Målform

Nøytral Målform er et uttrykk brukt av offentlige myndigheter til å beskrive offisielle språkformer (skriftnormaler) i et land eller i et begrenset geografisk område.

Se Baskisk og Målform

Mexico

Mexico, offisielt De forente meksikanske stater, er en nordamerikansk republikk som grenser mot USA i nord og Guatemala og Belize i sørøst.

Se Baskisk og Mexico

Middelalderen

Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.

Se Baskisk og Middelalderen

Minimalt par

Minimalt par er i lingvistikken to ord fra samme språk med forskjellig betydning som skiller seg fra hverandre bare med ett fonologisk element, slik som et fon, et tonem eller vokal- eller konsonantlengde.

Se Baskisk og Minimalt par

Na-dené-språk

Na-dené-språk er den største av de to undergruppene av språkfamilien dené-jenisejiske språk, og snakkes i Nord-Amerika fra Alaska i nord til USAs grense med Mexico i sør.

Se Baskisk og Na-dené-språk

Nafarroa Beherea

Nafarroa Beherea (fransk: Basse-Navarre, spansk: Baja Navarra, norsk: Nedre Navarra) er en av det historiske Baskerlands syv provinser og en region i det franske departementet Pyrénées-Atlantiques.

Se Baskisk og Nafarroa Beherea

Nasaler

En nasal lukkelyd fremkommer når velum senkes, slik at luften kan strømme fritt ut gjennom nesen.

Se Baskisk og Nasaler

Navarra (baskisk: Nafarroa; spansk: Navarre) er en provins i det nordlige Spania, men også en autonom region.

Se Baskisk og Navarra

Nilosahariske språk

Nilosahariske språk en foreslått familie av afrikanske språk som snakkes av et sted rundt 70 millioner talere,, Ethnologue hovedsakelig i de øvre delene av elvene Chari og Nilen, blant annet historiske Nubia, nord for hvor de to sideelvene til Nilen møtes.

Se Baskisk og Nilosahariske språk

Nominalfrase

En nominalfrase (ofte forkorta NP, for engelsk «noun phrase») er i grammatikken en frase som har et substantiv eller pronomen som kjerne.

Se Baskisk og Nominalfrase

Norsk

Norsk er et nordisk språk som, sammen med samisk, er et av Norges offisielle språk og morsmål til rundt 90 prosent av befolkningen i Norge.

Se Baskisk og Norsk

Objekt (grammatikk)

I grammatikken er et objekt et setningselement som er del av setningspredikatet.

Se Baskisk og Objekt (grammatikk)

Offisielt språk

Sveits har fire offisielle språk. Regjeringens logo viser landets navn på tysk, fransk, italiensk og retoromansk Offisielle språk er språk i et land som etter lover og forskrifter skal brukes i offisiell korrespondanse og dokumentasjon.

Se Baskisk og Offisielt språk

Oksitansk

Oksitansk er et galloromansk språk som blir talt i den sydlige tredjedelen av Frankrike, pluss i enkelte grenseområder i Italia og Spania.

Se Baskisk og Oksitansk

Palataler

En palatal konsonant uttales ved at tunga trykkes mot ganen.

Se Baskisk og Palataler

Palatalisering

Kartet viser utbredelsen av palatalisering i norske dialekter. Det gule området har palatalisering bare i trykksterke stavelser, det oransje området både i trykksterke og trykksvake stavelser. Palatalisering (også kalt muljering) er en modifisering av uttalen av en konsonant som skjer ved at tungen presses mot den harde gommen (se artikulasjonssted).

Se Baskisk og Palatalisering

Pamplona

Pamplona (baskisk: Iruñea eller Iruña) er hovedstaden i den spanske autonome region Navarra.

Se Baskisk og Pamplona

Pidginspråk

Illustrasjonsbilde av pidginspråk. Et pidginspråk (tidligere kun brukt om varianter av engelsk) oppstår tilfeldig og for spesifikke formål når to eller flere ofte vidt forskjellige språk kolliderer.

Se Baskisk og Pidginspråk

Plosiver

Skjematisk tegning av hvordan lukkelyden t̼ og d̼ blir laget ved at tunga stenger luftvegen med leppene. Plosiv (fra engelsk (ex)plosive) eller lukkelyd er i språkvitenskapen en betegnelse for en språklyd laget ved at luftveien gjennom strupehodet, svelget eller munnhulen blir helt blokkert.

Se Baskisk og Plosiver

Postalveolar konsonant

Postalveolar frikativ Et postalveolar fonem uttales ved at tungen trykkes mot området mellom tannkjøttet og gommen.

Se Baskisk og Postalveolar konsonant

Pyrénées-Atlantiques

Pyrénées-Atlantiques er et fransk departement i regionen Nouvelle-Aquitaine.

Se Baskisk og Pyrénées-Atlantiques

Rettskriving

Rettskriving, rettskrivning eller ortografi (fra de greske ordstammene orthos, «korrekt»/«riktig», og graphè, «skrift») er det settet av skriftspråklige normer som gjelder for et skriftspråk.

Se Baskisk og Rettskriving

Romanske språk

rumensk Romanske språk er språkene som stammer fra latin.

Se Baskisk og Romanske språk

San Sebastián

San Sebastián (baskisk: Donostia) er en kystby og kommune i den autonome regionen Baskerland i Spania.

Se Baskisk og San Sebastián

Semantikk

Semantikk (fra fransk sémantique) er den grenen av lingvistikken (språkvitenskapen) som studerer ordenes betydning, både enkeltvis og i sammenstilte strukturer (setninger).

Se Baskisk og Semantikk

Semittiske språk

Semittiske språk er den nordøstlige undergruppen av de afroasiatiske språkene, og den eneste gruppen i denne familien som tales utenfor Afrika.

Se Baskisk og Semittiske språk

Sibilanter

Sibilanter er en gruppe språklyder som utgjør en undergruppe av frikativer.

Se Baskisk og Sibilanter

Simón Bolívar

Simón José Antonio de la Santísima Trinidad Bolívar Palacios y Blanco (født 24. juli 1783 i Caracas i det nåværende Venezuela, død 17. desember 1830) var en søramerikansk general og nasjonalist.

Se Baskisk og Simón Bolívar

Sino-tibetanske språk

De sinotibetanske språks utbredelse før 1900-tallets økte kinesiske migrasjonsbølger Sino-tibetanske språk er en språkfamilie i Asia som omfatter om lag 500 forskjellige språk.

Se Baskisk og Sino-tibetanske språk

Spania

Spania, offisielt Kongeriket Spania, er et land på Den iberiske halvøy i Sør-Europa.

Se Baskisk og Spania

Spansk

Spansk (español) eller kastiljansk (castellano) er et romansk språk i den iberoromanske språkgruppe.

Se Baskisk og Spansk

Språk i Afrika

Språkfamilier i Afrika Språkene i Afrika henviser ikke til en entydig språkgruppe.

Se Baskisk og Språk i Afrika

Språkgruppe

Kart over de største språkgruppene i verden En språkgruppe er en gruppe av beslektede språk som går tilbake på et felles urspråk.

Se Baskisk og Språkgruppe

Språktypologi

Språktypologi er en grein av lingvistikken som studerer og klassifiserer språk etter grammatiske likheter, uten hensyn til genetisk slektskap.

Se Baskisk og Språktypologi

Stemt konsonant

En stemt konsonant er en lyd som fremkommer ved at stemmebåndene vibrerer, i motsetning til en ustemt konsonant.

Se Baskisk og Stemt konsonant

Suffiks

Suffiks eller endelse er en uselvstendig orddel som etterstilles et helt ord.

Se Baskisk og Suffiks

Syntagma

Syntagma (σύνταγμα) er et gresk ord som i klassisk gresk har betydningen «arrangement» og «konstitusjon» på moderne gresk.

Se Baskisk og Syntagma

Tartessisk

Tartessisk språk var et språk som ble talt i det nåværende Spania i oldtiden.

Se Baskisk og Tartessisk

Theo Vennemann

Theo Vennemann (født 27. mai 1937 i Oberhausen-Sterkrade) er en tysk språkforsker og professor emeritus i germansk og teoretisk lingvistikk ved Ludwig-Maximilian-universitetet i München.

Se Baskisk og Theo Vennemann

Transitivt verb

Et transitivt verb er innen grammatikken et verb som kan ha ett eller flere objekter.

Se Baskisk og Transitivt verb

Tyrkiske språk

Tyrkiske språk eller turkotatariske språk er en språkgruppe bestående av minst 35 språk, som til sammen utgjør en språkfamilie.

Se Baskisk og Tyrkiske språk

Uralske språk

Den uralske språkfamilien er en språkfamilie som består av ni ulike språkfamilier: samojediske, hantisk, mansisk, ungarsk, permisk, marisk, mordvinsk, østersjøfinsk og samisk.

Se Baskisk og Uralske språk

Urspråk

Stamtreteorien i historisk lingvistikk. Urspråkene gjenfinnes grenpunktene eller nodene. 15, 6, 20 og 7. Utspringspråkene, eller endepunktspråkene, er 2, 5, 9 og 31. Rotspråket er 15. Urspråk (eller protospråk) er et opprinnelig og utdødd språk som samtlige språkene i en bestemt språkgruppe har utviklet seg ut ifra.

Se Baskisk og Urspråk

USA

USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.

Se Baskisk og USA

Ustemt konsonant

I fonetikk er en ustemt konsonant en konsonant som uttales uten stemme, det vil si uten at stemmebåndene vibrerer.

Se Baskisk og Ustemt konsonant

Velarer

En velar konsonant uttales ved at tungeryggen trykkes mot den myke ganen.

Se Baskisk og Velarer

Verlag Walter de Gruyter

Walter de Gruyter GmbH & Co.

Se Baskisk og Verlag Walter de Gruyter

Vest-Europa

Moderne geopolitisk definisjon av Vest-Europa Vest-Europa er en region som utgjør den vestlige delen av kontinentet Europa.

Se Baskisk og Vest-Europa

Vitoria

Vitoria (spansk) eller Gasteiz (baskisk) er hovedstaden i provinsen Álava og den autonome regionen Baskerland i Spania.

Se Baskisk og Vitoria

Vokal

En vokal eller selvlyd er en fon (en lyd) som produseres med en ubrutt luftstrøm gjennom munnen.

Se Baskisk og Vokal

Wilhelm von Humboldt

Karl Wilhelm von Humboldt (født 22. juni 1767 i Potsdam, død 8. april 1835 i Berlin) var en liberal prøyssisk politiker, embedsmann, diplomat, filosof, grunnlegger av Humboldt-Universität zu Berlin, som ble forbilde for senere europeiske universiteter, venn av Johann Wolfgang von Goethe og Friedrich Schiller, og særlig husket som en fremtredende tysk lingvist, som introduserte kunnskap om det baskiske språket til europeiske intellektuelle.

Se Baskisk og Wilhelm von Humboldt

Zuberoa

Zuberoa (zuberisk baskisk: Xiberoa eller Xiberua, gasconsk: Sola) er en av det historiske Baskerlands syv provinser og en del av det franske departementet Pyrénées-Atlantiques.

Se Baskisk og Zuberoa

10. århundre

10.

Se Baskisk og 10. århundre

16. århundre

Kolonimaktenes områder omkring 1550.

Se Baskisk og 16. århundre

1968

1968 (MCMLXVIII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en mandag.

Se Baskisk og 1968

1984

1984 (MCMXXXIV) i den gregorianske kalenderen var et år med skuddag som begynte på en søndag.

Se Baskisk og 1984

1985

1985 (MCMLXXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.

Se Baskisk og 1985

1997

1997 (MCMXCVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.

Se Baskisk og 1997

2006

2006 (MMVI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.

Se Baskisk og 2006

4. århundre

Romerrikets inndeling i prefekturer år 395. 4.

Se Baskisk og 4. århundre

Se også

Språk i Frankrike

Språk i Spania

Syntetiske språk

Også kjent som Baskisk (språk), Baskisk språk, Eskuara, Euskara, Euskera.

, Fransk, Frikativer, Genitiv, Gipuzkoa, Glottaler, Grammatisk tall, Hugo Schuchardt, Iberisk, Imperativ, Indoeuropeiske språk, Inessiv, Instrumentalis, Intransitivt verb, Isolerte språk, Jern, Kasus, Katalansk, Kaukasiske språk, Kaukasus, Keltere, Keltiberere, Keltiberisk, Keltiske språk, Kjønn (grammatikk), Kognat (lingvistikk), Komitativ, Konstitusjon, Labialer, Lapurdi, Lateraler, Latin, Latin-Amerika, Lingua franca, Lingvistikk, Lydlov, Makrofamilie, Målform, Mexico, Middelalderen, Minimalt par, Na-dené-språk, Nafarroa Beherea, Nasaler, Navarra, Nilosahariske språk, Nominalfrase, Norsk, Objekt (grammatikk), Offisielt språk, Oksitansk, Palataler, Palatalisering, Pamplona, Pidginspråk, Plosiver, Postalveolar konsonant, Pyrénées-Atlantiques, Rettskriving, Romanske språk, San Sebastián, Semantikk, Semittiske språk, Sibilanter, Simón Bolívar, Sino-tibetanske språk, Spania, Spansk, Språk i Afrika, Språkgruppe, Språktypologi, Stemt konsonant, Suffiks, Syntagma, Tartessisk, Theo Vennemann, Transitivt verb, Tyrkiske språk, Uralske språk, Urspråk, USA, Ustemt konsonant, Velarer, Verlag Walter de Gruyter, Vest-Europa, Vitoria, Vokal, Wilhelm von Humboldt, Zuberoa, 10. århundre, 16. århundre, 1968, 1984, 1985, 1997, 2006, 4. århundre.