Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Installer
Raskere tilgang enn browser!
 

Bratislava og Wien

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Bratislava og Wien

Bratislava vs. Wien

Bratislava (tysk: Pressburg; ungarsk: Pozsony) er hovedstaden i Slovakia, og med sine innbyggere også landets største by. Wien (uttales /viːn/, bairisk: Wean) er Østerrikes hovedstad og største by.

Likheter mellom Bratislava og Wien

Bratislava og Wien har 17 ting til felles (i Unionpedia): Østerrike, Brno, Budapest, Den katolske kirke, Det osmanske rike, Donau, Første verdenskrig, Gotisk arkitektur, Jugendstil, Middelalderen, Napoléon Bonaparte, Praha, Slovakia, Tsjekkia, Tysk, Ungarn, Vinproduksjon.

Østerrike

Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.

Østerrike og Bratislava · Østerrike og Wien · Se mer »

Brno

Brno (tysk: Brünn, tsjekkisk) er den nest største byen i Tsjekkia.

Bratislava og Brno · Brno og Wien · Se mer »

Budapest

Budapest er hovedstad i Ungarn og landets økonomiske, industrielle, politiske og kulturelle sentrum.

Bratislava og Budapest · Budapest og Wien · Se mer »

Den katolske kirke

Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.

Bratislava og Den katolske kirke · Den katolske kirke og Wien · Se mer »

Det osmanske rike

Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.

Bratislava og Det osmanske rike · Det osmanske rike og Wien · Se mer »

Donau

Donau er Europas nest lengste elv, etter Volga, og den lengste innen Den europeiske union.

Bratislava og Donau · Donau og Wien · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Bratislava og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Wien · Se mer »

Gotisk arkitektur

Katedralen i Chartres Sideskip i katedralen i Amiens, fransk høygotikk. Arkadene bæres av knippesøyler Sainte-Chapelle, Paris. Vinduene dekker nesten hele veggflaten Det mektige hvelvet i Eglise-des-Jacobins, Toulouse Gotisk arkitektur eller gotikk betegner fellestrekk ved monumentale byggverk i den arkitektoniske perioden som dominerte det katolske Vest-Europa i middelalderen, fra ca.

Bratislava og Gotisk arkitektur · Gotisk arkitektur og Wien · Se mer »

Jugendstil

Jugendstil eller art nouveau var en internasjonal kunstbevegelse og stil innen billedkunst, arkitektur og kunsthåndverk – spesielt dekorativ kunst.

Bratislava og Jugendstil · Jugendstil og Wien · Se mer »

Middelalderen

Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.

Bratislava og Middelalderen · Middelalderen og Wien · Se mer »

Napoléon Bonaparte

Jacques-Louis Davids berømte maleri fra 1801 av Napoléon som krysser Sankt Bernhard. Napoléon Bonaparte (1769–1821) var en fransk militær og politisk leder som ved slutten av den franske revolusjon ble Frankrikes mektigste politiker, og som er husket for sitt lederskap av Frankrike under Napoleonskrigene.

Bratislava og Napoléon Bonaparte · Napoléon Bonaparte og Wien · Se mer »

Praha

Praha er hovedstaden og den største byen i Tsjekkia. Den ligger ved elven Vltava i Böhmen, som siden 1993 sammen med Mähren og litt av Schlesien utgjør Tsjekkia. Siden 1992 har byens historiske sentrum stått på UNESCOs liste over verdens kulturarv. hadde innbyggere per. Böhmen var opprinnelig et selvstendig kongerike, men gjennom forskjellige giftemål ble landet en del av habsburgernes område (se 1275). På den måten ble landet en østerriksk provins. Fremtredende tyske forfattere og diktere, som Franz Kafka og Rainer Maria Rilke, ble født i Praha. Byens universitet, grunnlagt i 1348 av kong Karl IV, var det første universitet i Sentral-Europa. Byen blir første gang nevnt skriftlig i 965 av en jødisk kjøpmann fra al-Andalus, Ibraham Ibn Jakob, som skriver om «denne vakre by av sten». Han nevner også at jøder drev handel fra sin bosetning under borgen. Før Praha ble grunnlagt, lå bebyggelsen Mezigradi («Mellom borgene») plassert mellom elvene Vltava og Botic. I 973 ble Praha bispedømme, og i 1172 ble Judithbroen – en av de første stenbroer i Europa – bygget. Praha har gjennom historien vært sete for de tsjekkiske fyrster og kongehuset. I dag er Praha særlig kjent for sine vakre og imponerende bygninger, som representerer en rekke stilarter. Byens historiske sentrum er oppdelt i flere områder: Den gamle bydel (fra 1200-tallet), Den nye bydel (fra 1300-tallet), Den jødiske bydel og Malá Strana. Hradčany med sine katedraler og slottsområdet har vært sete for konger, keisere og presidenter siden det 9. århundre. Noe sør for Hradčany ligger Vyšehrad, også en gammel kongeby.

Bratislava og Praha · Praha og Wien · Se mer »

Slovakia

Slovakia, offisielt Den slovakiske republikk‚ er en innlandsstat i Sentral-Europa.

Bratislava og Slovakia · Slovakia og Wien · Se mer »

Tsjekkia

Tsjekkia, offisielt Den tsjekkiske republikk, er et land i Sentral-Europa.

Bratislava og Tsjekkia · Tsjekkia og Wien · Se mer »

Tysk

Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.

Bratislava og Tysk · Tysk og Wien · Se mer »

Ungarn

Ungarn er et land i Sentral-Europa.

Bratislava og Ungarn · Ungarn og Wien · Se mer »

Vinproduksjon

Italiensk druepresse til å lage vin. En vingård. Vinproduksjon vil si å dyrke druer og foredle dem til vin.

Bratislava og Vinproduksjon · Vinproduksjon og Wien · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Bratislava og Wien

Bratislava har 249 relasjoner, mens Wien har 160. Som de har til felles 17, er den Jaccard indeksen 4.16% = 17 / (249 + 160).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Bratislava og Wien. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »