Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Installer
Raskere tilgang enn browser!
 

Białystok og Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Białystok og Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet

Białystok vs. Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet

Białystok er den største byen i det nordøstre Polen, og er hovedstad i Podlasie voivodskap. Kart over ''Pale of Settlement''. Mørkere farge viser høyere andel jøder blant innbyggerne. Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet (russisk: Черта оседлости — Tsjerta osedlosti; engelsk: pale of settlement) var en vestlig grenseregion i Det russiske keiserdømmet der permanent bosetning for jøder var tillatt.

Likheter mellom Białystok og Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet

Białystok og Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet har 9 ting til felles (i Unionpedia): Belarus, Den røde armé, Første verdenskrig, Hrodna, Polen, Polen-Litauen, Polen-Litauens tre delinger, Russisk, Russland.

Belarus

Belarus, offisielt Republikken Belarus, frem til 2022 Hviterussland på norsk, er et land i Øst-Europa.

Belarus og Białystok · Belarus og Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet · Se mer »

Den røde armé

Den røde armés seiersbanner, heist over den tyske Riksdagen i mai 1945. Den røde armé, egentlig Arbeidernes og bøndenes røde hær (på russisk RKKA – Rabotsje-krestjanskaja Krasnaja armija, РККА: Рабоче-крестьянская Красная армия), var betegnelsen som ble brukt om de væpnede styrkene som ble opprettet av bolsjevikene etter den russiske borgerkrigen i 1918.

Białystok og Den røde armé · Den røde armé og Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Białystok og Første verdenskrig · Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Første verdenskrig · Se mer »

Hrodna

Sovjetplassen Hrodna (belarusisk: Гро́дна (Го́радня)), eller Grodno (russisk: Гро́дно; polsk: Grodno; litauisk: Gardinas), er en by i Belarus, ved bredden av Njoman (Nemunas) nær grensen mot Polen og Litauen der den er et samferdselssenter.

Białystok og Hrodna · Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Hrodna · Se mer »

Polen

Polen, offisielt Republikken Polen, er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven).

Białystok og Polen · Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Polen · Se mer »

Polen-Litauen

Polen-Litauen (egentlig Det polsk-litauiske samvelde, også kjent som «Tonasjonsrepublikken»: på polsk, Rzeczpospolita Obojga Narodów; på litauisk, Žečpospolita eller Abiejų tautų respublika; på latin, Regnum Serenissimum Poloniae; på belarusisk, Рэч Паспалі́тая eller Рэч Паспалітая АбодвухНародаў) var en føderal monarki-republikk dannet av Kongedømmet Polen og Storfyrstedømmet Litauen i 1569.

Białystok og Polen-Litauen · Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Polen-Litauen · Se mer »

Polen-Litauens tre delinger

Polens tre delinger; russiske deler i rødt, østerrikske deler i grønt, prøyssiske deler i blått Polen-Litauens tre delinger er hvordan monarki-republikken Polen-Litauen mot slutten av 1700-tallet ble delt mellom Preussen, Russland og Østerrike.

Białystok og Polen-Litauens tre delinger · Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Polen-Litauens tre delinger · Se mer »

Russisk

Russisk er det mest brukte og utbredte av de slaviske språkene.

Białystok og Russisk · Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Russisk · Se mer »

Russland

Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.

Białystok og Russland · Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Russland · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Białystok og Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet

Białystok har 78 relasjoner, mens Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet har 96. Som de har til felles 9, er den Jaccard indeksen 5.17% = 9 / (78 + 96).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Białystok og Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »