Raskere tilgang enn browser!
31 relasjoner: Andrew Bonar Law, Baptisme, Boerkrigen, Den irske fristaten, Det konservative parti (Storbritannia), Det liberale parti (Storbritannia), Douglas Haig, Første verdenskrig, Frankrike, Georges Clemenceau, Henry Campbell-Bannerman, Herbert Asquith, Herbert Kitchener, Jarl, Liste over Storbritannias statsministre, Manchester, National Portrait Gallery, USA, Velferdsstat, Versailles, Versaillestraktaten, Wales, Walisisk, Woodrow Wilson, 17. januar, 1863, 1915, 1916, 1922, 1945, 26. mars.
Andrew Bonar Law
Spy for ''Vanity Fair'', 1905 Andrew Bonar Law (født 16. september 1858 i Rexton, New Brunswick, død 30. oktober 1923 i London, England) var en konservativ britisk politiker og Storbritannias statsminister 1922–23.
Ny!!: David Lloyd George og Andrew Bonar Law · Se mer »
Baptisme
Baptisme er en kristen trosretning som har utgått fra protestantismen, som oppsto på 1600-tallet.
Ny!!: David Lloyd George og Baptisme · Se mer »
Boerkrigen
Kvinner og barn i en britisk konsentrasjonsleir for boere under Boerkrigen 1899–1902. Boerkrigen (også kalt «den annen boerkrig») er krigen fra ca.
Ny!!: David Lloyd George og Boerkrigen · Se mer »
Den irske fristaten
Den irske frie staten (irsk: Saorstát Éireann; var en stat med status som dominion i Det britiske imperiet. Den omfattet 26 av de 32 grevskapene på øya Irland i årene 1922–1937. Den ble vedtatt opprettet gjennom den anglo-irske traktat, som ble signert i London 6. desember 1921, og utskilt fra Det forente kongerike Storbritannia og Irland den 6. desember 1922. Den erstattet den teoretiske enheten Sør-Irland og den ensidig opprettede irske republikken. Den anglo-irske traktaten avsluttet den tre år lange irske uavhengighetskrigen mellom styrkene til den irske republikken – den irske republikanske hæren (IRA) – og styrker fra den britiske kronen. Fristaten ble etablert som et dominion (herredømme) av det britiske imperiet. Det omfattet 26 av de 32 fylkene i Irland. Nord-Irland, som bestod av de resterende seks fylkene, brukte sin rett i henhold til traktaten til å melde seg ut av den nye staten. Fristatsregjeringen besto av generalguvernør – representanten for kongen – og eksekutivrådet (kabinettet), som erstattet både den revolusjonære Dáil-regjeringen og den provisoriske regjeringen som ble satt opp under traktaten. W.T. Cosgrave, som hadde ledet begge disse administrasjonene siden august 1922, ble den første presidenten for eksekutivrådet (statsminister). Oireachtas eller lovgiver besto av Dáil Éireann (underhuset) og Seanad Éireann (overhuset), også kjent som senatet. Medlemmer av Dáil ble pålagt å avlegge en troskapsed til fristatens grunnlov og erklære troskap til kongen. Eden var et avgjørende nøkkelspørsmål for motstandere av traktaten, som nektet å avlegge den og derfor ikke tok plass. Pro-traktatmedlemmer, som dannet Cumann na nGaedheal («Samfunnet av gælere») i 1923, hadde et effektivt flertall i Dáil fra 1922 til 1927 og styrte deretter som en minoritetsregjering til 1932. I 1931, med vedtakelsen av Westminster-statutten, ga parlamentet i Storbritannia fra seg nesten all sin gjenværende myndighet for å lovfeste for Fristaten og de andre dominionene. Det førte til at Fristaten fikk internasjonalt anerkjent uavhengighet. I de første månedene av Fristaten ble den irske borgerkrigen ført mellom den nyopprettede nasjonale hæren og anti-traktatens hær IRA, som nektet å anerkjenne staten. Borgerkrigen endte med seier for regjeringsstyrkene, og motstanderne dumpet våpnene i mai 1923. Det anti-traktatpolitiske partiet, Sinn Féin, nektet å ta plass i Dáil, og etterlot det relativt lille irske Arbeiderpartiet som eneste opposisjonspartiet. I 1926, da Sinn Féin-president Éamon de Valera ikke klarte å få denne politikken reversert, trakk han seg fra Sinn Féin og ledet det meste av medlemskapet inn i et nytt parti, Fianna Fáil, som gikk inn i Dáil etter stortingsvalget i 1927. Det dannet regjeringen etter stortingsvalget i 1932, da det ble det største partiet. De Valera avskaffet troskapseden og startet en økonomisk krig med Storbritannia. I 1937 utarbeidet han en ny grunnlov, som ble vedtatt av en folkeavstemning i juli samme år. Fristaten opphørte ved at den nye grunnloven trådte i kraft 29. desember 1937, da staten tok navnet «Irland».
Ny!!: David Lloyd George og Den irske fristaten · Se mer »
Det konservative parti (Storbritannia)
Det konservative parti i Storbritannia (engelsk tittel: The Conservative and Unionist Party) er det største partiet på høyresiden i britisk politikk.
Ny!!: David Lloyd George og Det konservative parti (Storbritannia) · Se mer »
Det liberale parti (Storbritannia)
Det liberale parti (engelsk: The Liberal Party) var et politisk parti som på 1800-tallet og frem til 1922 var sammen med Det konservative parti det ene av de to store partiene i Storbritannia.
Ny!!: David Lloyd George og Det liberale parti (Storbritannia) · Se mer »
Douglas Haig
Douglas Haig, 1.
Ny!!: David Lloyd George og Douglas Haig · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: David Lloyd George og Første verdenskrig · Se mer »
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Ny!!: David Lloyd George og Frankrike · Se mer »
Georges Clemenceau
Georges Benjamin Clemenceau (født 28. september 1841 i Mouilleron-en-Pareds i departementet Vendée i Frankrike, død 24. november 1929) var en fransk statsmann og journalist.
Ny!!: David Lloyd George og Georges Clemenceau · Se mer »
Henry Campbell-Bannerman
Henry Campbell-Bannerman (født 7. september 1836 i Glasgow, Skottland død 22. april 1908 i London, England) var en britisk politiker (Liberal Party).
Ny!!: David Lloyd George og Henry Campbell-Bannerman · Se mer »
Herbert Asquith
Herbert Henry Asquith, 1.
Ny!!: David Lloyd George og Herbert Asquith · Se mer »
Herbert Kitchener
Rekrutteringsplakat med feltmarskalk Kitchener fra første verdenskrig Horatio Herbert Kitchener (født 24. juni 1850 i Listowel i Irland, død 5. juni 1916) var en britisk offiser, diplomat og politiker.
Ny!!: David Lloyd George og Herbert Kitchener · Se mer »
Jarl
Håkon jarl, tegning av Christian Krohg, 1899 Jarl er en tittel som ble brukt i middelalderen på de høyeste adelsmennene i Norge.
Ny!!: David Lloyd George og Jarl · Se mer »
Liste over Storbritannias statsministre
Liste over Storbritannias statsministre er en liste over regjeringssjefene (engelsk: prime ministers) i Kongeriket Storbritannia (1707–1800) og de etterfølgende statene Det forente kongeriket Storbritannia og Irland (1801–1927) og Storbritannia, etablert 1927.
Ny!!: David Lloyd George og Liste over Storbritannias statsministre · Se mer »
Manchester
Manchester er en industriby i nordvest-England, og kjernen i det seremonielle grevskapet Stor-Manchester.
Ny!!: David Lloyd George og Manchester · Se mer »
National Portrait Gallery
National Portrait Gallery er et kunstgalleri, beliggende ved St Martin's Place, nær Trafalgar Square i London og med underavdelinger flere steder i Storbritannia.
Ny!!: David Lloyd George og National Portrait Gallery · Se mer »
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Ny!!: David Lloyd George og USA · Se mer »
Velferdsstat
Helsetjenester er noe en kan forbinde med velferdsstaten Velferdsstat (ty. Wohlfahrtsstaat) er betegnelsen på en stat som, i tillegg til å sørge for sine borgeres sikkerhet, yter dem en rekke grunnleggende goder som for eksempel støtte til utdannelse, trygder ved sykdom eller fattigdom og pensjon.
Ny!!: David Lloyd George og Velferdsstat · Se mer »
Versailles
Versailles er en by og kommune i departementet Yvelines i regionen Île-de-France.
Ny!!: David Lloyd George og Versailles · Se mer »
Versaillestraktaten
Undertegningen av Versaillestraktaten i Paris Versaillestraktaten var én av fem generelle avtaler som avsluttet den første verdenskrigen.
Ny!!: David Lloyd George og Versaillestraktaten · Se mer »
Wales
Wales (walisisk Cymru) er et land som utgjør en del av Storbritannia.
Ny!!: David Lloyd George og Wales · Se mer »
Walisisk
Walisisk, kymrisk eller velsk (walisisk: Cymraeg) er et brittonsk språk i den keltiske språkfamilie.
Ny!!: David Lloyd George og Walisisk · Se mer »
Woodrow Wilson
Thomas Woodrow Wilson (født 28. desember 1856, død 3. februar 1924) var en amerikansk jurist, statsviter og politiker (demokrat) som var USAs president fra 1913 til 1921.
Ny!!: David Lloyd George og Woodrow Wilson · Se mer »
17. januar
17.
Ny!!: David Lloyd George og 17. januar · Se mer »
1863
Ingen beskrivelse.
Ny!!: David Lloyd George og 1863 · Se mer »
1915
1915 (MCMXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: David Lloyd George og 1915 · Se mer »
1916
1916 (MCMXVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en lørdag.
Ny!!: David Lloyd George og 1916 · Se mer »
1922
1922 (MCMXXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og det begynte på en søndag.
Ny!!: David Lloyd George og 1922 · Se mer »
1945
1945 (MCMXLV) i den gregorianske kalenderen var et år som begynte på en mandag og var uten en skuddag.
Ny!!: David Lloyd George og 1945 · Se mer »
26. mars
26.
Ny!!: David Lloyd George og 26. mars · Se mer »
Omdirigeringer her:
D Lloyd George, D. Lloyd George, David Lloyd George (død 26. mars 1945), David Lloyd George (født 17. januar 1863), Lloyd George.
