Likheter mellom Den estiske uavhengighetskrigen og Narva
Den estiske uavhengighetskrigen og Narva har 16 ting til felles (i Unionpedia): Den røde armé, Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk, Den store nordiske krig, Estland, Første verdenskrig, Finskebukta, Freden i Tartu, Middelalderen, Narva (elv), Narva-Jõesuu, Russland, Sovjetunionen, St. Petersburg, Sverige, Tallinn, 28. november.
Den røde armé
Den røde armés seiersbanner, heist over den tyske Riksdagen i mai 1945. Den røde armé, egentlig Arbeidernes og bøndenes røde hær (på russisk RKKA – Rabotsje-krestjanskaja Krasnaja armija, РККА: Рабоче-крестьянская Красная армия), var betegnelsen som ble brukt om de væpnede styrkene som ble opprettet av bolsjevikene etter den russiske borgerkrigen i 1918.
Den estiske uavhengighetskrigen og Den røde armé · Den røde armé og Narva ·
Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk
Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk (russisk: Росси́йская Сове́тская Федерати́вная Социалисти́ческая Респу́блика, РСФСР) var den største av de femten republikkene i Sovjetunionen, og også den med flest innbyggere.
Den estiske uavhengighetskrigen og Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk · Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk og Narva ·
Den store nordiske krig
Den store nordiske krig (dansk: Den Store Nordiske Krig, tysk: Großer Nordischer Krieg, svensk: Stora nordiska kriget) var en serie med kriger som ble ført i Nord- og Øst-Europa fra 1700 til 1721 mellom på den ene siden Sverige og på den andre en stor og skiftende koalisjon bestående av Sachsen-Polen, Danmark-Norge (1700 og 1709-1720) og Tsar-Russland, samt fra 1715 også Preussen og Hannover.
Den estiske uavhengighetskrigen og Den store nordiske krig · Den store nordiske krig og Narva ·
Estland
Republikken Estland er et land i Nord-Europa.
Den estiske uavhengighetskrigen og Estland · Estland og Narva ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Den estiske uavhengighetskrigen og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Narva ·
Finskebukta
Finskebukta er et geografisk havområde i Østersjøen.
Den estiske uavhengighetskrigen og Finskebukta · Finskebukta og Narva ·
Freden i Tartu
Freden i Tartu, også kalt freden i Dorpat eller Tartu-traktaten, er fredsavtalene som i 1920 ble inngått mellom Sovjet-Russland og Estland og Finland, der disse landenes uavhengighet anerkjennes.
Den estiske uavhengighetskrigen og Freden i Tartu · Freden i Tartu og Narva ·
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Den estiske uavhengighetskrigen og Middelalderen · Middelalderen og Narva ·
Narva (elv)
Narva (estisk: Narva jõgi; russisk: Нарва) er ei grenseelv mellom Estland og Russland.
Den estiske uavhengighetskrigen og Narva (elv) · Narva og Narva (elv) ·
Narva-Jõesuu
Et fyrhus i Narvabukten. Narva-Jõesuu (tysk: Hungerburg, russisk: Усть-Нарва) er en by i Ida-Viru fylke i Estland.
Den estiske uavhengighetskrigen og Narva-Jõesuu · Narva og Narva-Jõesuu ·
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.
Den estiske uavhengighetskrigen og Russland · Narva og Russland ·
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Den estiske uavhengighetskrigen og Sovjetunionen · Narva og Sovjetunionen ·
St. Petersburg
St.
Den estiske uavhengighetskrigen og St. Petersburg · Narva og St. Petersburg ·
Sverige
Sverige, offisielt Kongeriket Sverige, er et nordisk land og ligger på den østlige delen av Den skandinaviske halvøy.
Den estiske uavhengighetskrigen og Sverige · Narva og Sverige ·
Tallinn
Ralf Roletschek Tallinn (tidligere også Reval, gammelsvensk: Lindanäs, gammeldansk: Lyndanisse) er hovedstaden og den største havnebyen i Estland.
Den estiske uavhengighetskrigen og Tallinn · Narva og Tallinn ·
28. november
28.
28. november og Den estiske uavhengighetskrigen · 28. november og Narva ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Den estiske uavhengighetskrigen og Narva
- Det de har til felles Den estiske uavhengighetskrigen og Narva
- Likheter mellom Den estiske uavhengighetskrigen og Narva
Sammenligning mellom Den estiske uavhengighetskrigen og Narva
Den estiske uavhengighetskrigen har 149 relasjoner, mens Narva har 70. Som de har til felles 16, er den Jaccard indeksen 7.31% = 16 / (149 + 70).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Den estiske uavhengighetskrigen og Narva. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: