Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Bregner og Dufttelg

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Bregner og Dufttelg

Bregner vs. Dufttelg

Skjematisk tegning av bregners struktur. Bladskaftet har normalt symmetrisk parvise primærfliker, og eventuelle sekundær- og tertiærfliker. Sporene sitter oftest under bladflikene. Protallium (en enkel gametofytt) av bregnearten Dicksonia antarctica, som vokser på Tasmania. Den er omgitt av helt unge moseskudd. klasse helt til høyre. Navnene bygger på den seneste konsensus iht Pryer et al 2004, og Smith et al 2006, side 708. Claytonbregne ''(Osmunda claytoniana)'' tilhører kongsbregnefamilien. Uferdige skudd av bregne er ofte sammenrullet. Her ''Osmunda japonica'' fra Japan. Andematbregnen ''Azolla caroliniana'' er en flytebregne, som har en helt særegen formering. Arten ''Cyathea medullaris'' er en såkalt trebregne, som vokser på New Zealand. ''Gleichenia japonica''. Einstape, ''Pteridium aquilinum'', sprer seg svært raskt og danner store bestander som fortrenger annen vegetasjon. ''Pityrogramma austroamericana'', her fra Hawaii, tilhører hestesprengfamilien. Bjønnkam eller bjørnekam, ''Blechnum spicant'', vokser i Norge. ''Phymatodes scolopendria'', som tilhører sisselrotfamilien, er her fotografert i Hongkongs botaniske hage. Ormetelg, ''Dryopteris filix-mas'', vokser i Norge. Sisselrot er utbredt i store deler av Norge, og kjennes lett på den enkelt flikete bladformen, som er unik blant norske bregnearter. ''Lepisorus thunbergiana '', her fotografert i Japan, tilhører også sisselrotfamilien, men er en bregne som klatrer på trær. Svartburkne, ''Asplenium trichomanes '', vokser på berg og i bergsprekker. Arten hengeving ''(Phegopteris connectilis)'' kjennetegnes ved at den nederste bladfliken henger ned i forhold til de andre, derav navnet. Vanlig myrtelg ''(Thelypteris palustris)'' vokser også i Norge. Skjørlok ''(Cystopteris fragilis)'' vokser i Eurasia, her på bilde fra Polen. Strutseving ''(Matteuccia struthiopteris)'' har taksonomisk sett fristet en omflakkende tilværelse, men plasseres nå i familien ''Onocleaceae'', som kun har 4–6 arter totalt. Arten ''Tectaria crenata'' vokser opprinnelig i Polynesia. Vittaria-artene er blant bregnene som ikke har flikete blader. Her på fotografi fra Japan. Bregner eller egentlige bregner (latin: Polypodiopsida eller Leptosporangiatae) er en klasse av karsporeplanter som formerer seg ved hjelp av sporer og ikke frø. Dufttelg (latin: Dryopteris fragrans) er en bregneart innenfor stortelgslekten i stortelgfamilien.

Likheter mellom Bregner og Dufttelg

Bregner og Dufttelg har 5 ting til felles (i Unionpedia): Finland, Karplanter, Sisselrotordenen, Stortelgfamilien, Stortelgslekten.

Finland

Finland, offisielt Republikken Finland, er et land i Norden.

Bregner og Finland · Dufttelg og Finland · Se mer »

Karplanter

Karplanter (Tracheophyta) er betegnelsen for alle planter som har ledningsvev, det vil si alle landplanter unntatt mosene.

Bregner og Karplanter · Dufttelg og Karplanter · Se mer »

Sisselrotordenen

* bjønnkamfamilien.

Bregner og Sisselrotordenen · Dufttelg og Sisselrotordenen · Se mer »

Stortelgfamilien

* Stortelgslekten (Dryopteris).

Bregner og Stortelgfamilien · Dufttelg og Stortelgfamilien · Se mer »

Stortelgslekten

Broddtelg, ''Dryopteris carthusiana''. ''Dryopteris sieboldii'' fotografert i Atlantas botaniske hage. Stortelgslekten (latin: Dryopteris) er en slekt av store bregner innenfor stortelgfamilien, som på sin side inngår i en større, monofyletisk orden, nemlig Polypodiales.

Bregner og Stortelgslekten · Dufttelg og Stortelgslekten · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Bregner og Dufttelg

Bregner har 249 relasjoner, mens Dufttelg har 8. Som de har til felles 5, er den Jaccard indeksen 1.95% = 5 / (249 + 8).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Bregner og Dufttelg. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »