Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Bibelen og Kongebøkene

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Bibelen og Kongebøkene

Bibelen vs. Kongebøkene

Det eldste bevarte fragmentet av Det nye testamentet, Rylands Papyrus, datert til begynnelsen av det andre århundret. 1978-oversettelsen til norsk. Bibelen (gr. βιβλία biblia «bøker») er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet jødedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her. Jerusalems ødeleggelse 586 f.Kr., akvarell av James Tissot. Kongebøkene (hebraisk: – Mĕlāḵîm, «Konger») er den ellevte og tolvte bok, henholdsvis Første Kongebok og Andre Kongebok, men var opprinnelig en bok i Den hebraiske Bibelen (jødiske Tanakh) og den kristne Bibelens gamle testamente.

Likheter mellom Bibelen og Kongebøkene

Bibelen og Kongebøkene har 14 ting til felles (i Unionpedia): Bibelen, Det gamle testamentet, Dommernes bok, Gresk, Hebraisk, Jødedom, King James Version, Kong David, Kongebøkene, Latin, Samuelsbøkene, Septuaginta, Tanákh, Vulgata.

Bibelen

Det eldste bevarte fragmentet av Det nye testamentet, Rylands Papyrus, datert til begynnelsen av det andre århundret. 1978-oversettelsen til norsk. Bibelen (gr. βιβλία biblia «bøker») er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet jødedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her.

Bibelen og Bibelen · Bibelen og Kongebøkene · Se mer »

Det gamle testamentet

Det gamle testamentet, forkortet GT, på latin Vetus Testamentum («Den gamle pakt»), er første del av kristendommens kanoniserte skrifter i Bibelen, og i hovedsak identisk med jødedommens hellige skrift.

Bibelen og Det gamle testamentet · Det gamle testamentet og Kongebøkene · Se mer »

Dommernes bok

Illustrert side fra ''Dommernes bok'' i en tysk Bibel datert 1485 (Bodleian Library) Dommerne (hebraisk:, «Dommere») er den syvende bok i Den hebraiske Bibelen (jødedommens Tanakh) og det kristne Det gamle testamentet.

Bibelen og Dommernes bok · Dommernes bok og Kongebøkene · Se mer »

Gresk

Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.

Bibelen og Gresk · Gresk og Kongebøkene · Se mer »

Hebraisk

Hebraisk (‎, ‘ivrit) er et semittisk språk i den afro-asiatiske språkfamilien.

Bibelen og Hebraisk · Hebraisk og Kongebøkene · Se mer »

Jødedom

Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.

Bibelen og Jødedom · Jødedom og Kongebøkene · Se mer »

King James Version

King James Version (KJV) er en engelsk bibeloversettelse som begynte i 1604 og ble fullført i 1611 av Den engelske kirke.

Bibelen og King James Version · King James Version og Kongebøkene · Se mer »

Kong David

David (hebraisk: – Dāwiḏ eller – Dāwîḏ, «elsket»/«onkel»; gresk: – Dauíd; arabisk: دَاوُود – Dāwūd) var den andre kongen av det forente kongedømme Israel i henhold til Bibelen.

Bibelen og Kong David · Kong David og Kongebøkene · Se mer »

Kongebøkene

Jerusalems ødeleggelse 586 f.Kr., akvarell av James Tissot. Kongebøkene (hebraisk: – Mĕlāḵîm, «Konger») er den ellevte og tolvte bok, henholdsvis Første Kongebok og Andre Kongebok, men var opprinnelig en bok i Den hebraiske Bibelen (jødiske Tanakh) og den kristne Bibelens gamle testamente.

Bibelen og Kongebøkene · Kongebøkene og Kongebøkene · Se mer »

Latin

Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.

Bibelen og Latin · Kongebøkene og Latin · Se mer »

Samuelsbøkene

Samuel salver David av Israel til konge. Fra ''Ingeborg-psalteret'', ca. 1200 Samuelsbøkene (hebraisk: – Šĕmûʾēl, «Samuel») er del av Den hebraiske Bibelen (den jødiske Tanakh) og det kristne Det gamle testamentet.

Bibelen og Samuelsbøkene · Kongebøkene og Samuelsbøkene · Se mer »

Septuaginta

Side fra Codex Vaticanus, 300-tallet. Innledningen i Aristeasbrevet. Septuaginta er en oversettelse av Det gamle testamente og noen beslektede skrifter til gresk, laget en gang mellom 200-tallet og 100-tallet f.Kr.

Bibelen og Septuaginta · Kongebøkene og Septuaginta · Se mer »

Tanákh

En bokrull med Tanákh Tanákh (hebraisk) er det mest brukte jødiske navnet for Den hebraiske Bibelen.

Bibelen og Tanákh · Kongebøkene og Tanákh · Se mer »

Vulgata

Vulgata Sixtina Johannesevangeliet i ''Vulgata Clementina'', en latinutgave fra 1922. Biblia Vulgata, den alminnelige Bibel eller folkets Bibel, er navnet på den latinske oversettelse av Det gamle testamente fra hebraisk og Det nye testamente fra gresk.

Bibelen og Vulgata · Kongebøkene og Vulgata · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Bibelen og Kongebøkene

Bibelen har 265 relasjoner, mens Kongebøkene har 27. Som de har til felles 14, er den Jaccard indeksen 4.79% = 14 / (265 + 27).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Bibelen og Kongebøkene. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »