Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Bogstadveien (Oslo) og Oslo
Bogstadveien (Oslo) og Oslo har 14 ting til felles (i Unionpedia): Aker, Bydel Frogner, Første verdenskrig, Funksjonalisme (arkitektur), Historisme, Kristianiakrakket, Majorstuen, Majorstuen stasjon, Oslo byarkiv, Plan- og bygningsloven, Ring 2, Ski-VM 2011, T-banen i Oslo, Valkyrie plass (Oslo).
Aker
Aker (tidligere knr. 0218) er en tidligere kommune, kirkesokn, prestegjeld, fogderi og sorenskriveri i Akershus.
Aker og Bogstadveien (Oslo) · Aker og Oslo ·
Bydel Frogner
Flyfoto av bydelen (2015) Bydel Frogner er en administrativ bydel i Oslo, navnet kommer fra strøket Frogner, som igjen kommer fra Frogner hovedgård som i sin tid dekte store deler av området i dagens bydel, samt større skogsområder nordover.
Bogstadveien (Oslo) og Bydel Frogner · Bydel Frogner og Oslo ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Bogstadveien (Oslo) og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Oslo ·
Funksjonalisme (arkitektur)
Frode Inge Helland Frode Inge Helland Oscars gate 19, tegnet av arkitektene Th. Frost & David Sandved, oppført 1938-39 Frode Inge Helland Bauhaus, Dessau Peter Schaeefer Joachim Hensel Losch Den røde telefonkiosken, «Riksen» ble tegnet i 1932 av arkitekt Georg Fredrik Fasting Utkastet ble sendt inn i forbindelse med en konkurranse utlyst av Oslo telefonanlegg (O.T.A.). Kjetil Bjørnsrud Solbygg i Kristiansand (1946-48). Arkitekt: Thilo Schoder Stupetårnet ved Ingierstrand bad. Interiør i Klingenberg kino i OsloFoto: Leif Ørnelund / Oslo Museum Bellavista i Klampenborg, Danmark. Arne Jacobsen 1934. Funkisvilla i Åsbakken i Ullernåsen, bydel Ullern i Oslo Mindre gruppe med villaer tegnet av professor Gunnar Mattsson Funksjonalisme (lat. functio (gen. functionis), «fungere», «utføre», «fullbyrde») er et begrep, mest kjent innenfor formgiving og arkitektur, som hevder at der er en uløselig sammenheng mellom bruken av et objekt og formen på det.
Bogstadveien (Oslo) og Funksjonalisme (arkitektur) · Funksjonalisme (arkitektur) og Oslo ·
Historisme
Strawberry Hill, kobberstikk fra 1700-tallet Sacré-Cœur i Paris er en nybysantinsk kirke Historisme er den arkitektoniske perioden som behersket europeisk og vestlig arkitektur og innredning fra midten av 1800-tallet og frem til ca.
Bogstadveien (Oslo) og Historisme · Historisme og Oslo ·
Kristianiakrakket
Potensielle spekulanter samles rundt en avisforside som lover «millioner at tjene» på eiendomsspekulasjon. En Gustav Lærum-illustrasjon til boken ''Fra jobbetiden'' (1903). Kristianiakrakket er vanlig betegnelse på det krakk i aksje- og eiendomsmarkedet som skjedde i Kristiania (i dag Oslo) 11.
Bogstadveien (Oslo) og Kristianiakrakket · Kristianiakrakket og Oslo ·
Majorstuen
Majorstuhuset Ukjent / Oslo byarkiv Majorstuen eller Majorstua er et strøk i bydel Frogner i Oslo indre by.
Bogstadveien (Oslo) og Majorstuen · Majorstuen og Oslo ·
Majorstuen stasjon
Majorstuen stasjon er den siste felles stasjon for alle t-banelinjer på vestlig side av Oslo.
Bogstadveien (Oslo) og Majorstuen stasjon · Majorstuen stasjon og Oslo ·
Oslo byarkiv
Oslo byarkiv er Oslo kommunes arkivmyndighet og arkivdepot.
Bogstadveien (Oslo) og Oslo byarkiv · Oslo og Oslo byarkiv ·
Plan- og bygningsloven
Plan- og bygningsloven er sentral for all arealforvaltning og byggevirksomhet i Norge.
Bogstadveien (Oslo) og Plan- og bygningsloven · Oslo og Plan- og bygningsloven ·
Ring 2
Ring 2, også kalt Kirkeveiringen, er en veistrekning som går mellom Skøyen og Lodalen i Oslo.
Bogstadveien (Oslo) og Ring 2 · Oslo og Ring 2 ·
Ski-VM 2011
Therese Johaug leder kvinnenes 30 km på mesterskapets nest siste dag, og vant konkurransen suverent, foran Marit Bjørgen. Ski-VM 2011 ble arrangert i Holmenkollen i Oslo fra 23. februar til 6. mars 2011.
Bogstadveien (Oslo) og Ski-VM 2011 · Oslo og Ski-VM 2011 ·
T-banen i Oslo
T-banen i Oslo er Norges eneste tunnelbane og utgjør sammen med trikken i Oslo og Vys tog det skinnegående kollektivtransportsystemet i Oslo og Bærum.
Bogstadveien (Oslo) og T-banen i Oslo · Oslo og T-banen i Oslo ·
Valkyrie plass (Oslo)
Valkyrie plass Parken på Valkyrie plass Valkyrie plass ligger på Majorstuen i Oslo.
Bogstadveien (Oslo) og Valkyrie plass (Oslo) · Oslo og Valkyrie plass (Oslo) ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Bogstadveien (Oslo) og Oslo
- Det de har til felles Bogstadveien (Oslo) og Oslo
- Likheter mellom Bogstadveien (Oslo) og Oslo
Sammenligning mellom Bogstadveien (Oslo) og Oslo
Bogstadveien (Oslo) har 94 relasjoner, mens Oslo har 988. Som de har til felles 14, er den Jaccard indeksen 1.29% = 14 / (94 + 988).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Bogstadveien (Oslo) og Oslo. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
