Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Bibelen og Septuaginta
Bibelen og Septuaginta har 58 ting til felles (i Unionpedia): Amos’ bok, Andre Krønikebok, Andre Makkabeerbok, Andre Mosebok, Autoritet, Baruks bok, Bibelen, Daniels bok, Den katolske kirke, Den ortodokse kirke, Det gamle testamentet, Det nye testamentet, Dommernes bok, Esras bok, Esters bok, Evangeliet etter Matteus, Første Krønikebok, Første Makkabeerbok, Første Mosebok, Femte Mosebok, Fjerde Mosebok, Forkynneren, Gammeltestamentlige apokryfer, Gresk, Habakkuks bok, Haggais bok, Høysangen, Hieronymus, Hoseas bok, Jødedom, ..., Jerusalem, Jesajaboken, Joels bok, Jona, Judits bok, Klagesangene, Kongebøkene, Malakis bok, Mikas bok, Mosebøkene, Nahums bok, Nehemjas bok, Obadjas bok, Profeti, Ruts bok, Sakarjas bok, Salmenes bok, Salomos ordspråk, Samuelsbøkene, Sefanjas bok, Siraks bok, Teologi, Tillegg til Daniels bok, Tillegg til Esters bok, Tobits bok, Tredje Mosebok, Visdommens bok, Vulgata. Utvid indeks (28 mer) »
Amos’ bok
Amos slik Gustave Doré tenkte seg ham. Amos i midten. Freske i Loreto. Amos (hebraisk: – ʿĀmôs) er en av profetbøkene i Den hebraiske Bibelen og Det gamle testamente, og er således en del av den religiøse kanon for både jødedommen og kristendommen.
Amos’ bok og Bibelen · Amos’ bok og Septuaginta ·
Andre Krønikebok
Andre Krønikebok (hebraisk: דברי הימים, Divrei Hayyamim, gresk: Paraleipomêna) er en bok i Det gamle testamente i den kristne Bibelen.
Andre Krønikebok og Bibelen · Andre Krønikebok og Septuaginta ·
Andre Makkabeerbok
Gustave Dore: Judas makkabeeren som hærfører Fortellingen i kapittel 7 om den brutale behandlingen av enken og de sju sønnene som alle blir martyrer for sin tro, har sammen med bokens øvrige martyrberetninger «betydd mye for den kristne kirke». Anonymt russisk ikon ca. 1525. Andre Makkabeerbok er en av makkabeerbøkene, og en av de deuterokanoniske bøker i Det gamle testamente.
Andre Makkabeerbok og Bibelen · Andre Makkabeerbok og Septuaginta ·
Andre Mosebok
Andre Mosebok eller Eksodus (hebraisk: – Šĕmôṯ, «Navn»; gresk:, «Utferden»; latin: Exodus) er den andre boken i Bibelen.
Andre Mosebok og Bibelen · Andre Mosebok og Septuaginta ·
Autoritet
Autoritet (fra latin autoritas) er et bredere begrep enn makt.
Autoritet og Bibelen · Autoritet og Septuaginta ·
Baruks bok
Gustave Doré: Baruk nedtegner Jeremias profetier. Baruks bok er en av de deuterokanoniske bøker i Det gamle testamente.
Baruks bok og Bibelen · Baruks bok og Septuaginta ·
Bibelen
Det eldste bevarte fragmentet av Det nye testamentet, Rylands Papyrus, datert til begynnelsen av det andre århundret. 1978-oversettelsen til norsk. Bibelen (gr. βιβλία biblia «bøker») er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet jødedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her.
Bibelen og Bibelen · Bibelen og Septuaginta ·
Daniels bok
Daniel i løvehulen Daniel (arameisk og hebraisk: – Dāniyyêl; gresk: – Daniḗl) er en bok i den jødiske Tanákh som også er inkludert i de kristnes Det gamle testamentet.
Bibelen og Daniels bok · Daniels bok og Septuaginta ·
Den katolske kirke
Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.
Bibelen og Den katolske kirke · Den katolske kirke og Septuaginta ·
Den ortodokse kirke
Den ortodokse kirke, også omtalt som den østlige ortodokse kirke, er det nest største kirkesamfunnet i verden med omtrent 220 millioner døpte medlemmer. Brien, Joanne O.; Palmer, Martin (2007):. University of California Press. ISBN 978-0-520-24917-2. s. 22. Sitat: «There are over 220 million Orthodox Christians worldwide.», BBC Religion Den ortodokse kirke oppfatter seg også som den eldste kristne kirke, ettersom den står i en ubrutt historisk tradisjon tilbake til apostlene, og at den anser den Romerskkatolske kirke som brutt ut av den ortodokse kirke. Åkalle kirken østlig, som var dens opphav, er egentlig blitt misvisende ettersom det finnes flere ortodokse bispeseter og kirker på det afrikanske kontinent, i Vest-Europa og i Nord-Amerika. Den fungerer som et fellesskap av autokefale kirker, hver styrt av sine biskoper via lokale synoder. Kirken har ingen sentral doktrinær eller statlig autoritet analog med lederen av den romersk-katolske kirke, som er paven, men den økumeniske patriark av Konstantinopel er anerkjent av dem som primus inter pares («først blant likeverdige») og betraktet som den åndelige lederen av mange av de østlige kristne sognene. Som en av de eldste overlevende religiøse institusjonene i verden, har den østlige ortodokse kirken spilt en framtredende rolle i historien og kulturen til Øst- og Sørøst-Europa, Kaukasus og det nære østen. Den østlige ortodokse kirke kaller seg offisielt den ortodokse katolske kirke., Encyclopædia Britannica Online. Sitat: «Eastern Orthodoxy, official name, used in British English as well, is Orthodox Catholic Church, one of the three major doctrinal and jurisdictional groups of Christianity.»Ellwood, Robert S.; Alles, Gregory D. (2007):. ISBN 978-1-4381-1038-7. s. 128. Sitat: «The Eastern Orthodox Churches are properly known as the "Orthodox Catholic Church» Den ortodokse kirke er en fellesbetegnelse på de kristne kirker i Romerriket før det store skisma i 1054, og i det bysantinske kulturområdet etter skismaet. Begrepet «de ortodokse kirker» i flertall – den gresk-ortodokse kirke, den russisk-ortodokse kirke, den serbisk-ortodokse kirke etc. er dette trosmessig feil: organisatorisk består kirken av en flat struktur med selvstendige eller selvstyrte kirker uten en organisatorisk pyramide-struktur med øverste leder på toppen som den romersk-katolske kirke har med paven som binder dem sammen. Når kirken likevel omtales i entall, er det fordi de åndelig sett er én kirke. Denne enheten kommer til uttrykk i en felles tro, felles kommunion (feiring av nattverd) og gjensidig anerkjennelse. Den ortodokse kirke er bygget på de syv første autorative økumeniske konsiler og tradisjoner. Trosbekjennelse er Den nikenske trosbekjennelse (gresk: Σύμβολον τῆς Νικαίας) fra 325).
Bibelen og Den ortodokse kirke · Den ortodokse kirke og Septuaginta ·
Det gamle testamentet
Det gamle testamentet, forkortet GT, på latin Vetus Testamentum («Den gamle pakt»), er første del av kristendommens kanoniserte skrifter i Bibelen, og i hovedsak identisk med jødedommens hellige skrift.
Bibelen og Det gamle testamentet · Det gamle testamentet og Septuaginta ·
Det nye testamentet
Det nye testamentet, eller NT, er den andre delen av Bibelen og består av 27 skrifter forfattet på gresk av de eldste kristne.
Bibelen og Det nye testamentet · Det nye testamentet og Septuaginta ·
Dommernes bok
Illustrert side fra ''Dommernes bok'' i en tysk Bibel datert 1485 (Bodleian Library) Dommerne (hebraisk:, «Dommere») er den syvende bok i Den hebraiske Bibelen (jødedommens Tanakh) og det kristne Det gamle testamentet.
Bibelen og Dommernes bok · Dommernes bok og Septuaginta ·
Esras bok
Esra framstilt i ''Promptuarii Iconum Insigniorum''. Esras grav i Basra, av Donald Maxwell omkring 1918. Esras bok (hebraisk og arameisk: – ʿÆzrâ) er en av bøkene i den hebraiske Bibelen og Det gamle testamentet, og del av Det kronistiske historieverket.
Bibelen og Esras bok · Esras bok og Septuaginta ·
Esters bok
''Ester foran den persiske kongen Ahasveros'', av Artemisia Gentileschi, ca. 1628–1635 ''Ahasveros og Haman ved gjestebud til Ester'', Rembrandt, 1660. Ester (hebraisk: – ʾÆstēr; gresk: – Esthēr) er en bok i den tredje seksjon (Ketuvim, «Skriftene») av den jødiske Tanakh (Den hebraiske Bibelen) og i en versjon med en del tillegg i det kristne Det gamle testamentet.
Bibelen og Esters bok · Esters bok og Septuaginta ·
Evangeliet etter Matteus
Evangelieteksten ble skrevet på gresk av en anonym forfatter omkring år 80 og bygger på det eldre ''Markusevangeliet''. Evangeliet etter Matteus (gresk: – Euangélion katà Maththaîon), også kalt Matteusevangeliet og forkortet Matt, er et av de synoptiske evangelier og er i den kanoniske rekkefølge den første boken i Det nye testamentet i Bibelen.
Bibelen og Evangeliet etter Matteus · Evangeliet etter Matteus og Septuaginta ·
Første Krønikebok
Første Krønikebok er en bok i Det gamle testamentet i Bibelen.
Bibelen og Første Krønikebok · Første Krønikebok og Septuaginta ·
Første Makkabeerbok
Antiokos IV Epifanes undertrykte jødenes gudstro, og makkabeerbøkene forteller om et vellykket opprør mot Selevkid-dynastiets regime. Gustave Dore: Judas makkabeeren Første Makkabeerbok er en av makkabeerbøkene, og en av de deuterokanoniske bøker i Det gamle testamente.
Bibelen og Første Makkabeerbok · Første Makkabeerbok og Septuaginta ·
Første Mosebok
Spansk maleri som avbilder motiver fra Første Mosebok:'''Øverst til venstre:''' Gud skaper himmel og jord.'''Øverst til høyre:''' Gud skaper sola, månen, og stjernene på himmelen.'''Nederst til venstre:''' Gud skaper planter og frukter.'''Nederst til høyre:''' Gud skaper fisken i havet og fuglene på himmelen.'''I midten:''' Gud, etter å ha skapt dyrene på jorden, skapte mennesket i sitt eget bilde. Første Mosebok eller Genesis (hebraisk: – Bĕrêšîṯ, «I begynnelsen») er første bok i Bibelen, både i Den hebraiske bibel (Tanakh) og i Det gamle testamentet (GT).
Bibelen og Første Mosebok · Første Mosebok og Septuaginta ·
Femte Mosebok
Moses beskuer det lovede land, Femte Mosebok 34:1–5, akvarell av James Tissot. Femte Mosebok eller Deuteronomium (hebraisk: – ʾḖllæ̂ haddĕḇārîm, «Dette er ordene», eller – Dĕḇārîm, «Ord»; gresk) er den femte boken i Den hebraiske Bibelen (jødedommens Tora) og det kristne Det gamle testamentet.
Bibelen og Femte Mosebok · Femte Mosebok og Septuaginta ·
Fjerde Mosebok
Moses får se inn i Det hellige land, maleri av John Everett Millais Fjerde Mosebok eller Numeri (hebraisk) er den fjerde boka i Bibelen, og en av de fem Mosebøkene i Den hebraiske Bibelen (Tanakh) og Det gamle testamentet.
Bibelen og Fjerde Mosebok · Fjerde Mosebok og Septuaginta ·
Forkynneren
Gravlunden Beth Jacob med et sitat fra ''Forkynneren''. Forkynneren (hebraisk: – qōhǽlæṯ eller – haqqôhǽlæṯ; i bibeloversettelsen fra 1930 predikeren) er en av 24 bøker i Den hebraiske Bibelen (Tanakh) hvor den er klassifisert som en av Ketuvim («Skriftene»).
Bibelen og Forkynneren · Forkynneren og Septuaginta ·
Gammeltestamentlige apokryfer
En avgjørende scene i Judits bok: Judit rømmer med hærføreren Holofernes' hode; fra Michelangelos freske i det sixtinske kapell, ca. 1535. De gammeltestamentlige apokryfer eller Deuterokanoniske bøker er en løst definert gruppe religiøse skrifter som er skrevet innenfor Det gamle testamentes tros- og tekstunivers, samt noen tillegg til gammeltestamentlige bøker som ble tatt med i den greske bibeloversettelsen Septuaginta.
Bibelen og Gammeltestamentlige apokryfer · Gammeltestamentlige apokryfer og Septuaginta ·
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Bibelen og Gresk · Gresk og Septuaginta ·
Habakkuks bok
Det er mulig at Habakkuk var en tempelprofet og musiker ved tempelet i Jerusalem. Habakkuk (hebraisk: – Ḥăḇaqqûq; i bibeloversettelsen fra 1930 Habakuk; gresk: – Ambakoum) er en bok i Den hebraiske Bibelen og Det gamle testamentet, og er den åttende boken blant de tolv mindre profeter.
Bibelen og Habakkuks bok · Habakkuks bok og Septuaginta ·
Haggais bok
Haggai, akvarell av James Tissot. Haggai (hebraisk: – Ḥaggay) er en bok i Den hebraiske Bibelen (Tanakh) og Det gamle testamentet og har sin plass blant de mindre profeter som den tiende av de tolv.
Bibelen og Haggais bok · Haggais bok og Septuaginta ·
Høysangen
''Høysangen (Cantique des Cantiques)'' av Gustave Moreau, 1893 ''Høysangen'', tresnitt av Julius Schnorr von Carolsfeld for ''Die Bibel in Bildern'', 1860. Høysangen (hebraisk: – Šîr haššîrîm, «Sangenes sang»; gresk: ᾎσμα ᾈσμάτων, Âisma Āismátōn; latin: Canticum Canticorum) er en av de bibelske visdomsbøkene i Den hebraiske bibelen (også kalt ''Tanakh'') og Det gamle testamente.
Bibelen og Høysangen · Høysangen og Septuaginta ·
Hieronymus
Hieronymus (latin: Eusebius Sophronius Hieronymus; gresk: Εὐσέβιος Σωφρόνιος Ἱερώνυμος; født ca. 27. mars 347, død 30. september 420) var en kristen prest, skriftfar, teolog og historiker.
Bibelen og Hieronymus · Hieronymus og Septuaginta ·
Hoseas bok
''Hoseas preken'', maleri i Katharinenkirche, Frankfurt am Main, Tyskland, ca. 1681. Hosea (hebraisk: – Hôšḗaʿ, «frelse»; gresk: – Hōsēé; i bibeloversettelsen fra 1930 Hoseas) er en av bøkene i Den hebraiske Bibelen og Det gamle testamentet.
Bibelen og Hoseas bok · Hoseas bok og Septuaginta ·
Jødedom
Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.
Bibelen og Jødedom · Jødedom og Septuaginta ·
Jerusalem
Jerusalem er en by i det historiske landskapet som er kjent som Judea og Palestina.
Bibelen og Jerusalem · Jerusalem og Septuaginta ·
Jesajaboken
Inngangen til 30 Rockefeller Plaza i New York viser et sitat fra Jesaja 33:6: «Da skal trygge tider komme til deg, rikdom av frelse, visdom og kunnskap, frykt for Herren, det er hans skatt.» Jesaja (hebraisk: – Yĕšaʿyā́hû; gresk: – Ēsaḯas) er en av profetbøkene i Den hebraiske Bibelen og i Det gamle testamentet.
Bibelen og Jesajaboken · Jesajaboken og Septuaginta ·
Joels bok
Profeten Joel, akvarell av James Tissot, ca. 1896–1902. Joel (hebraisk: – Yôʾēl; gresk: – Iōḗl) er en del av den jødiske Tanákh, og også av Det gamle testamentet i den kristne Bibelen.
Bibelen og Joels bok · Joels bok og Septuaginta ·
Jona
Jona redder seg på land, akvarell av James Tissot, ca. 1896–1902 Jona (hebraisk: – Yônâ, «due»; gresk: – Iōnâs; i bibeloversettelsen fra 1930 Jonas; arabisk: يُونُس – Yūnus), en bibelsk figur i Jonas bok, er den femte av de såkalte små profeter både i Det gamle testamentet og i Tanakh.
Bibelen og Jona · Jona og Septuaginta ·
Judits bok
Caravaggios maleri av halshuggingen ''Judith med Holofernes' hode'' (Lucas Cranach den eldre, 1530) ''Judit dreper Holofernes'' (Artemisia Gentileschi, ca. 1620) Judits bok er en av de deuterokanoniske bøker i Det gamle testamente.
Bibelen og Judits bok · Judits bok og Septuaginta ·
Klagesangene
Profetens sorg, tresnitt av Julius Schnorr von Karolsfeld, 1860. Klagesangene (hebraisk: – ʾÊḵâ, fra dens incipit «hvordan») er en poetisk samling av klager over ødeleggelsen av Jerusalem.
Bibelen og Klagesangene · Klagesangene og Septuaginta ·
Kongebøkene
Jerusalems ødeleggelse 586 f.Kr., akvarell av James Tissot. Kongebøkene (hebraisk: – Mĕlāḵîm, «Konger») er den ellevte og tolvte bok, henholdsvis Første Kongebok og Andre Kongebok, men var opprinnelig en bok i Den hebraiske Bibelen (jødiske Tanakh) og den kristne Bibelens gamle testamente.
Bibelen og Kongebøkene · Kongebøkene og Septuaginta ·
Malakis bok
Illustrasjon av Guds sendebud/budbærer, ''Malakis bok'' 3:1, av Franciszek Żmurko. Malaki (hebraisk: – Malʾāḵî; i bibeloversettelsen fra 1930 Malakias) er den siste av bøkene i Den hebraiske Bibelen og i Det gamle testamentet, og således også den siste av de mindre profetene.
Bibelen og Malakis bok · Malakis bok og Septuaginta ·
Mikas bok
Profeten Mika formaner israelittene til angre seg. Gustave Doré, 1866. Mika (hebraisk: – Mîḵâ) er en av profetbøkene i den jødiske Tanakh og kristendommens Det gamle testamentet.
Bibelen og Mikas bok · Mikas bok og Septuaginta ·
Mosebøkene
Mosebøkene er den eldste delen av Bibelen.
Bibelen og Mosebøkene · Mosebøkene og Septuaginta ·
Nahums bok
Nahum i manuskript fra Alexandria på 400-tallet e.Kr. Nahum (hebraisk: – Naḥûm) er en av profetbøkene i og i den jødiske Den hebraiske Bibelen (Tanakh), og dessuten i kristendommens Det gamle testamente.
Bibelen og Nahums bok · Nahums bok og Septuaginta ·
Nehemjas bok
''Nehemjas bok'', illustrasjon fra kapittel 2:1. ''Nehemjas bok'', illustrasjon fra kapittel 2:3. ''Nehemjas bok'', illustrasjon fra kapittel 4:2. Nehemja (hebraisk: – Nĕḥæmyâ) er en bok i Den hebraiske Bibelen og Det gamle testamentet i Bibelen.
Bibelen og Nehemjas bok · Nehemjas bok og Septuaginta ·
Obadjas bok
Obadjas syn. ''Ilustración del libro de Abdías'' Obadja (hebraisk: – ʿŌḇaḏyâ; i bibeloversettelsen fra 1930 Obadias) er en bok i Den hebraiske Bibelen og Det gamle testamente.
Bibelen og Obadjas bok · Obadjas bok og Septuaginta ·
Profeti
En profeti er et budskap som kommer fra en profet, talsmann eller åndelig inspirert budbærer, og som ofte omhandler framtida.
Bibelen og Profeti · Profeti og Septuaginta ·
Ruts bok
Rut, statue av Heinrich Maximilian Imhof, 1859. Innhøstingen på markene, illustrasjon av Gustave Doré. Rut (hebraisk: – Rûṯ; gresk: – Rhoúth) er en av bøkene i Den hebraiske Bibelen (i tredje del av Ketuvim, «Skriftene») og i Det gamle testamente.
Bibelen og Ruts bok · Ruts bok og Septuaginta ·
Sakarjas bok
Sakarjas visjon om Apokalypsens fire ryttere (6:1–8),Nettbibielen: https://www.bibel.no/Nettbibelen?query.
Bibelen og Sakarjas bok · Sakarjas bok og Septuaginta ·
Salmenes bok
En jødisk skriftrulle med ''Tĕhillîm'', Salmenes bok. Salme 11 i det illustrerte Utrecht-psalteret fra 800-tallet. Salmenes bok (hebraisk: – Tĕhillîm, «lovsang») er den første boken i den tredje delen av den hebraiske Bibelen kalt Ketuvim («Skrifter»), og er også en bok fra Det gamle testamente.
Bibelen og Salmenes bok · Salmenes bok og Septuaginta ·
Salomos ordspråk
Jødisk bokrull med ''Salomos ordspråk'' Utdrag fra Ordspråkene vist på den amerikanske flyplassen i Portland (Maine). Salomos ordspråk (hebraisk: – Míšlê (Šĕlōmô), «Ordspråk (fra Salomo)») er en av visdomsbøkene i Den hebraiske Bibelen og Det gamle testamentet.
Bibelen og Salomos ordspråk · Salomos ordspråk og Septuaginta ·
Samuelsbøkene
Samuel salver David av Israel til konge. Fra ''Ingeborg-psalteret'', ca. 1200 Samuelsbøkene (hebraisk: – Šĕmûʾēl, «Samuel») er del av Den hebraiske Bibelen (den jødiske Tanakh) og det kristne Det gamle testamentet.
Bibelen og Samuelsbøkene · Samuelsbøkene og Septuaginta ·
Sefanjas bok
Sefanja taler til folket, illustrasjon i fransk bibel, 1500-tallet. Sefanja (hebraisk: – Ṣĕfanyâ; i bibeloversettelsen fra 1930 Sefanias) er en av bøkene i Den hebraiske Bibelen og i Det gamle testamente.
Bibelen og Sefanjas bok · Sefanjas bok og Septuaginta ·
Siraks bok
Fyndordet «Heller bo sammen med løver og draker enn være i hus med en ondsinnet kvinne» fra Siraks bok 25;16 gjengitt i en tysk billedbibel fra 1751. Siraks bok eller Jesu Siraks sønns visdom er en av de deuterokanoniske bøker i Det gamle testamente.
Bibelen og Siraks bok · Septuaginta og Siraks bok ·
Teologi
Teologi var fram til 1700-tallet stort sett beskrevet som læren om Gud.
Bibelen og Teologi · Septuaginta og Teologi ·
Tillegg til Daniels bok
Fortellingen om Susanna har inspirert mange billedkunstnere; her Artemisia Gentileschi (1593–1652) Tillegg til Daniels bok er en av de deuterokanoniske bøker i Det gamle testamente.
Bibelen og Tillegg til Daniels bok · Septuaginta og Tillegg til Daniels bok ·
Tillegg til Esters bok
Ester og Mordekai, av Hendrik van Steenwijk d.y. (1580–1649)Tillegg til Esters bok eller Den greske Ester-boken er en av de deuterokanoniske bøker i Det gamle testamente.
Bibelen og Tillegg til Esters bok · Septuaginta og Tillegg til Esters bok ·
Tobits bok
Tobias tar farvel med faren sin. Oljemaleri av William Bouguereau (1860) Tobits bok (eller Tobias' bok) er en av de deuterokanoniske bøker i Det gamle testamente.
Bibelen og Tobits bok · Septuaginta og Tobits bok ·
Tredje Mosebok
Tredje Mosebok eller Leviticus (hebraisk: – Wayyiqrâ, «Og ropte») er den tredje boken i Bibelen, både i den jødiske tora og det kristne Gamle testamente.
Bibelen og Tredje Mosebok · Septuaginta og Tredje Mosebok ·
Visdommens bok
tempelet, anonym bibelillustrasjon fra 1890-tallet. ''Visdommens bok'' foregir å være skrevet av Salomo. Visdommens bok eller Salomos Visdom er en av de deuterokanoniske bøker i Det gamle testamente.
Bibelen og Visdommens bok · Septuaginta og Visdommens bok ·
Vulgata
Vulgata Sixtina Johannesevangeliet i ''Vulgata Clementina'', en latinutgave fra 1922. Biblia Vulgata, den alminnelige Bibel eller folkets Bibel, er navnet på den latinske oversettelse av Det gamle testamente fra hebraisk og Det nye testamente fra gresk.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Bibelen og Septuaginta
- Det de har til felles Bibelen og Septuaginta
- Likheter mellom Bibelen og Septuaginta
Sammenligning mellom Bibelen og Septuaginta
Bibelen har 265 relasjoner, mens Septuaginta har 87. Som de har til felles 58, er den Jaccard indeksen 16.48% = 58 / (265 + 87).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Bibelen og Septuaginta. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
