Bregner og Parafyletisk gruppe

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Bregner og Parafyletisk gruppe

Bregner vs. Parafyletisk gruppe

Skjematisk tegning av bregners struktur. Bladskaftet har normalt symmetrisk parvise primærfliker, og eventuelle sekundær- og tertiærfliker. Sporene sitter oftest under bladflikene. Protallium (en enkel gametofytt) av bregnearten Dicksonia antarctica, som vokser på Tasmania. Den er omgitt av helt unge moseskudd. klasse helt til høyre. Navnene bygger på den seneste konsensus iht Pryer et al 2004, og Smith et al 2006, side 708. Claytonbregne ''(Osmunda claytoniana)'' tilhører kongsbregnefamilien. Uferdige skudd av bregne er ofte sammenrullet. Her ''Osmunda japonica'' fra Japan. Andematbregnen ''Azolla caroliniana'' er en flytebregne, som har en helt særegen formering. Arten ''Cyathea medullaris'' er en såkalt trebregne, som vokser på New Zealand. ''Gleichenia japonica''. Einstape, ''Pteridium aquilinum'', sprer seg svært raskt og danner store bestander som fortrenger annen vegetasjon. ''Pityrogramma austroamericana'', her fra Hawaii, tilhører hestesprengfamilien. Bjønnkam eller bjørnekam, ''Blechnum spicant'', vokser i Norge. ''Phymatodes scolopendria'', som tilhører sisselrotfamilien, er her fotografert i Hongkongs botaniske hage. Ormetelg, ''Dryopteris filix-mas'', vokser i Norge. Sisselrot er utbredt i store deler av Norge, og kjennes lett på den enkelt flikete bladformen, som er unik blant norske bregnearter. ''Lepisorus thunbergiana '', her fotografert i Japan, tilhører også sisselrotfamilien, men er en bregne som klatrer på trær. Svartburkne, ''Asplenium trichomanes '', vokser på berg og i bergsprekker. Arten hengeving ''(Phegopteris connectilis)'' kjennetegnes ved at den nederste bladfliken henger ned i forhold til de andre, derav navnet. Vanlig myrtelg ''(Thelypteris palustris)'' vokser også i Norge. Skjørlok ''(Cystopteris fragilis)'' vokser i Eurasia, her på bilde fra Polen. Strutseving ''(Matteuccia struthiopteris)'' har taksonomisk sett fristet en omflakkende tilværelse, men plasseres nå i familien ''Onocleaceae'', som kun har 4–6 arter totalt. Arten ''Tectaria crenata'' vokser opprinnelig i Polynesia. Vittaria-artene er blant bregnene som ikke har flikete blader. Her på fotografi fra Japan. Bregner eller egentlige bregner (latin: Polypodiopsida eller Leptosporangiatae) er en klasse av karsporeplanter som formerer seg ved hjelp av sporer og ikke frø. monofyletiske grupper. En parafyletisk gruppe er en inkomplett systematisk enhet innenfor biologien, der en av gruppene har utviklet seg så forskjellig fra modergruppen at den ikke lenger blir regnet som en del av den.

Art

Arten (species, ofte forkortet spp.) er en av de mest grunnleggende enhetene i biologien.

Art og Bregner · Art og Parafyletisk gruppe · Se mer »

Frø

Aprikosfrø Frøet er en formeringsenhet hos planter, som ved kontakt med jord kan frembringe en ny plante (frøplanter).

Bregner og Frø · Frø og Parafyletisk gruppe · Se mer »

Frøplanter

* nakenfrøete planter.

Bregner og Frøplanter · Frøplanter og Parafyletisk gruppe · Se mer »

Karplanter

Karplanter (Tracheophyta) er betegnelsen for alle planter som har ledningsvev, det vil si alle landplanter unntatt mosene.

Bregner og Karplanter · Karplanter og Parafyletisk gruppe · Se mer »

Karsporeplanter

*egentlige bregner.

Bregner og Karsporeplanter · Karsporeplanter og Parafyletisk gruppe · Se mer »

Klasse (biologi)

Klasse (classis) er en kategori brukt i den biologiske systematikken; en klasse kan omfatte én eller flere beslektede ordener, og én eller flere beslektede klasser sammenfattes som rekke i Dyreriket eller divisjon i Planteriket.

Bregner og Klasse (biologi) · Klasse (biologi) og Parafyletisk gruppe · Se mer »

Kråkefotplanter

* brasmegrasfamilien.

Bregner og Kråkefotplanter · Kråkefotplanter og Parafyletisk gruppe · Se mer »

Landplanter

* bladmoser.

Bregner og Landplanter · Landplanter og Parafyletisk gruppe · Se mer »

Stamtre (evolusjon)

'''Figur 1:''' Ernst Haeckels ''Stammbaum des Menschen'' («menneskets stamtre») fra 1874 er et av de aller første stamtrærne som ble tegnet etter evolusjonsteoriens gjennombrudd. Fremstillingen som eiketre er utvilsomt estetisk, men gjennomsyret av antroposentrisme. '''Figur 2:''' Dagens måte å presentere stamtrær på, her illustrert ved et ''kladogram'' over de første forgreningene av livets tre. Legg merke til noen av forskjellene fra figur 1: Alle grener er like tykke, og alle grupper er plassert øverst på samme høyde. Stamtre har i biologien to betydninger som er nært knyttet til hverandre, men som man likevel må skille mellom.

Bregner og Stamtre (evolusjon) · Parafyletisk gruppe og Stamtre (evolusjon) · Se mer »