Likheter mellom Biosfære og Karbondioksid
Biosfære og Karbondioksid har 49 ting til felles (i Unionpedia): Alge, Ammonium, Arkebakterier, Biomasse, Blågrønnbakterier, Boreal barskog, Drivhuseffekt, Enzym, Fossilt brensel, Fotosyntese, Gass, Gjærsopper, Global oppvarming, Glukose, Havforsuring, Helium, Hydrogenkarbonat, Hydrosfære, Infrarød stråling, Insekter, Jord, Jordens atmosfære, Kalsium, Karbon, Karbonkretsløpet, Karbonsluk, Klimaendring, Klimagass, Koksalt, Litosfære, ..., Luft, Magnesium, Metan, Nitritt, Nitrogen, Nukleinsyre, Oksygen, Organisme, Ozon, PH, Planter, Protein, Sjøvann, Solen, Tetthet, Trykk, Tundra, Vann, Vanndamp. Utvid indeks (19 mer) »
Alge
* brunalger.
Alge og Biosfære · Alge og Karbondioksid ·
Ammonium
En tredimensjonal struktur av ammoniumionet Ammonium-ionet (NH4+) er et fleratomig kation, som har molekylvekten 18,04 g/mol.
Ammonium og Biosfære · Ammonium og Karbondioksid ·
Arkebakterier
* Crenarchaeota.
Arkebakterier og Biosfære · Arkebakterier og Karbondioksid ·
Biomasse
Biomasse er en betegnelse på den totale vekten av levende organismer i en sammenheng.
Biomasse og Biosfære · Biomasse og Karbondioksid ·
Blågrønnbakterier
cyanobakterienes taksonomi er for øyeblikket under utredning Blågrønnbakterier eller cyanobakterier, tidligere kjent som blågrønnalger, er en gruppe av svært enkle bakterier fra arkeikum, mer enn 3,5 milliarder siden.
Biosfære og Blågrønnbakterier · Blågrønnbakterier og Karbondioksid ·
Boreal barskog
Utsrekning av '''boreal barskog'''. Taigaskog i USA Boreal barskog eller taiga er ett av de store biomene på landjorda.
Biosfære og Boreal barskog · Boreal barskog og Karbondioksid ·
Drivhuseffekt
Enkelt diagram som viser mekanismene for drivhuseffekten. Solstråling varmer opp jordoverflaten, noe som fører til at jordoverflaten sender ut varmestråling som atmosfæren delvis absorberer. Atmosfæren sender noe av denne strålingen tilbake til jorden. Selve drivhuseffekten er strålingen tilbake til jorden (atmosfærisk tilbakestråling) markert med den oransje pilen nedover. Illustrasjon: Finn Bjørklid Drivhuseffekt er oppvarming av atmosfæren og jordoverflaten som følge av at noen av atmosfærens gasser absorberer en del av den infrarøde varmestrålingen fra jordoverflaten.
Biosfære og Drivhuseffekt · Drivhuseffekt og Karbondioksid ·
Enzym
Modell av Purine Nucleoside Phosphorylase Enzym (fra gr en zyme, i gjær) er en betegnelse på forskjellige biologiske katalysatorer som er virksomme i levende organismer.
Biosfære og Enzym · Enzym og Karbondioksid ·
Fossilt brensel
Globalt forbruk av fossile brennstoff, 1800–2007. Fossilt brensel er hydrokarbonholdige stoffer som kull, olje, naturgass, oljeskifer og tjæresand.
Biosfære og Fossilt brensel · Fossilt brensel og Karbondioksid ·
Fotosyntese
Fotosyntesen (fra gresk, φῶς, «lys», og σύνθεσις, «sette sammen») er en kjemisk prosess som bruker energi fra sollys til å omdanne karbondioksid til organiske forbindelser som for eksempel karbohydrater.
Biosfære og Fotosyntese · Fotosyntese og Karbondioksid ·
Gass
Driftende røykpartikler er et ledetråd for bevegelsen til den omkringliggende gassen. Gass er en aggregattilstand hvor stoffer består av fritt bevegelige molekyler og/eller atomer.
Biosfære og Gass · Gass og Karbondioksid ·
Gjærsopper
* Gjærsoppordenen Gjærsopper (Saccharomycetes) er en gruppe mikroorganismer blant soppene som er mellom 4-10 mikrometer store.
Biosfære og Gjærsopper · Gjærsopper og Karbondioksid ·
Global oppvarming
usikkerhetsstolpene viser 95 %-konfidensintervallet.http://data.giss.nasa.gov/gistemp/ NASA GISS Global oppvarming og klimaendringer er den århundrelange stigningen i den gjennomsnittlige temperaturen i jordens lavere atmosfære og havene og de tilhørende effekter.
Biosfære og Global oppvarming · Global oppvarming og Karbondioksid ·
Glukose
Glukose Glukose, også kalt druesukker, er et karbohydrat med den kjemiske formelen C6H12O6.
Biosfære og Glukose · Glukose og Karbondioksid ·
Havforsuring
Forandringer i pH-verdien ved havoverflaten forårsaket av menneskelige utslipp av CO2 mellom 1700-tallet og 1990-tallet. Havforsuring er et begrep som brukes om den pågående nedgangen i pH-verdien i verdenshavene forårsaket av deres opptak av menneskelige utslipp av karbondioksid fra Jordens atmosfære.
Biosfære og Havforsuring · Havforsuring og Karbondioksid ·
Helium
Helium er et grunnstoff med symbol He og atomnummer 2.
Biosfære og Helium · Helium og Karbondioksid ·
Hydrogenkarbonat
Hydrogenkarbonat, også kjent som bikarbonat, er et ion med den kjemiske formelen HCO3-.
Biosfære og Hydrogenkarbonat · Hydrogenkarbonat og Karbondioksid ·
Hydrosfære
Jorden sett fra siden til Stillehavet. Hydrosfæren (fra gammelgresk ὕδωρ, húdōr, «vann», og σφαῖρα, sphaîra, «kule») er betegnelsen på alt vann på jorda, i fast, flytende og gassform.
Biosfære og Hydrosfære · Hydrosfære og Karbondioksid ·
Infrarød stråling
Bilde av en liten hund tatt i mid-infrarødt ("termisk") lys (uekte farge) Infrarød (IR) stråling er elektromagnetisk stråling av bølgelengder lengre enn synlig lys, men kortere enn mikrobølger.
Biosfære og Infrarød stråling · Infrarød stråling og Karbondioksid ·
Insekter
Ingen beskrivelse.
Biosfære og Insekter · Insekter og Karbondioksid ·
Jord
Et eksempel på en jordprofil. Jord utgjør pedosfæren og ligger i grensesnittet mellom litosfæren, biosfæren, atmosfæren og hydrosfæren.
Biosfære og Jord · Jord og Karbondioksid ·
Jordens atmosfære
haloen som her sees fra verdensrommet, fra ''den internasjonale romstasjonen,'' i en høyde av 402 – 424 km fra bakken. Diagram av jordens atmosfære (med lagene i skala). Avstand fra overflaten til toppen av stratosfæren er i underkant av 1 % av jordens radius. CO2 var 0,043 % i 2014). Tallene gjelder for flere år (hovedsakelig 1987, med CO2 og metan fra 2009), og representerer ikke en enkelt kilde. Jordens atomsfære er sammensatt av gasser, vanligvis omtalt som luft, som omgir planeten og holdes på plass av jordens tyngdekraft.
Biosfære og Jordens atmosfære · Jordens atmosfære og Karbondioksid ·
Kalsium
Kalsium er et grunnstoff med kjemisk symbol Ca (av latin: calx) og atomnummer 20.
Biosfære og Kalsium · Kalsium og Karbondioksid ·
Karbon
Karbon eller kullstoff er et ikke-metallisk grunnstoff med kjemisk symbol C og atomnummer 6.
Biosfære og Karbon · Karbon og Karbondioksid ·
Karbonkretsløpet
kg). Kursive tall angir ''flyt'' av karbon i gigatonn per år. (Mengdene i skjemaet tilsvarer tilstanden før den industrielle revolusjonen, det vil si inntil rundt 1750.) Skjema av karbonkretsløpet i 2005. Endringene skyldes menneskelige karbondioksidutslipp på grunn av forbrenning av fossilt karbon. Karbonkretsløpet (eller karbonsyklusen) betegner karbonets kretsløp gjennom luften (atmosfæren), vannmassene (hydrosfæren), levende organismer (biosfæren), jordsmonnet (pedosfæren) og berggrunnen (litosfæren).
Biosfære og Karbonkretsløpet · Karbondioksid og Karbonkretsløpet ·
Karbonsluk
Karbonsluk er reservoarer av karbon i havet og på jorda som øker i størrelse, og derved bremser tilførselen av CO2 til atmosfæren.
Biosfære og Karbonsluk · Karbondioksid og Karbonsluk ·
Klimaendring
William Crochot Klimaendringer er forandringer i den statistiske fordelingen av værmønstre når denne forandringen varer i en lengre periode, det vil si fra noen tiår til millioner av år.
Biosfære og Klimaendring · Karbondioksid og Klimaendring ·
Klimagass
En klimagass eller drivhusgass er en gass i atmosfæren som bidrar til drivhuseffekten, og som ved økte konsentrasjoner vil bidra til global oppvarming.
Biosfære og Klimagass · Karbondioksid og Klimagass ·
Koksalt
Modell av ionegitteret i et krystall av natriumklorid. Kjemisk formel:NaCl Saltkrystall Saltkrystall Koksalt eller natriumklorid (NaCl) er et salt, og er en kombinasjon av grunnstoffene natrium (Na) og klor (Cl), og er kjent som vanlig bordsalt.
Biosfære og Koksalt · Karbondioksid og Koksalt ·
Litosfære
Tverrsnitt av jordens indre. Litosfære («steinete sfære», fra gresk λίθος (lithos), «stein») er det faste, ytterste laget på en steinete planet.
Biosfære og Litosfære · Karbondioksid og Litosfære ·
Luft
200px Luft er en samling gasser, partikler og dråper som utgjør atmosfæren rundt jorden.
Biosfære og Luft · Karbondioksid og Luft ·
Magnesium
Magnesium er et grunnstoff med kjemisk symbol Mg og atomnummer 12.
Biosfære og Magnesium · Karbondioksid og Magnesium ·
Metan
Metan er den enklest mulige av millioner av hydrokarboner – kjemiske forbindelser mellom karbon og hydrogen.
Biosfære og Metan · Karbondioksid og Metan ·
Nitritt
Nitritt har kjemisk formel NO2-.
Biosfære og Nitritt · Karbondioksid og Nitritt ·
Nitrogen
Nitrogen eller tidligere kalt kvelstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol N og atomnummer 7.
Biosfære og Nitrogen · Karbondioksid og Nitrogen ·
Nukleinsyre
Skjematisk framstilling av nukleinsyrene RNA og DNA. Nukleinsyrer er polymerer som er spesialiserte for å lagre, overføre og bruke genetisk informasjon.
Biosfære og Nukleinsyre · Karbondioksid og Nukleinsyre ·
Oksygen
Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.
Biosfære og Oksygen · Karbondioksid og Oksygen ·
Organisme
rekken ''Mycetozoa'' En organisme er et levende vesen; et individ av eller en representant for en biologisk art, eksempelvis et dyr, en plante, en sopp eller mikroorganisme.
Biosfære og Organisme · Karbondioksid og Organisme ·
Ozon
Modell av et ozonmolekyl. Kjemisk formel: O3 Ozon (O3) er en allotrop form av oksygen, et ustabilt molekyl som er satt sammen av 3 oksygenatomer.
Biosfære og Ozon · Karbondioksid og Ozon ·
PH
pH er en måleenhet for surhetsgrad i vannløsninger.
Biosfære og PH · Karbondioksid og PH ·
Planter
* Blåalger, Glaukofytter (Glaucocystophyta).
Biosfære og Planter · Karbondioksid og Planter ·
Protein
α-helikser. Proteiner, også kalt eggehvitestoff, er en type molekyler som finnes i alle levende organismer, og er en av de grunnleggende bestanddelene for alt liv.
Biosfære og Protein · Karbondioksid og Protein ·
Sjøvann
Årlig gjennomsnittlig saltholdighet for overflatevann i verdenshavene, data fra «Verdens havatlas» 2001 Sjøvann eller havvann er vann i havet.
Biosfære og Sjøvann · Karbondioksid og Sjøvann ·
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Biosfære og Solen · Karbondioksid og Solen ·
Tetthet
Tetthet eller densitet er et mål for en gitt egenskap per volum.
Biosfære og Tetthet · Karbondioksid og Tetthet ·
Trykk
Bruk av vanntrykk - Captain Cook Memorial Jet i Burley Griffin-sjøen i Canberra i Australia. Trykk er innenfor fysikken definert som kraft delt på areal.
Biosfære og Trykk · Karbondioksid og Trykk ·
Tundra
Tundra-vegetasjon i Alaska i USA Tundraen er ett av hovedøkosystemene eller biomene på jorda.
Biosfære og Tundra · Karbondioksid og Tundra ·
Vann
En foss Vann, eller vatn (fra norrønt vatn), er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl.
Biosfære og Vann · Karbondioksid og Vann ·
Vanndamp
Vanndamp som kondenserer over en kopp varm te. Vanndamp eller vassdamp er gassfasen til vann.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Biosfære og Karbondioksid
- Det de har til felles Biosfære og Karbondioksid
- Likheter mellom Biosfære og Karbondioksid
Sammenligning mellom Biosfære og Karbondioksid
Biosfære har 356 relasjoner, mens Karbondioksid har 206. Som de har til felles 49, er den Jaccard indeksen 8.72% = 49 / (356 + 206).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Biosfære og Karbondioksid. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: