Bjarmeland og Håkon Håkonsson

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Bjarmeland og Håkon Håkonsson

Bjarmeland vs. Håkon Håkonsson

Bjarmeland, eller ''Biarmia'', vist på Carta Marina (1539), av Olaus Magnus. Bjarmeland (latin Biarmia, Biarmonia) og bjarmer er i den gammelnordiske litteraturen et vanlig navn på trakten og folket ved Kvitsjøen, omkring elven Dvina, hvor det fantes en by litt ovenfor elvemunningen. Håkon IV Håkonsson (norrønt: Hákon Hákonarson) var konge av Norge i perioden 1217–1263. Han var sønn av Håkon Sverresson og Inga fra Varteig, født i 1204 på Folkenborg i Eidsberg. Han ble valgt til konge av birkebeinerne i 1217. I løpet av hans regjeringstid ble det slutt på borgerkrigene. Det siste opprøret ble ledet av hans svigerfar, hertug Skule Bårdsson, som ble drept i 1240. I 1247 ble Håkon kronet av kardinal Vilhelm av Sabina i Bjørgvin. I hans regjeringstid ble Island og Grønland lagt under den norske kronen. Han styrket de diplomatiske båndene til andre land, bl.a. ved å gifte bort datteren Kristina til den kastiljanske kongens bror i 1258. Kongen var foreslått av paven som tysk-romersk keiser (ca. 1250). Håkon sendte også sendemenn til sultanen av Tunis (1262). I 1263 mobiliserte han en stor leidangsflåte for å forsvare Hebridene etter at den skotske kongen hadde gjort krav på disse en tid. Etter noen få kamper, uten noen videre resultat, la flåten seg i vinterkvarter på Orknøyene. Der døde Håkon den 17. desember i 1263. Kort tid etter blir han flyttet til en grav i Kristkirken i Bjørgvin (Flatøybok 2019,bind 5).

Håkon Håkonssons saga

Kong Håkon sammen med svigerfaren og motstanderen Skule Bårdsson, bilde fra ''Flatøybok''. Sagaen er vag i sin skildring av uvennskapet mellom de to. Hensynet til at oppdragsgiveren både var sønn av kong Håkon og dattersønn av Skule kan være en del av forklaringen på dette, og «i denne tåkelegginga ligg forklaringa på dei ulike syn historikarar og diktarar har hatt på Håkon og Skule som statsmenn og personlegdomar.» Håkon Håkonssons saga (Hákonar saga Hákonarsonar eller Hákonar saga gamla) er en kongesaga fra 1260-tallet som skildrer den norske kongen Håkon Håkonssons (1204-1263) liv og regjeringstid (1217-63).

Bjarmeland og Håkon Håkonssons saga · Håkon Håkonsson og Håkon Håkonssons saga · Se mer »

Latin

Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.

Bjarmeland og Latin · Håkon Håkonsson og Latin · Se mer »

Norrøn

Norrøn er betegnelsen på samfunnet og kulturen i Norge og på Island fra rundt år 800 til 1350.

Bjarmeland og Norrøn · Håkon Håkonsson og Norrøn · Se mer »

Novgorod

Novgorod eller Velikij Novgorod (russisk: Великий Новгород, oversatt: «Mektige Novgorod», der velikij betyr «mektig» og novgorod betyr «ny by», må ikke forveksles med byen Nizjnij Novgorod), er en av Russlands eldste og viktigste historiske byer.

Bjarmeland og Novgorod · Håkon Håkonsson og Novgorod · Se mer »