Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Bibelen og Ruts bok

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Bibelen og Ruts bok

Bibelen vs. Ruts bok

Det eldste bevarte fragmentet av Det nye testamentet, Rylands Papyrus, datert til begynnelsen av det andre århundret. 1978-oversettelsen til norsk. Bibelen (gr. βιβλία biblia «bøker») er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet jødedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her. Rut, statue av Heinrich Maximilian Imhof, 1859. Innhøstingen på markene, illustrasjon av Gustave Doré. Rut (hebraisk: – Rûṯ; gresk: – Rhoúth) er en av bøkene i Den hebraiske Bibelen (i tredje del av Ketuvim, «Skriftene») og i Det gamle testamente.

Likheter mellom Bibelen og Ruts bok

Bibelen og Ruts bok har 15 ting til felles (i Unionpedia): Det gamle testamentet, Dommerne i Israel, Esras bok, Esters bok, Forkynneren, Gresk, Høysangen, Hebraisk, Jødedom, Jona, Kong David, Nehemjas bok, Peshitta, Samuelsbøkene, Sjabuót.

Det gamle testamentet

Det gamle testamentet, forkortet GT, på latin Vetus Testamentum («Den gamle pakt»), er første del av kristendommens kanoniserte skrifter i Bibelen, og i hovedsak identisk med jødedommens hellige skrift.

Bibelen og Det gamle testamentet · Det gamle testamentet og Ruts bok · Se mer »

Dommerne i Israel

«Abimeleks død», illustrasjon ved Paul Gustave Doré: ''«Abimelek rykket fram mot tårnet og angrep det. Men da han nærmet seg porten i tårnet for å sette ild på den, var det en kvinne som kastet en kvernstein i hodet på ham så skallen ble knust.»'' (''Dommernes bok'' 9:52-53)Nettbibelen: https://archive.today/20120526233230/http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book.

Bibelen og Dommerne i Israel · Dommerne i Israel og Ruts bok · Se mer »

Esras bok

Esra framstilt i ''Promptuarii Iconum Insigniorum''. Esras grav i Basra, av Donald Maxwell omkring 1918. Esras bok (hebraisk og arameisk: – ʿÆzrâ) er en av bøkene i den hebraiske Bibelen og Det gamle testamentet, og del av Det kronistiske historieverket.

Bibelen og Esras bok · Esras bok og Ruts bok · Se mer »

Esters bok

''Ester foran den persiske kongen Ahasveros'', av Artemisia Gentileschi, ca. 1628–1635 ''Ahasveros og Haman ved gjestebud til Ester'', Rembrandt, 1660. Ester (hebraisk: – ʾÆstēr; gresk: – Esthēr) er en bok i den tredje seksjon (Ketuvim, «Skriftene») av den jødiske Tanakh (Den hebraiske Bibelen) og i en versjon med en del tillegg i det kristne Det gamle testamentet.

Bibelen og Esters bok · Esters bok og Ruts bok · Se mer »

Forkynneren

Gravlunden Beth Jacob med et sitat fra ''Forkynneren''. Forkynneren (hebraisk: – qōhǽlæṯ eller – haqqôhǽlæṯ; i bibeloversettelsen fra 1930 predikeren) er en av 24 bøker i Den hebraiske Bibelen (Tanakh) hvor den er klassifisert som en av Ketuvim («Skriftene»).

Bibelen og Forkynneren · Forkynneren og Ruts bok · Se mer »

Gresk

Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.

Bibelen og Gresk · Gresk og Ruts bok · Se mer »

Høysangen

''Høysangen (Cantique des Cantiques)'' av Gustave Moreau, 1893 ''Høysangen'', tresnitt av Julius Schnorr von Carolsfeld for ''Die Bibel in Bildern'', 1860. Høysangen (hebraisk: – Šîr haššîrîm, «Sangenes sang»; gresk: ᾎσμα ᾈσμάτων, Âisma Āismátōn; latin: Canticum Canticorum) er en av de bibelske visdomsbøkene i Den hebraiske bibelen (også kalt ''Tanakh'') og Det gamle testamente.

Bibelen og Høysangen · Høysangen og Ruts bok · Se mer »

Hebraisk

Hebraisk (‎, ‘ivrit) er et semittisk språk i den afro-asiatiske språkfamilien.

Bibelen og Hebraisk · Hebraisk og Ruts bok · Se mer »

Jødedom

Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.

Bibelen og Jødedom · Jødedom og Ruts bok · Se mer »

Jona

Jona redder seg på land, akvarell av James Tissot, ca. 1896–1902 Jona (hebraisk: – Yônâ, «due»; gresk: – Iōnâs; i bibeloversettelsen fra 1930 Jonas; arabisk: يُونُس – Yūnus), en bibelsk figur i Jonas bok, er den femte av de såkalte små profeter både i Det gamle testamentet og i Tanakh.

Bibelen og Jona · Jona og Ruts bok · Se mer »

Kong David

David (hebraisk: – Dāwiḏ eller – Dāwîḏ, «elsket»/«onkel»; gresk: – Dauíd; arabisk: دَاوُود – Dāwūd) var den andre kongen av det forente kongedømme Israel i henhold til Bibelen.

Bibelen og Kong David · Kong David og Ruts bok · Se mer »

Nehemjas bok

''Nehemjas bok'', illustrasjon fra kapittel 2:1. ''Nehemjas bok'', illustrasjon fra kapittel 2:3. ''Nehemjas bok'', illustrasjon fra kapittel 4:2. Nehemja (hebraisk: – Nĕḥæmyâ) er en bok i Den hebraiske Bibelen og Det gamle testamentet i Bibelen.

Bibelen og Nehemjas bok · Nehemjas bok og Ruts bok · Se mer »

Peshitta

Peshitta (ܡܦܩܬܐ ܦܫܝܛܬܐ Peshittâ, Pshitta, Pšittâ, Pshitto, Fshitto) er standardversjonen av Bibelen på syrisk.

Bibelen og Peshitta · Peshitta og Ruts bok · Se mer »

Samuelsbøkene

Samuel salver David av Israel til konge. Fra ''Ingeborg-psalteret'', ca. 1200 Samuelsbøkene (hebraisk: – Šĕmûʾēl, «Samuel») er del av Den hebraiske Bibelen (den jødiske Tanakh) og det kristne Det gamle testamentet.

Bibelen og Samuelsbøkene · Ruts bok og Samuelsbøkene · Se mer »

Sjabuót

Illustrasjon av sjabuotfeiring fra 1724. Sjabuót eller sjavuót (fra hebraisk, šābu‘ōt), også kalt ukefesten eller jødisk pinse, er en jødisk høytid som finner sted syv uker (49 dager) etter pesach (påske).

Bibelen og Sjabuót · Ruts bok og Sjabuót · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Bibelen og Ruts bok

Bibelen har 265 relasjoner, mens Ruts bok har 43. Som de har til felles 15, er den Jaccard indeksen 4.87% = 15 / (265 + 43).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Bibelen og Ruts bok. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »