Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Berlin og Preussen

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Berlin og Preussen

Berlin vs. Preussen

Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater. Preussen var en geografisk region som lå på det meste av det nordeuropeiske lavlandet, men omfattet også sørlige og østlige regioner.

Likheter mellom Berlin og Preussen

Berlin og Preussen har 16 ting til felles (i Unionpedia): Andre verdenskrig, Brandenburg, Det allierte kontrollrådet, Første verdenskrig, Fredrik I av Preussen, Fredrik Vilhelm av Brandenburg, Fredrik Vilhelm III av Preussen, Hohenzollern, Polen, Preußisches Herrenhaus, Rhinen, Schlesien, Tysk, Tyskland, Tysklands historie (1918–1933), 13. århundre.

Andre verdenskrig

Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.

Andre verdenskrig og Berlin · Andre verdenskrig og Preussen · Se mer »

Brandenburg

Brandenburg (nedersorbisk: Bramborska, nedertysk: Bramborg/Brannenborg) er en delstat i det nordøstlige Tyskland.

Berlin og Brandenburg · Brandenburg og Preussen · Se mer »

Det allierte kontrollrådet

Bygningen til Berlins kammerrett (''Kammergericht''), som i årene 1945-1949 var hovedkvarter for Det allierte kontrollrådet (utsikt fra Kleistpark). Utdrag fra amerikansk filmavis fra 1945 om kontrollrådet Det allierte kontrollrådet (på engelsk The Allied Control Council eller Allied Control Authority, kjent på tysk som Allierter Kontrollrat) var det sentrale organ i den allierte okkupasjonen av Tyskland etter andre verdenskrig.

Berlin og Det allierte kontrollrådet · Det allierte kontrollrådet og Preussen · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Berlin og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Preussen · Se mer »

Fredrik I av Preussen

Fredrik (født 11. juli 1657 i Königsberg, død 25. februar 1713 i Berlin) var fra 1688 som Fredrik III kurfyrste av Brandenburg og hertug av Preussen, og fra 1701 konge av Preussen som Fredrik I.

Berlin og Fredrik I av Preussen · Fredrik I av Preussen og Preussen · Se mer »

Fredrik Vilhelm av Brandenburg

Fredrik Vilhelm (tysk: Friedrich Wilhelm) (født i Cölln ved Spree (idag Berlin), død i Potsdam) var kurfyrste av Brandenburg og hertug av Preussen, og blir også kalt den store kurfyrsten.

Berlin og Fredrik Vilhelm av Brandenburg · Fredrik Vilhelm av Brandenburg og Preussen · Se mer »

Fredrik Vilhelm III av Preussen

Fredrik Vilhelm III (tysk Friedrich Wilhelm, født 3. august 1770 i Potsdam, død 7. juni 1840 i Berlin) var konge av Preussen fra 1797 til 1840.

Berlin og Fredrik Vilhelm III av Preussen · Fredrik Vilhelm III av Preussen og Preussen · Se mer »

Hohenzollern

Skjoldet i slektsvåpenet til Hohenzollern (stamvåpenet), er kvadrert av sølv og svart. Denne tegningen er moderne, men våpenet stammer fra middelalderen. Hohenzollern (''Burg Hohenzollern'') på toppen av Berg Hohenzollern, 855 moh. og 50 kilometer sør for Stuttgart, regnes som hjemstedet til fyrstehuset Hohenzollern som kom til makten i middelalderen og regjerte i Preussen og Brandenburg fram til slutten av første verdenskrig. Hohenzollern er en tysk fyrsteslekt, som opprinnelig stammer fra Schwaben.

Berlin og Hohenzollern · Hohenzollern og Preussen · Se mer »

Polen

Polen, offisielt Republikken Polen, er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven).

Berlin og Polen · Polen og Preussen · Se mer »

Preußisches Herrenhaus

Preußisches Herrenhaus i 1904 Preussisches Herrenhaus (norsk: De prøyssiske herrers (i betydningen herskeres) hus) var fra 1855 navnet på førstekammeret i tokammersystemet til den prøyssiske landdagen.

Berlin og Preußisches Herrenhaus · Preußisches Herrenhaus og Preussen · Se mer »

Rhinen

Rhinen (tysk: Rhein, fransk: Rhin, nederlandsk: Rijn) er en av de viktigste elvene i Europa.

Berlin og Rhinen · Preussen og Rhinen · Se mer »

Schlesien

Schlesien (schlesisk: Ślůnsk, latin: Silesia, polsk: Śląsk, tsjekkisk: Slezsko, ungarsk: Szilézia) er en historisk region i det østlige Sentral-Europa, beliggende ved elven Oders øvre og mellomste løp.

Berlin og Schlesien · Preussen og Schlesien · Se mer »

Tysk

Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.

Berlin og Tysk · Preussen og Tysk · Se mer »

Tyskland

Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.

Berlin og Tyskland · Preussen og Tyskland · Se mer »

Tysklands historie (1918–1933)

Weimarrepublikken (tysk: Weimarer Republik, IPA) er en uformell betegnelse på Tyskland i tiden fra 1918 frem til 1933.

Berlin og Tysklands historie (1918–1933) · Preussen og Tysklands historie (1918–1933) · Se mer »

13. århundre

Europa i 13. århundre.

13. århundre og Berlin · 13. århundre og Preussen · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Berlin og Preussen

Berlin har 433 relasjoner, mens Preussen har 176. Som de har til felles 16, er den Jaccard indeksen 2.63% = 16 / (433 + 176).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Berlin og Preussen. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »