Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Christophorus Clavius og Den gregorianske kalenderen
Christophorus Clavius og Den gregorianske kalenderen har 8 ting til felles (i Unionpedia): Aloysius Lilius, Astronom, Den julianske kalenderen, Gregor XIII, Jesuittordenen, Julius Cæsar, Roma, Skuddår.
Aloysius Lilius
Aloysius Lilius (Luigi Lilio eller Giglio, født ca 1510 i Calabria, død 1576 sannsynligvis i Roma) var en italiensk lege, filosof og kronolog.
Aloysius Lilius og Christophorus Clavius · Aloysius Lilius og Den gregorianske kalenderen ·
Astronom
En astronom er en person som arbeider med astronomi.
Astronom og Christophorus Clavius · Astronom og Den gregorianske kalenderen ·
Den julianske kalenderen
Julius Cæsar.(Vatikan-museet) Den julianske kalenderen, som var en reformert versjon av den romerske kalender, ble innført av Julius Cæsar i år 46 f.Kr. Den begynte 1.
Christophorus Clavius og Den julianske kalenderen · Den gregorianske kalenderen og Den julianske kalenderen ·
Gregor XIII
Gregor XIII, egentlig Ugo Boncompagni (født 1. januar 1502 i Bologna i Kirkestaten, død 10. april 1585 i Roma) var pave fra 14. mai 1572 til sin død.
Christophorus Clavius og Gregor XIII · Den gregorianske kalenderen og Gregor XIII ·
Jesuittordenen
Ignatius av Loyola (1491–1556). adelsmann, soldat og grunnlegger av Jesuittordenen. Han regnes som helgen i den katolske kirke. Kirken Il Gesù er Jesuittordenens moderkirke i Roma Jesuittordenen (latin: Societas Jesu, «Jesu selskap», S.J.) er en katolsk orden grunnlagt i 1534 som misjonsorden og under visjonen om en reform av den katolske kirken innenfra.
Christophorus Clavius og Jesuittordenen · Den gregorianske kalenderen og Jesuittordenen ·
Julius Cæsar
Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.
Christophorus Clavius og Julius Cæsar · Den gregorianske kalenderen og Julius Cæsar ·
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Christophorus Clavius og Roma · Den gregorianske kalenderen og Roma ·
Skuddår
fri. Et skuddår, eller skotår, er et år som har ett døgn mer enn et normalår: 29. februar.
Christophorus Clavius og Skuddår · Den gregorianske kalenderen og Skuddår ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Christophorus Clavius og Den gregorianske kalenderen
- Det de har til felles Christophorus Clavius og Den gregorianske kalenderen
- Likheter mellom Christophorus Clavius og Den gregorianske kalenderen
Sammenligning mellom Christophorus Clavius og Den gregorianske kalenderen
Christophorus Clavius har 29 relasjoner, mens Den gregorianske kalenderen har 89. Som de har til felles 8, er den Jaccard indeksen 6.78% = 8 / (29 + 89).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Christophorus Clavius og Den gregorianske kalenderen. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
