Likheter mellom De syriske kriger og Det ptolemeiske kongedømme
De syriske kriger og Det ptolemeiske kongedømme har 28 ting til felles (i Unionpedia): Aleksander den store, Alexandria, Anatolia, Arsinoe II av Egypt, Øvre Egypt, Babylon, Diadokene, Egeerhavet, Fønikia, Hellenisme, Hellenistisk sivilisasjon, Infanteri, Judea, Kongeriket Makedonia, Kyrenaika, Libya, Memfis (Egypt), Oldtidens Egypt, Pelusium, Perserriket, Ptolemaios I Soter, Ptolemaios II Filadelfos, Ptolemaios III Euergetes, Ptolemaios IV Filopator, Ptolemaios V Epifanes, Ptolemeerdynastiet, Romerriket, Selevkideriket.
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Aleksander den store og De syriske kriger · Aleksander den store og Det ptolemeiske kongedømme ·
Alexandria
Alexandria (gresk Αλεξάνδρεια, koptisk: Rakotə, arabisk: الإسكندرية Al-ʼIskandariya), populært kalt «Middelhavets perle», er den nest største byen og et betydelig økonomisk senter i Egypt.
Alexandria og De syriske kriger · Alexandria og Det ptolemeiske kongedømme ·
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Anatolia og De syriske kriger · Anatolia og Det ptolemeiske kongedømme ·
Arsinoe II av Egypt
Arsinoe II (316–270 f.Kr.) var ptolemeisk prinsesse fra Egypt og via ekteskap var hun dronning Trakia, Anatolia og Makedonia som hustru av kong Lysimakhos, og senere medhersker av Egypt som gift med sin bror Ptolemaios II Filadelfos.
Arsinoe II av Egypt og De syriske kriger · Arsinoe II av Egypt og Det ptolemeiske kongedømme ·
Øvre Egypt
Kart over Øvre Egypt og Nedre Egypt. Merk at Øvre Egypt ligger nederst på kartet ettersom Nilen flyter fra sør og nordover. Øvre Egypt (arabisk: صعيد مصر; Sa'id Misr) er den stripe med land på begge sider av Nildalen som strekker seg mellom Nubia, og nedover elven (nordover) til Nedre Egypt.
Øvre Egypt og De syriske kriger · Øvre Egypt og Det ptolemeiske kongedømme ·
Babylon
Babylon var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr.
Babylon og De syriske kriger · Babylon og Det ptolemeiske kongedømme ·
Diadokene
Aleksander den store Diadokene er en samlebetegnelse for de hærførerne og statsmennene som etterfulgte Aleksander den store i begynnelsen av den hellenistiske perioden i antikken.
De syriske kriger og Diadokene · Det ptolemeiske kongedømme og Diadokene ·
Egeerhavet
Kart over Egeerhavet. Egeerhavet (gresk: Αιγαίον Πέλαγος, Aigaion Pelagos) er en arm av Middelhavet som ligger mellom den greske halvøya og Anatolia (Lilleasia, nå en del av Tyrkia).
De syriske kriger og Egeerhavet · Det ptolemeiske kongedømme og Egeerhavet ·
Fønikia
Fønikia, fra gresk Φοινίκη, Phoiníkē var en sivilisasjon i Kanaan i oldtiden som dekket det meste av den vestlige kysten av Den fruktbare halvmåne.
De syriske kriger og Fønikia · Det ptolemeiske kongedømme og Fønikia ·
Hellenisme
Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.
De syriske kriger og Hellenisme · Det ptolemeiske kongedømme og Hellenisme ·
Hellenistisk sivilisasjon
Roma (ikke-gresk) Hellenistisk sivilisasjon representerer høydepunktet av gresk innflytelse på antikkens verden fra 323 f.Kr.
De syriske kriger og Hellenistisk sivilisasjon · Det ptolemeiske kongedømme og Hellenistisk sivilisasjon ·
Infanteri
Infanteri er en våpenart bestående av soldater som hovedsakelig kjemper til fots.
De syriske kriger og Infanteri · Det ptolemeiske kongedømme og Infanteri ·
Judea
Arad Samaria og Galilea). Judea, fra hebraisk: יהודה, Jəhuda; gresk: Ἰουδαία, Ioudaía; latin: Iudaea, يهودا, Jahudia) er oldtidens bibelske, romerske og det moderne navnet på et fjellrikt område løst tilsvarende den sørlige delen av Israel. Navnet har sin opprinnelse fra det hebraiske, kanaanittiske og senere nybabylonske og persiske navnet Jehudah eller Jehud for den bibelske israelittiske Judas stamme (Jehudah) og det assosierte kongedømmet Judea som Jewish Encyclopedia fra 1906 har datert fra 934 f.Kr. og fram til 586 f.Kr. Navnet på regionen fortsatte å bli benyttet under det babylonske fangenskap, persiske, hellenistiske, og romerske perioder som henholdsvis Jehud, Jehud Medinata (provinsen Judea), hasmoneiske Judea, og til sist Herodesdynastiets Judea og romerske Judea. Som en konsekvens av Bar Kokhba-opprøret i 135 e.Kr. ble regionen omdøpt og slått sammen med romersk Syria til opprettelse av Syria Palestina av den seirende romerske keiser Hadrian. En stor del av Judea ble inkludert i den jordanske okkupasjonen av Judea mellom 1948 og 1967 (det vil si Judea av kongeriket Jordan). begrepet Judea som en geografisk betegnelse ble gjenoppvekket av Israels regjering på 1900-tallet som en del av det israelske administrative distriktsnavnet Judea- og Samaria-området.
De syriske kriger og Judea · Det ptolemeiske kongedømme og Judea ·
Kongeriket Makedonia
Filip II, konge av Makedonia Kongeriket Makedonia (på gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i antikken, på slutten av 300-tallet f.Kr., sentrert i den nordøstlige delen av den greske halvøya i Hellas.
De syriske kriger og Kongeriket Makedonia · Det ptolemeiske kongedømme og Kongeriket Makedonia ·
Kyrenaika
Romerriket ca. år 120, med provinsen Kyrenaika i rødt. De tradisjonelle distriktene i Libya, Kyrenaika til høyre. Kyrenaika (gresk: Κυρηναϊκή, etter byen Kyrene; arabisk:: برقة; Barqah; berbisk: Berqa) er den østlige kystregionen av Libya.
De syriske kriger og Kyrenaika · Det ptolemeiske kongedømme og Kyrenaika ·
Libya
Libya (arabisk: ليبيا Lībiyā), offisielt Staten Libya (arabisk: دولة ليبيا Dawlat Lībiyā), er et land i Nord-Afrika.
De syriske kriger og Libya · Det ptolemeiske kongedømme og Libya ·
Memfis (Egypt)
Memfis var den antikke hovedstaden til den første nomen i Nedre Egypt og til det gamle kongedømmet i Egypt fra dets grunnleggelse rundt 1300 f.Kr.
De syriske kriger og Memfis (Egypt) · Det ptolemeiske kongedømme og Memfis (Egypt) ·
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
De syriske kriger og Oldtidens Egypt · Det ptolemeiske kongedømme og Oldtidens Egypt ·
Pelusium
Pelusium (gresk Pelousion, Πηλούσιον; oldtidsegyptisk Senu; moderne arabisk Tell el-Farama) var en by i den østligste delen av Nildeltaet i østlige Egypt, rundt 30 km sørøst for den moderne havnebyen Port Said.
De syriske kriger og Pelusium · Det ptolemeiske kongedømme og Pelusium ·
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
De syriske kriger og Perserriket · Det ptolemeiske kongedømme og Perserriket ·
Ptolemaios I Soter
Ptolemaios I Soter (gresk:, Ptolemaĩos Sōtḗr, soter betyr «frelseren» eller «befrieren», ca. 367–283 f.Kr.), var en makedonisk general under Aleksander den store, og etter hvert regent over Egypt (323 - 283 f.Kr.) og grunnlegger av både det ptolemeiske kongedømme og det ptolemeiske dynasti. I 305/304 f.Kr. antok han tittelen farao. Hans mor var Arsinoe av Makedonia, og, da hans far er ukjent, oppgir kilder fra antikken ham som enten sønn av Lagos, en makedonisk adelsmann fra Eordaea, eller som et uekte barn av Filip II av Makedonia, noe som i så fall ville innebære at han var Aleksanders halvbror. Ptolemaios var en av Aleksander den stores mest betrodde generaler, og blant Aleksanders syv «livvakter». Han var noen få år eldre enn Alexander, og de var nære venner fra barndommen av. Han spilte en viktig rolle i de senere felttogene til Aleksander i Afghanistan og India. Ved bryllupsfesten i Susa i 324 f.Kr. fikk Aleksander ham til å gifte seg med den persiske prinsessen Artakama, men hun blir aldri nevnt igjen. Han ble så utnevnt til satrap av Egypt. Da Aleksander døde i 323 f.Kr. var Ptolemaios blant diadokene (Aleksanders etterfølgere) som forsøkte å videreføre den døde makedonske kongens rike i Babylon. Ganske snart gikk samarbeidet i oppløsning, og det kulminerte da Ptolemaios fraktet Aleksanders sarkofag til Egypt. Det ga Egypts satrap en politisk og religiøs fordel, noe imperiets regent Perdikkas innså. Våren 321 f.Kr. marsjerte han mot Ptolemaios, men ble slått tilbake ved Memfis, og da Perdikkas deretter ble myrdet av sine egne offiserer, var Ptolemaios ugjenkallelig blitt en uavhengig maktfaktor som hadde etablerte sitt eget hellenistiske dynasti i Egypt. Ptolemeernes herredømme i Egypt kom til å vare i 275 år, fra 305 til 30 f.Kr.
De syriske kriger og Ptolemaios I Soter · Det ptolemeiske kongedømme og Ptolemaios I Soter ·
Ptolemaios II Filadelfos
Ptolemaios II Filadelfos (gresk: Πτολεμαῖος Φιλάδελφος; født 309 f.Kr. – død 246 f.Kr.) var konge av ptolemeiske kongedømme i Egypt fra 283 f.Kr. og til 246 f.Kr., i 37 år. Han var sønn av grunnleggeren av kongedømmet, Ptolemaios I Soter, og farens fjerde ektefelle, Berenike. Han ble utdannet av grammatikeren Filetas fra Kos. Han hadde to halvbrødre, Ptolemaios Keraunos og Meleagros, begge ble konger av Makedonia, henholdsvis i 281 og 279 f.Kr. Ptolemaios ble først gift med Arsinoe, datter av Lysimakhos, som ble mor til hans legitime barn, senere benektet og forviste han henne for å gifte seg med sin søster Arsinoe II, som var enke etter Lysimakhos. Han styrte formelt sammen med Ptolemaios Epigonos, «arvingen» / «sønnen», egentlig hans nevø, men adoptert som sønn og uttenkt som arving. Det ble likevel hans sønn Ptolemaios III Euergetes som etterfulgte ham, og Epigonos døde i 240 f.Kr. I løpet av Ptolemaios' styre steg den materielle og litterære prakten ved hoffet i Alexandria til et høydepunkt. Han fremmet biblioteket og museion i Alexandria, og han reiste en minnesøyle eller stele, Den store Mendes-stelen.
De syriske kriger og Ptolemaios II Filadelfos · Det ptolemeiske kongedømme og Ptolemaios II Filadelfos ·
Ptolemaios III Euergetes
Ptolemaios III Euergetes (gresk: Πτολεμαῖος Εὐεργέτης, Ptolemaĩos Euergétēs, styrte 246–222 f.Kr.) var den tredje herskeren i ptolemeerdynastiet i det ptolomeiske rike i Egypt.
De syriske kriger og Ptolemaios III Euergetes · Det ptolemeiske kongedømme og Ptolemaios III Euergetes ·
Ptolemaios IV Filopator
Ptolemaios IV Filopator (gresk: Πτολεμαῖος Φιλοπάτωρ, hersket 221-204 f.Kr.), sønn av Ptolemaios III og Berenike II av Egypt.
De syriske kriger og Ptolemaios IV Filopator · Det ptolemeiske kongedømme og Ptolemaios IV Filopator ·
Ptolemaios V Epifanes
Ptolemaios V Epifanes (gresk: Πτολεμαῖος Ἐπιφανής; styrte 204–181 f.Kr.) var sønn av Ptolemaios IV Filopator og Arsinoe III, og var den femte herskeren av det ptolemeiske kongedømme i Egypt.
De syriske kriger og Ptolemaios V Epifanes · Det ptolemeiske kongedømme og Ptolemaios V Epifanes ·
Ptolemeerdynastiet
Ptolemeisk dronning. Ptolemeerdynastiet (gresk: Πτολεμαῖοι, også kjent som lagidene (gresk:Λαγίδαι), etter Ptolemaios I Soters far Lagos) var en gresk kongelig slekt som regjerte over det ptolomeiske rike i Egypt gjennom den hellenistiske epoken.
De syriske kriger og Ptolemeerdynastiet · Det ptolemeiske kongedømme og Ptolemeerdynastiet ·
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
De syriske kriger og Romerriket · Det ptolemeiske kongedømme og Romerriket ·
Selevkideriket
Selevkideriket (gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk stat som ble opprettet av Selevkos I Nikator i kjølvannet av fragmenteringen av Aleksander den stores veldige rike som fulgte hans død.
De syriske kriger og Selevkideriket · Det ptolemeiske kongedømme og Selevkideriket ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes De syriske kriger og Det ptolemeiske kongedømme
- Det de har til felles De syriske kriger og Det ptolemeiske kongedømme
- Likheter mellom De syriske kriger og Det ptolemeiske kongedømme
Sammenligning mellom De syriske kriger og Det ptolemeiske kongedømme
De syriske kriger har 86 relasjoner, mens Det ptolemeiske kongedømme har 146. Som de har til felles 28, er den Jaccard indeksen 12.07% = 28 / (86 + 146).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom De syriske kriger og Det ptolemeiske kongedømme. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: