Likheter mellom Berghof og Hermann Göring
Berghof og Hermann Göring har 13 ting til felles (i Unionpedia): Adolf Hitler, Andre verdenskrig, Antisemittisme, Bayern, Berlin, Dachau konsentrasjonsleir, Første verdenskrig, Feltmarskalk, Martin Bormann, Münchenavtalen, Nasjonalsosialisme, Nürnbergprosessen, Tyskland.
Adolf Hitler
Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.
Adolf Hitler og Berghof · Adolf Hitler og Hermann Göring ·
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Andre verdenskrig og Berghof · Andre verdenskrig og Hermann Göring ·
Antisemittisme
det nasjonalsosialistiske Tyskland og tyskokkuperte områder under andre verdenskrig. Slike jødestjerner har siden blitt et av 1900-tallets mest kjente symboler på antisemittisme. Antisemittisme er fordommer mot, hat mot, eller diskriminering av jøder som en etnisk eller religiøs folkegruppe.
Antisemittisme og Berghof · Antisemittisme og Hermann Göring ·
Bayern
Fristaten Bayern (latin Bavaria) er den sørøstligste av de tyske delstatene.
Bayern og Berghof · Bayern og Hermann Göring ·
Berlin
Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater.
Berghof og Berlin · Berlin og Hermann Göring ·
Dachau konsentrasjonsleir
Fanger på straffarbeid i 1938 ''Reichsführer-SS'' Heinrich Himmler på inspeksjon i 1936 (propagandafoto). Fangenes brakker, fotografert ved frigjøringen av amerikanske soldater i 1945 Dachau konsentrasjonsleir (på tysk: KZ Dachau eller Konzentrationslager Dachau) ved byen Dachau nord for München var den første konsentrasjonsleiren i det nazistiske Tyskland.
Berghof og Dachau konsentrasjonsleir · Dachau konsentrasjonsleir og Hermann Göring ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Berghof og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Hermann Göring ·
Feltmarskalk
Den britiske feltmarskalken Frederick Sleigh Roberts Edward, hertug av Kent i uniform med feltmarskalks distinksjoner Feltmarskalk er i noen land den høyeste militære graden, over general.
Berghof og Feltmarskalk · Feltmarskalk og Hermann Göring ·
Martin Bormann
Martin Bormann (født 17. juni 1900 i Halberstadt i Tyskland, død 2. mai 1945 i Berlin) var en tysk nazist som var Adolf Hitlers personlige sekretær og partisekretær i NSDAP (nazipartiet).
Berghof og Martin Bormann · Hermann Göring og Martin Bormann ·
Münchenavtalen
Münchenavtalen (på tysk: Münchener Abkommen, på tsjekkisk: Mnichovská dohoda, på slovakisk: Mníchovská dohoda, på fransk: Accords de Munich, på engelsk: Munich Agreement) var en traktat mellom Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Italia, som ble undertegnet natten til 30. september 1938 (men datert 29. september) i forbindelse med Münchenkonferansen.
Berghof og Münchenavtalen · Hermann Göring og Münchenavtalen ·
Nasjonalsosialisme
Nasjonalsosialisme (nazisme) (av tysk Nationalsozialismus, kortform Nazismus, ofte brukt nedsettende), er en politisk ideologi eller verdensanskuelse.
Berghof og Nasjonalsosialisme · Hermann Göring og Nasjonalsosialisme ·
Nürnbergprosessen
Nürnbergprosessen var rettssakene mot de ledende tyske nasjonalsosialistene etter andre verdenskrig.
Berghof og Nürnbergprosessen · Hermann Göring og Nürnbergprosessen ·
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Berghof og Hermann Göring
- Det de har til felles Berghof og Hermann Göring
- Likheter mellom Berghof og Hermann Göring
Sammenligning mellom Berghof og Hermann Göring
Berghof har 102 relasjoner, mens Hermann Göring har 104. Som de har til felles 13, er den Jaccard indeksen 6.31% = 13 / (102 + 104).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Berghof og Hermann Göring. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: