Likheter mellom Bergljot Håkonsdatter og Harald Hardrådes saga
Bergljot Håkonsdatter og Harald Hardrådes saga har 6 ting til felles (i Unionpedia): Einar Tambarskjelve, Harald Hardråde, Heimskringla, Norge, Olav den helliges saga, Trøndelag.
Einar Tambarskjelve
Einar Eindrideson Tambarskjelve (født ca. 980, død ca. 1050; norrønt Einarr Þambarskelfir) fikk trolig tilnavnet «Tambarskjelve» (av norrønt Þǫmb ('den utspilte bue') fordi han var den beste bueskytteren i landet. Han er en av de mest omtalte personene i sagalitteraturen. Han omtales også av Saxo Grammaticus. I store deler av Snorre Sturlasons Heimskringla er han nærmest en gjennomgangsfigur. Han bodde på Husby i Skaun sør for Trondheim. I Heimskringla heter det om Einar Tambarskjelve at han var «den sterkeste mann og den beste bueskytter som har vært i Norge; det var ingen annen mann som kunne skyte så hardt som han; han skjøt med en butt pil så den gikk gjennom en råblaut oksehud som hang på en stang. Han var en framifrå skiløper, god i alle idretter og en modig kar, ættestor og rik var han også» og «den mektigste og gjeveste mann i hele Trøndelag». Einar Tambarskjelve framstår som en politiker som ifølge sagaen spiller en avgjørende rolle både når det gjelder helliggjøringen av Olav Haraldsson i 1031 og ved gjeninnsettelsen av Magnus den gode som norsk regent i 1035. Han preger nå kommunevåpenet til Melhus Kommune, knestående med buen i spenn.
Bergljot Håkonsdatter og Einar Tambarskjelve · Einar Tambarskjelve og Harald Hardrådes saga ·
Harald Hardråde
Harald III Hardråde (norrønt: Haraldr harðráði), født 1015, død 25. september 1066, var sønn av Åsta Gudbrandsdatter og Sigurd Syr på Ringerike, og Norges konge fra 1046 – først sammen med brorsønnen Magnus den gode, siden enekonge fra 1047 til 1066 da han falt i slaget ved Stamford Bridge (september 1066). Han ble senere begravet i Mariakirken i Trondheim. Da denne kirken ble revet, ble han begravet på nytt i Helgeseter kloster på den andre siden av Nidelva. Han var halvbror til Olav den hellige med samme mor.
Bergljot Håkonsdatter og Harald Hardråde · Harald Hardråde og Harald Hardrådes saga ·
Heimskringla
Heimskringla er de norske kongesagaene eller sagaene om de norske konger, en samling av kongesagaer skrevet på 1220-tallet, av den islandske dikteren og høvdingen Snorre Sturlason (1179–1241).
Bergljot Håkonsdatter og Heimskringla · Harald Hardrådes saga og Heimskringla ·
Norge
Norge, offisielt Kongeriket Norge, er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest på Den skandinaviske halvøy.
Bergljot Håkonsdatter og Norge · Harald Hardrådes saga og Norge ·
Olav den helliges saga
Gerhard Munthes innledningsvignett til ''Olav den helliges saga'' i 1899-utgaven av ''Heimskringla''. Olav den helliges saga er den åttende sagaen i sagasamlingen Heimskringla, skrevet av den islandske skalden og historikeren Snorre Sturlason rundt 1230.
Bergljot Håkonsdatter og Olav den helliges saga · Harald Hardrådes saga og Olav den helliges saga ·
Trøndelag
Trøndelag (sørsamisk) er et fylke og en historisk landsdel i Norge.
Bergljot Håkonsdatter og Trøndelag · Harald Hardrådes saga og Trøndelag ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Bergljot Håkonsdatter og Harald Hardrådes saga
- Det de har til felles Bergljot Håkonsdatter og Harald Hardrådes saga
- Likheter mellom Bergljot Håkonsdatter og Harald Hardrådes saga
Sammenligning mellom Bergljot Håkonsdatter og Harald Hardrådes saga
Bergljot Håkonsdatter har 21 relasjoner, mens Harald Hardrådes saga har 57. Som de har til felles 6, er den Jaccard indeksen 7.69% = 6 / (21 + 57).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Bergljot Håkonsdatter og Harald Hardrådes saga. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: