Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Bregner og Frø

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Bregner og Frø

Bregner vs. Frø

Skjematisk tegning av bregners struktur. Bladskaftet har normalt symmetrisk parvise primærfliker, og eventuelle sekundær- og tertiærfliker. Sporene sitter oftest under bladflikene. Protallium (en enkel gametofytt) av bregnearten Dicksonia antarctica, som vokser på Tasmania. Den er omgitt av helt unge moseskudd. klasse helt til høyre. Navnene bygger på den seneste konsensus iht Pryer et al 2004, og Smith et al 2006, side 708. Claytonbregne ''(Osmunda claytoniana)'' tilhører kongsbregnefamilien. Uferdige skudd av bregne er ofte sammenrullet. Her ''Osmunda japonica'' fra Japan. Andematbregnen ''Azolla caroliniana'' er en flytebregne, som har en helt særegen formering. Arten ''Cyathea medullaris'' er en såkalt trebregne, som vokser på New Zealand. ''Gleichenia japonica''. Einstape, ''Pteridium aquilinum'', sprer seg svært raskt og danner store bestander som fortrenger annen vegetasjon. ''Pityrogramma austroamericana'', her fra Hawaii, tilhører hestesprengfamilien. Bjønnkam eller bjørnekam, ''Blechnum spicant'', vokser i Norge. ''Phymatodes scolopendria'', som tilhører sisselrotfamilien, er her fotografert i Hongkongs botaniske hage. Ormetelg, ''Dryopteris filix-mas'', vokser i Norge. Sisselrot er utbredt i store deler av Norge, og kjennes lett på den enkelt flikete bladformen, som er unik blant norske bregnearter. ''Lepisorus thunbergiana '', her fotografert i Japan, tilhører også sisselrotfamilien, men er en bregne som klatrer på trær. Svartburkne, ''Asplenium trichomanes '', vokser på berg og i bergsprekker. Arten hengeving ''(Phegopteris connectilis)'' kjennetegnes ved at den nederste bladfliken henger ned i forhold til de andre, derav navnet. Vanlig myrtelg ''(Thelypteris palustris)'' vokser også i Norge. Skjørlok ''(Cystopteris fragilis)'' vokser i Eurasia, her på bilde fra Polen. Strutseving ''(Matteuccia struthiopteris)'' har taksonomisk sett fristet en omflakkende tilværelse, men plasseres nå i familien ''Onocleaceae'', som kun har 4–6 arter totalt. Arten ''Tectaria crenata'' vokser opprinnelig i Polynesia. Vittaria-artene er blant bregnene som ikke har flikete blader. Her på fotografi fra Japan. Bregner eller egentlige bregner (latin: Polypodiopsida eller Leptosporangiatae) er en klasse av karsporeplanter som formerer seg ved hjelp av sporer og ikke frø. Aprikosfrø Frøet er en formeringsenhet hos planter, som ved kontakt med jord kan frembringe en ny plante (frøplanter).

Likheter mellom Bregner og Frø

Bregner og Frø har 4 ting til felles (i Unionpedia): Formering, Frøplanter, Kjønnet formering, Spore (formering).

Formering

Parring mellom vannymfer. Formering (øke i antall) eller reproduksjon (gjenskaping) er når individer av organismer som dyr, mennesker eller planter (forelder) fører livet videre til en ny generasjon med ett eller flere nye individer (avkom).

Bregner og Formering · Formering og Frø · Se mer »

Frøplanter

* nakenfrøete planter.

Bregner og Frøplanter · Frø og Frøplanter · Se mer »

Kjønnet formering

Øyestikkere legger egg Kjønnet formering, forplantning eller seksuell reproduksjon er en form for formering der avkommet utvikles av kjønnsceller (gameter).

Bregner og Kjønnet formering · Frø og Kjønnet formering · Se mer »

Spore (formering)

Sporer av blek åkersopp ''(Agrocybe pediades)'' - 1000 x forstørret Sporer er oftest mikroskopiske formeringsenheter hos visse organismer.

Bregner og Spore (formering) · Frø og Spore (formering) · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Bregner og Frø

Bregner har 249 relasjoner, mens Frø har 13. Som de har til felles 4, er den Jaccard indeksen 1.53% = 4 / (249 + 13).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Bregner og Frø. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »