Likheter mellom Den anglo-irske traktat og Irland
Den anglo-irske traktat og Irland har 17 ting til felles (i Unionpedia): Éamon de Valera, Dáil Éireann, Den britiske monarken, Den irske fristaten, Den irske republikk, Den irske uavhengighetskrigen, Dominion, Dublin, Engelsk, Fianna Fáil, IRA, Irsk, London, Nord-Irland, Sinn Féin, Storbritannia, Ulster.
Éamon de Valera
Eamon de Valera (født Edward George de Valera 14. oktober 1882 i New York City, død 29. august 1975 i Dublin) var president i Irland fra 1959 til 1973.
Éamon de Valera og Den anglo-irske traktat · Éamon de Valera og Irland ·
Dáil Éireann
Dáil Éireann samles i Leinster House i Dublin Dáil Éireann (irsk «Irlands forsamling») er underhuset i Oireachtas, Irlands parlament.
Dáil Éireann og Den anglo-irske traktat · Dáil Éireann og Irland ·
Den britiske monarken
Irland fra 1760 til 1801, og konge av Det forente kongerike Storbritannia og Irland fra 1801 til 1820. Georg V var konge av Det forente kongerike Storbritannia og Irland fra 1910 til 1922 og konge av Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland fra 1922 til 1936. Den britiske monarken er statsoverhode i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland og i britiske oversjøiske territorier og kronbesittelser.
Den anglo-irske traktat og Den britiske monarken · Den britiske monarken og Irland ·
Den irske fristaten
Den irske frie staten (irsk: Saorstát Éireann; var en stat med status som dominion i Det britiske imperiet. Den omfattet 26 av de 32 grevskapene på øya Irland i årene 1922–1937. Den ble vedtatt opprettet gjennom den anglo-irske traktat, som ble signert i London 6. desember 1921, og utskilt fra Det forente kongerike Storbritannia og Irland den 6. desember 1922. Den erstattet den teoretiske enheten Sør-Irland og den ensidig opprettede irske republikken. Den anglo-irske traktaten avsluttet den tre år lange irske uavhengighetskrigen mellom styrkene til den irske republikken – den irske republikanske hæren (IRA) – og styrker fra den britiske kronen. Fristaten ble etablert som et dominion (herredømme) av det britiske imperiet. Det omfattet 26 av de 32 fylkene i Irland. Nord-Irland, som bestod av de resterende seks fylkene, brukte sin rett i henhold til traktaten til å melde seg ut av den nye staten. Fristatsregjeringen besto av generalguvernør – representanten for kongen – og eksekutivrådet (kabinettet), som erstattet både den revolusjonære Dáil-regjeringen og den provisoriske regjeringen som ble satt opp under traktaten. W.T. Cosgrave, som hadde ledet begge disse administrasjonene siden august 1922, ble den første presidenten for eksekutivrådet (statsminister). Oireachtas eller lovgiver besto av Dáil Éireann (underhuset) og Seanad Éireann (overhuset), også kjent som senatet. Medlemmer av Dáil ble pålagt å avlegge en troskapsed til fristatens grunnlov og erklære troskap til kongen. Eden var et avgjørende nøkkelspørsmål for motstandere av traktaten, som nektet å avlegge den og derfor ikke tok plass. Pro-traktatmedlemmer, som dannet Cumann na nGaedheal («Samfunnet av gælere») i 1923, hadde et effektivt flertall i Dáil fra 1922 til 1927 og styrte deretter som en minoritetsregjering til 1932. I 1931, med vedtakelsen av Westminster-statutten, ga parlamentet i Storbritannia fra seg nesten all sin gjenværende myndighet for å lovfeste for Fristaten og de andre dominionene. Det førte til at Fristaten fikk internasjonalt anerkjent uavhengighet. I de første månedene av Fristaten ble den irske borgerkrigen ført mellom den nyopprettede nasjonale hæren og anti-traktatens hær IRA, som nektet å anerkjenne staten. Borgerkrigen endte med seier for regjeringsstyrkene, og motstanderne dumpet våpnene i mai 1923. Det anti-traktatpolitiske partiet, Sinn Féin, nektet å ta plass i Dáil, og etterlot det relativt lille irske Arbeiderpartiet som eneste opposisjonspartiet. I 1926, da Sinn Féin-president Éamon de Valera ikke klarte å få denne politikken reversert, trakk han seg fra Sinn Féin og ledet det meste av medlemskapet inn i et nytt parti, Fianna Fáil, som gikk inn i Dáil etter stortingsvalget i 1927. Det dannet regjeringen etter stortingsvalget i 1932, da det ble det største partiet. De Valera avskaffet troskapseden og startet en økonomisk krig med Storbritannia. I 1937 utarbeidet han en ny grunnlov, som ble vedtatt av en folkeavstemning i juli samme år. Fristaten opphørte ved at den nye grunnloven trådte i kraft 29. desember 1937, da staten tok navnet «Irland».
Den anglo-irske traktat og Den irske fristaten · Den irske fristaten og Irland ·
Den irske republikk
Påskeproklamasjonen som ble lest opp i Dublin i 1916 la grunnlaget for Den irske republikk Den irske republikk (irsk Poblacht na hÉireann eller Saorstát Éireann) var en ensidig opprettet uavhengig republikk i Irland.
Den anglo-irske traktat og Den irske republikk · Den irske republikk og Irland ·
Den irske uavhengighetskrigen
Den irske uavhengighetskrigen eller den anglo-irske krig ble utkjempet mellom britiske regulære styrker og irske geriljaenheter fra IRA mellom januar 1919 og juli 1921.
Den anglo-irske traktat og Den irske uavhengighetskrigen · Den irske uavhengighetskrigen og Irland ·
Dominion
Kart over det britiske imperiet mot slutten av 1800-tallet. «Dominion» betyr her alle britiske kolonier og besittelser, ikke bare selvstyrte stater innenfor imperiet Dominion (engelsk ord fra latin; dominium; «velde», «herredømme») er en betegnelse som tidligere ble benyttet om selvstyrte stater i Det britiske samveldet.
Den anglo-irske traktat og Dominion · Dominion og Irland ·
Dublin
Dublin (irsk: Baile Átha Cliath) er hovedstaden og den største byen i Irland.
Den anglo-irske traktat og Dublin · Dublin og Irland ·
Engelsk
Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.
Den anglo-irske traktat og Engelsk · Engelsk og Irland ·
Fianna Fáil
Fianna Fáil (irsk for «Skjebnens soldater») er et republikansk politisk parti i Irland, og fra 2007 også Nord-Irland.
Den anglo-irske traktat og Fianna Fáil · Fianna Fáil og Irland ·
IRA
Den irske republikanske armé (forkortes IRA, irsk Óglaigh na hÉireann, engelsk Irish Republican Army) er en irsk paramilitær bevegelse som kjemper for en samlet irsk republikk uavhengig av Storbritannia.
Den anglo-irske traktat og IRA · IRA og Irland ·
Irsk
Irsk (Gaeilge) er et keltisk språk som tales i Irland.
Den anglo-irske traktat og Irsk · Irland og Irsk ·
London
London er hovedstaden i Storbritannia og England.
Den anglo-irske traktat og London · Irland og London ·
Nord-Irland
Nord-Irland (irsk: Tuaisceart Éireann) er en riksdel av Storbritannia, og ligger nordøst på øya Irland.
Den anglo-irske traktat og Nord-Irland · Irland og Nord-Irland ·
Sinn Féin
Mary Lou McDonald og Michelle O’Neill ble i 2018 valgt som henholdsvis leder og nestleder i partiet. Sinn Féin, som på irsk betyr «Oss selv», er et all-irsk politisk parti, som innebærer at det er representert både i Irland og i Nord-Irland.
Den anglo-irske traktat og Sinn Féin · Irland og Sinn Féin ·
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
Den anglo-irske traktat og Storbritannia · Irland og Storbritannia ·
Ulster
Ulster (irsk: Ulaidh); ulsterskotsk: Ulstèr) er en av de tradisjonelle fire provinsene på øya Irland. Den dekker ni grevskap. Tre av disse, Cavan, Donegal og Monaghan, ligger i republikken Irland. De resterende seks, Antrim, Armagh, Down, Fermanagh, Londonderry og Tyrone danner Nord-Irland som fremdeles er underlagt Storbritannia. Navnet Ulster brukes av nordirske unionister (tilhengere av Nord-Irlands tilknytning til Storbritannia) oftest kun om de seks grevskapene i Nord-Irland; et alternativt navn som brukes av unionister og av mange i Storbritannia er «The Province».
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Den anglo-irske traktat og Irland
- Det de har til felles Den anglo-irske traktat og Irland
- Likheter mellom Den anglo-irske traktat og Irland
Sammenligning mellom Den anglo-irske traktat og Irland
Den anglo-irske traktat har 55 relasjoner, mens Irland har 406. Som de har til felles 17, er den Jaccard indeksen 3.69% = 17 / (55 + 406).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Den anglo-irske traktat og Irland. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: