Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Bregner og Drymogolossum

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Bregner og Drymogolossum

Bregner vs. Drymogolossum

Skjematisk tegning av bregners struktur. Bladskaftet har normalt symmetrisk parvise primærfliker, og eventuelle sekundær- og tertiærfliker. Sporene sitter oftest under bladflikene. Protallium (en enkel gametofytt) av bregnearten Dicksonia antarctica, som vokser på Tasmania. Den er omgitt av helt unge moseskudd. klasse helt til høyre. Navnene bygger på den seneste konsensus iht Pryer et al 2004, og Smith et al 2006, side 708. Claytonbregne ''(Osmunda claytoniana)'' tilhører kongsbregnefamilien. Uferdige skudd av bregne er ofte sammenrullet. Her ''Osmunda japonica'' fra Japan. Andematbregnen ''Azolla caroliniana'' er en flytebregne, som har en helt særegen formering. Arten ''Cyathea medullaris'' er en såkalt trebregne, som vokser på New Zealand. ''Gleichenia japonica''. Einstape, ''Pteridium aquilinum'', sprer seg svært raskt og danner store bestander som fortrenger annen vegetasjon. ''Pityrogramma austroamericana'', her fra Hawaii, tilhører hestesprengfamilien. Bjønnkam eller bjørnekam, ''Blechnum spicant'', vokser i Norge. ''Phymatodes scolopendria'', som tilhører sisselrotfamilien, er her fotografert i Hongkongs botaniske hage. Ormetelg, ''Dryopteris filix-mas'', vokser i Norge. Sisselrot er utbredt i store deler av Norge, og kjennes lett på den enkelt flikete bladformen, som er unik blant norske bregnearter. ''Lepisorus thunbergiana '', her fotografert i Japan, tilhører også sisselrotfamilien, men er en bregne som klatrer på trær. Svartburkne, ''Asplenium trichomanes '', vokser på berg og i bergsprekker. Arten hengeving ''(Phegopteris connectilis)'' kjennetegnes ved at den nederste bladfliken henger ned i forhold til de andre, derav navnet. Vanlig myrtelg ''(Thelypteris palustris)'' vokser også i Norge. Skjørlok ''(Cystopteris fragilis)'' vokser i Eurasia, her på bilde fra Polen. Strutseving ''(Matteuccia struthiopteris)'' har taksonomisk sett fristet en omflakkende tilværelse, men plasseres nå i familien ''Onocleaceae'', som kun har 4–6 arter totalt. Arten ''Tectaria crenata'' vokser opprinnelig i Polynesia. Vittaria-artene er blant bregnene som ikke har flikete blader. Her på fotografi fra Japan. Bregner eller egentlige bregner (latin: Polypodiopsida eller Leptosporangiatae) er en klasse av karsporeplanter som formerer seg ved hjelp av sporer og ikke frø. Drymogolossum-slekten (latin: Drymogolossum) er en gruppe av bregner innenfor sisselrotfamilien, og denne gruppen (slekten) inneholder minst én, kjent art som lever i Thailand – nemlig Drymogolossum piloselloides.

Likheter mellom Bregner og Drymogolossum

Bregner og Drymogolossum har 5 ting til felles (i Unionpedia): Bregneplanter, Karplanter, Sisselrotfamilien, Sisselrotordenen, Slekt (biologi).

Bregneplanter

* Marattiopsida.

Bregneplanter og Bregner · Bregneplanter og Drymogolossum · Se mer »

Karplanter

Karplanter (Tracheophyta) er betegnelsen for alle planter som har ledningsvev, det vil si alle landplanter unntatt mosene.

Bregner og Karplanter · Drymogolossum og Karplanter · Se mer »

Sisselrotfamilien

* sisselrotslekten (Polypodium), > 175 arter.

Bregner og Sisselrotfamilien · Drymogolossum og Sisselrotfamilien · Se mer »

Sisselrotordenen

* bjønnkamfamilien.

Bregner og Sisselrotordenen · Drymogolossum og Sisselrotordenen · Se mer »

Slekt (biologi)

Slekt (genus) er en kategori brukt i den biologiske systematikken; en slekt kan omfatte én eller flere nært beslektede arter.

Bregner og Slekt (biologi) · Drymogolossum og Slekt (biologi) · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Bregner og Drymogolossum

Bregner har 249 relasjoner, mens Drymogolossum har 9. Som de har til felles 5, er den Jaccard indeksen 1.94% = 5 / (249 + 9).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Bregner og Drymogolossum. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »