Likheter mellom Commodus og Det romerske keiserriket
Commodus og Det romerske keiserriket har 18 ting til felles (i Unionpedia): Antoninus Pius, Augustus (tittel), Caracalla, Cæsar (tittel), Donau, Edward Gibbon, Latin, Liste over romerske keisere, Marcus Aurelius, Nero, Nerva-antoninske dynasti, Pannonia, Roma, Romersk Britannia, Septimius Severus, Statskassen, Titus, Vespasian.
Antoninus Pius
Titus Aurelius Fulvius Boionius Arrius Antoninus Pius var romersk keiser fra 138 til 161.
Antoninus Pius og Commodus · Antoninus Pius og Det romerske keiserriket ·
Augustus (tittel)
Augustus er latin for majestetisk eller ærverdig.
Augustus (tittel) og Commodus · Augustus (tittel) og Det romerske keiserriket ·
Caracalla
Caracalla (født 4. april 188, død 8. april 217) var keiser i Romerriket fra 211 til sin død.
Caracalla og Commodus · Caracalla og Det romerske keiserriket ·
Cæsar (tittel)
Cæsar er en romersk tittel av keiserlig karakter.
Cæsar (tittel) og Commodus · Cæsar (tittel) og Det romerske keiserriket ·
Donau
Donau er Europas nest lengste elv, etter Volga, og den lengste innen Den europeiske union.
Commodus og Donau · Det romerske keiserriket og Donau ·
Edward Gibbon
Edward Gibbon (født, død 16. januar 1794) var en engelsk historiker og parlamentsmedlem.
Commodus og Edward Gibbon · Det romerske keiserriket og Edward Gibbon ·
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Commodus og Latin · Det romerske keiserriket og Latin ·
Liste over romerske keisere
Augustus (Gaius Octavius), den første keiser (i praksis om enn ikke i navnet) av det veldige Romerriket, og avsluttet perioden med den romerske republikk. Romerske keisere styrte og hersket over Romerriket og utøvde makt over rikets borgere og militærapparat.
Commodus og Liste over romerske keisere · Det romerske keiserriket og Liste over romerske keisere ·
Marcus Aurelius
Marcus Aurelius (latin: Marcus Aurelius Antoninus Augustus; født 26. april 121, død 17. mars 180) var romersk keiser fra 161 til 180.
Commodus og Marcus Aurelius · Det romerske keiserriket og Marcus Aurelius ·
Nero
Nero (latin: Claudius Cæsar Augustus Germanicus (født 15. desember 37, død 9. juni 68), I Hieronymus' krønike heter det at Nero satt ved makten i tretten år, syv måneder og 28 dager, slik at en regjeringstid som begynner 13. oktober 54 ender 9. juni 68, eller 11. juni; Cassius Dio, og Flavius Josefus: Den jødiske krig, 4, 9, 491, oppgir tretten år og åtte måneders varighet. født Lucius Domitius Ahenobarbus, også kalt (50–54 e.Kr.) Nero Claudius Drusus Germanicus, var den femte og siste keiseren av det julo-claudiske dynastiet. Jarus, Owen (8. oktober 2013):, Live Science Den 25. februar i 50 ble han arving til tronen etter sin grandonkel og stefar Claudius. Nero var sønn av Agrippina den yngre, søster av keiser Caligula, i hennes ekteskap med Gnaeus Domitius Ahenobarbus. Hun ble senere gift med sin onkel, keiser Claudius, som adopterte Nero med navnet Nero Claudius Cæsar og ble hans arving og etterfølger. Som Claudius ble Nero keiser med samtykke av pretorianergarden. Neros mor, Agrippina, var antagelig deltakende i Claudius’ død og Neros nominasjon som keiser. Hun dominerte Neros tidlige liv og beslutninger inntil han fortrengte henne og fem år inn i sitt styre fikk han henne myrdet. I løpet av sine første år som keiser var Nero tilfreds med å bli ledet av sin mor, sin lærer Lucius Annaeus Seneca og sin pretorianske prefekt, Sextus Afranius Burrus. Etter hvert som tiden gikk begynte han å delta mer aktivt og mer uavhengig i regjeringen og utenrikspolitikken. I løpet av hans styre utførte den respekterte general Corbulo en vellykket krig og forhandlet fram en fredsavtale med Partia. Hans general, Suetonius Paulinus, knuste et betydelig opprør i romersk Britannia, ledet av den britonske dronning Boudicca. Det bosporanske rike ble kortvarig under Romerriket, og den første jødisk-romerske krig begynte. Nero fokuserte mye av sin oppmerksomhet på diplomati, handel og rikets kulturelle liv, beordret teatre å bli bygget og promoterte atletiske leker. Han gjorde offentlige opptredener som skuespiller, poet, musiker og ved å kjøre stridsvogn. I øynene til tradisjonalister underminerte dette hans verdighet og autoritet som person, status og posisjon. Hans overdrevne program med offentlige og private byggverk over hele riket ble finansiert med økning av skattene, noe som ble sterkt mislikt av mellomklassen og de øverste samfunnsklassene. Ulike sammensvergelser mot hans liv ble avslørt, og lederne, de fleste av dem innenfor Neros eget hoff, ble henrettet. I 66 la han til tittelen imperator til navnet sitt. Nero synes å ha vært en ytterst eksentrisk keiser, som drepte flere nærmere slektninger, inkludert sin mor, sin bror Britannicus, minst én av sine koner - Poppaea Sabina, og hennes ufødte barn samt filosofen Seneca, som ble drevet til selvmord. Keiseren anså seg selv som en stor musiker og kunstner, og viste blant annet stor interesse for de greske olympiske leker, hvor han deltok i 67, gjerne i selvoppfunnede idretter som lyrespill, hvor han alltid vant. I 68 gjorde Vindex, guvernør i det galliske territoriet Gallia Lugdunensis, opprør. Han fikk støtte fra Galba, guvernør i Hispania Tarraconensis. Opprøret til Vindex feilet i sitt umiddelbare mål, men Nero flyktet fra Roma da byens misfornøyde sivile og militære myndigheter valgte Galba som ny keiser. Nero begikk selvmord den 9. juni 68 da han fikk vite at han hadde blitt dømt til døden in absentia som offentlig fiende. Det gjorde ham til den første romerske keiser som begikk selvmord. Hans siste ord skal ha vært «Hvilken kunstner verden mister i meg.» Elskerinnen, Claudia Acte, hadde ansvaret for begravelsen hans. Hans død avsluttet det julo-claudiske dynastiet og utløste en kortvarig periode med innbyrdeskrig kjent som året med de fire keiserne. Neros omdømme i ettertiden er dårlig, vanligvis assosiert med tyranni og dekadanse. De fleste romerske kilder, som Suetonius og Cassius Dio, har gitt gjennomgående negative bedømmelse av hans personlighet og styre; Tacitus hevdet at det romerske folket mente at han var undertrykkende og korrupt. Suetonius har fortalt at mange romere mente at den store brannen i Roma i 64 var utløst av Nero for å rydde vei for et stor keiserpalass, Domus Aurea. Ifølge Tacitus ble det sagt at Nero la skylden for brannen på de kristne og lot dem brenne levende som straff, tilsynelatende ikke motivert av offentlig rettferdighet, men av personlig ondskap. En del moderne historikere har stilt spørsmål ved påliteligheten til de antikke kildene om Neros tyranniske handlinger. Noen få kilder framstiller Nero i et mer fordelaktig lys. Det er bevis for hans popularitet blant vanlige folk, særlig i Romerrikets østlige provinser, hvor en folkelig legende oppsto at Nero ikke hadde dødd og ville komme tilbake. Minst tre ledere av kortvarige og mislykkede opprør framstilte seg som «den gjenfødte Nero» for å skaffe seg folkelig støtte.
Commodus og Nero · Det romerske keiserriket og Nero ·
Nerva-antoninske dynasti
Nerva-antoninske dynasti var et dynasti på sju romerske keisere som over Romerriket fra 96 e.Kr.
Commodus og Nerva-antoninske dynasti · Det romerske keiserriket og Nerva-antoninske dynasti ·
Pannonia
Provinsen Pannonia uthevet. Romerrikets provinser, Pannonia markert med rødt. Pannonia var et gammel land og deretter provins i Romerriket som grenset nord og øst mot Donau, fellesgrense vestover med Noricum og øvre del av Italia, og sørover med Dalmatia og øvre Moesia.
Commodus og Pannonia · Det romerske keiserriket og Pannonia ·
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Commodus og Roma · Det romerske keiserriket og Roma ·
Romersk Britannia
Romersk Britannia består av de deler av De britiske øyer som var okkupert og kontrollert av Romerriket i tidsrommet 43 og fram til rundt 410 e.Kr.
Commodus og Romersk Britannia · Det romerske keiserriket og Romersk Britannia ·
Septimius Severus
Lucius Septimius Severus (født 11. april 146, død 4. februar 211) var romersk keiser fra 193 til 211, etter Didius Julianus.
Commodus og Septimius Severus · Det romerske keiserriket og Septimius Severus ·
Statskassen
Statskassen er et begrep som beskriver en stat som juridisk person i formuerettslig forstand.
Commodus og Statskassen · Det romerske keiserriket og Statskassen ·
Titus
Titus Flavius Vespasianus (født 30. desember 39 i Roma, død 13. september 81 i Aquae Cutiliae i Latium) var eldste sønn til Vespasian og var romersk keiser fra 79 til 81.
Commodus og Titus · Det romerske keiserriket og Titus ·
Vespasian
Titus Flavius Vespasianus eller Vespasian (født 9, død 79 e.Kr.) var romersk keiser i perioden 69–79 e.Kr.
Commodus og Vespasian · Det romerske keiserriket og Vespasian ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Commodus og Det romerske keiserriket
- Det de har til felles Commodus og Det romerske keiserriket
- Likheter mellom Commodus og Det romerske keiserriket
Sammenligning mellom Commodus og Det romerske keiserriket
Commodus har 67 relasjoner, mens Det romerske keiserriket har 234. Som de har til felles 18, er den Jaccard indeksen 5.98% = 18 / (67 + 234).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Commodus og Det romerske keiserriket. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: