Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Nedlasting
Raskere tilgang enn browser!
 

Bregner og Hinnebregneordenen

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Bregner og Hinnebregneordenen

Bregner vs. Hinnebregneordenen

Skjematisk tegning av bregners struktur. Bladskaftet har normalt symmetrisk parvise primærfliker, og eventuelle sekundær- og tertiærfliker. Sporene sitter oftest under bladflikene. Protallium (en enkel gametofytt) av bregnearten Dicksonia antarctica, som vokser på Tasmania. Den er omgitt av helt unge moseskudd. klasse helt til høyre. Navnene bygger på den seneste konsensus iht Pryer et al 2004, og Smith et al 2006, side 708. Claytonbregne ''(Osmunda claytoniana)'' tilhører kongsbregnefamilien. Uferdige skudd av bregne er ofte sammenrullet. Her ''Osmunda japonica'' fra Japan. Andematbregnen ''Azolla caroliniana'' er en flytebregne, som har en helt særegen formering. Arten ''Cyathea medullaris'' er en såkalt trebregne, som vokser på New Zealand. ''Gleichenia japonica''. Einstape, ''Pteridium aquilinum'', sprer seg svært raskt og danner store bestander som fortrenger annen vegetasjon. ''Pityrogramma austroamericana'', her fra Hawaii, tilhører hestesprengfamilien. Bjønnkam eller bjørnekam, ''Blechnum spicant'', vokser i Norge. ''Phymatodes scolopendria'', som tilhører sisselrotfamilien, er her fotografert i Hongkongs botaniske hage. Ormetelg, ''Dryopteris filix-mas'', vokser i Norge. Sisselrot er utbredt i store deler av Norge, og kjennes lett på den enkelt flikete bladformen, som er unik blant norske bregnearter. ''Lepisorus thunbergiana '', her fotografert i Japan, tilhører også sisselrotfamilien, men er en bregne som klatrer på trær. Svartburkne, ''Asplenium trichomanes '', vokser på berg og i bergsprekker. Arten hengeving ''(Phegopteris connectilis)'' kjennetegnes ved at den nederste bladfliken henger ned i forhold til de andre, derav navnet. Vanlig myrtelg ''(Thelypteris palustris)'' vokser også i Norge. Skjørlok ''(Cystopteris fragilis)'' vokser i Eurasia, her på bilde fra Polen. Strutseving ''(Matteuccia struthiopteris)'' har taksonomisk sett fristet en omflakkende tilværelse, men plasseres nå i familien ''Onocleaceae'', som kun har 4–6 arter totalt. Arten ''Tectaria crenata'' vokser opprinnelig i Polynesia. Vittaria-artene er blant bregnene som ikke har flikete blader. Her på fotografi fra Japan. Bregner eller egentlige bregner (latin: Polypodiopsida eller Leptosporangiatae) er en klasse av karsporeplanter som formerer seg ved hjelp av sporer og ikke frø. Hinnebregneordenen (Hymenophyllales) er en orden av bregner (Pteridophyta).

Likheter mellom Bregner og Hinnebregneordenen

Bregner og Hinnebregneordenen har 11 ting til felles (i Unionpedia): Callistopteris, Cephalomanesslekten, Cyatheaceaefamilien, Gonocarmusslekten, Hinnebregne, Hinnebregnefamilien, Hinnebregneslekten, Hymenophyllopsis, Karplanter, Trias, Trichomanesslekten.

Callistopteris

Callistopteris er en slekt innenfor hinnebregnefamilien myr- og sumptilpassede bregner.

Bregner og Callistopteris · Callistopteris og Hinnebregneordenen · Se mer »

Cephalomanesslekten

Cephalomanes-slekten er en slekt innenfor Hinnebregnefamilien myr- og sumptilpassede bregner.

Bregner og Cephalomanesslekten · Cephalomanesslekten og Hinnebregneordenen · Se mer »

Cyatheaceaefamilien

Søsterfamilie: Hymenophyllopsidaceae Cyatheaceae er en familie av store, tre-liknende bregner innen ordenen Cyatheales, og inneholder foreløpig fire slekter.

Bregner og Cyatheaceaefamilien · Cyatheaceaefamilien og Hinnebregneordenen · Se mer »

Gonocarmusslekten

Gonocarmus-slekten er en slekt innenfor Hinnebregnefamilien myr- og sumptilpassede bregner.

Bregner og Gonocarmusslekten · Gonocarmusslekten og Hinnebregneordenen · Se mer »

Hinnebregne

Hinnebregne (latin: Hymenophyllum wilsonii) er en art av flerårige bregner innenfor hinnebregneslekten.

Bregner og Hinnebregne · Hinnebregne og Hinnebregneordenen · Se mer »

Hinnebregnefamilien

* Callistopteris (Callistopteris).

Bregner og Hinnebregnefamilien · Hinnebregnefamilien og Hinnebregneordenen · Se mer »

Hinnebregneslekten

Hinnebregneslekten (latin: Hymenophyllum) er en slekt av flerårige bregner innenfor hinnebregnefamilien.

Bregner og Hinnebregneslekten · Hinnebregneordenen og Hinnebregneslekten · Se mer »

Hymenophyllopsis

Hymenophyllopsis er en slekt av store bregner innenfor familien Cyatheaceae, som igjen inngår i ordenen Cyatheales.

Bregner og Hymenophyllopsis · Hinnebregneordenen og Hymenophyllopsis · Se mer »

Karplanter

Karplanter (Tracheophyta) er betegnelsen for alle planter som har ledningsvev, det vil si alle landplanter unntatt mosene.

Bregner og Karplanter · Hinnebregneordenen og Karplanter · Se mer »

Trias

Rekonstruksjon av jordklodens kontinenter for 230 millioner år siden. Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Trias (Tr) litt til venstre for midten, nåtiden helt til venstre. Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre. Røde sandsteinslag fra trias nær Stadtroda i Tyskland. ''Endennosaurus'' var en enorm, akvatisk thalattosaur som var typisk for trias. Fremstilling av store masseutryddelser, hvorav utdøingen ved overgangen perm-trias («End P») var den mest dramatiske, mens utdøingen ved overgangen trias-jura («End Tr») også var omfattende. Trias er den eldste perioden i jordens mellomalder, som avløste perm og jordens oldtid.

Bregner og Trias · Hinnebregneordenen og Trias · Se mer »

Trichomanesslekten

Trichomanes er en slekt av bregner innenfor hinnebregnefamilien.

Bregner og Trichomanesslekten · Hinnebregneordenen og Trichomanesslekten · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Bregner og Hinnebregneordenen

Bregner har 249 relasjoner, mens Hinnebregneordenen har 13. Som de har til felles 11, er den Jaccard indeksen 4.20% = 11 / (249 + 13).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Bregner og Hinnebregneordenen. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »