Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Berlin og Heinrich Müller
Berlin og Heinrich Müller har 10 ting til felles (i Unionpedia): Andre verdenskrig, Øst-Berlin, Den kalde krigen, Første verdenskrig, Jüdischer Friedhof Berlin-Mitte, Machtergreifung, Mitte, Slaget om Berlin, Tysklands gjenforening, Tysklands historie (1918–1933).
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Andre verdenskrig og Berlin · Andre verdenskrig og Heinrich Müller ·
Øst-Berlin
Øst-Berlin sommeren 1989, kort før murens fall, Det karakteristiske tårnet på Alexanderplaz i bakgrunnen, Folkepolitimenn 22. desember 1989 før den offisielle åpningen av Brandenburger Tor Øst-Berlin er den delen av Berlin som under den kalde krigen var den sovjetiske sektoren av byen, som var knyttet til den den sovjetiske okkupasjonssonen og som ble proklamert som hovedstad i Den tyske demokratiske republikk (DDR, også kalt Øst-Tyskland).
Øst-Berlin og Berlin · Øst-Berlin og Heinrich Müller ·
Den kalde krigen
antikommunistiske geriljabevegelser med blå flekker. Berlinmuren, bygget av kommunistregimet i DDR, ble et av de mest kjente symbolene på «Jernteppet», grensen mellom øst og vest under den kalde krigen. Alle som beveget seg i murens sikkerhetssone på østlig side risikerte å bli skutt. Den kalde krigen var den politiske og militære rivaliseringen som utviklet seg etter den andre verdenskrig mellom Østblokken (ledet av Sovjetunionen og bestående av sovjetvennlige regimer) og Vestblokken (dominert av USA og bestående av vesteuropeiske land og disse landenes allierte).
Berlin og Den kalde krigen · Den kalde krigen og Heinrich Müller ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Berlin og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Heinrich Müller ·
Jüdischer Friedhof Berlin-Mitte
Gravsten for Moses Mendelssohn Jüdischer Friedhof Berlin-Mitte er en jødisk gravlund i Großer Hamburger Straße i bydelen Mitte i Berlin.
Berlin og Jüdischer Friedhof Berlin-Mitte · Heinrich Müller og Jüdischer Friedhof Berlin-Mitte ·
Machtergreifung
Bundesarchiv Bundesarchiv Die Machtergreifung («makttakingen, maktbeslaget»), også mer korrekt kalt Machtübernahme («maktovertakelse») eller Machtübergabe («maktoverlevering»), er en tysk betegnelse for den politiske prosessen i Tyskland i de første månedene av 1933 som endte med nasjonalsosialistenes fulle politiske kontroll over landet.
Berlin og Machtergreifung · Heinrich Müller og Machtergreifung ·
Mitte
Mitte er en administrativ bydel i Berlin.
Berlin og Mitte · Heinrich Müller og Mitte ·
Slaget om Berlin
Slaget om Berlin var det siste store slaget på østfronten under andre verdenskrig.
Berlin og Slaget om Berlin · Heinrich Müller og Slaget om Berlin ·
Tysklands gjenforening
Saarland en autonom republikk, som likevel var del av Frankrikes økonomiske system. Fra 1957 var Saarland en delstat i Tyskland. Tysklands gjenforening innebar at Den tyske demokratiske republikk (DDR, også kalt Øst-Tyskland) ble gjenforent med Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland med Vest-Berlin).
Berlin og Tysklands gjenforening · Heinrich Müller og Tysklands gjenforening ·
Tysklands historie (1918–1933)
Weimarrepublikken (tysk: Weimarer Republik, IPA) er en uformell betegnelse på Tyskland i tiden fra 1918 frem til 1933.
Berlin og Tysklands historie (1918–1933) · Heinrich Müller og Tysklands historie (1918–1933) ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Berlin og Heinrich Müller
- Det de har til felles Berlin og Heinrich Müller
- Likheter mellom Berlin og Heinrich Müller
Sammenligning mellom Berlin og Heinrich Müller
Berlin har 433 relasjoner, mens Heinrich Müller har 69. Som de har til felles 10, er den Jaccard indeksen 1.99% = 10 / (433 + 69).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Berlin og Heinrich Müller. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
