Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Den kalde krigen og Sovjetunionen
Den kalde krigen og Sovjetunionen har 60 ting til felles (i Unionpedia): Afghanistan, Andre verdenskrig, Øst-Tyskland, Østblokken, Baltikum, Berlinblokaden, Berlinmuren, Borgerkrigen i Hellas 1946–49, COMECON, Cubakrisen, De forente nasjoner, Den afghansk-sovjetiske krig, Den europeiske union, Den tredje verden, Ettpartistat, Europa, Første verdenskrig, Februarrevolusjonen (Russland), FNs generalforsamling, FNs sikkerhetsråd, Franklin D. Roosevelt, Frankrike, Glasnost, Jaltakonferansen, Japan, Jøder, Josef Stalin, Kina, Kjernefysiske våpen, Komintern, ..., Kommunisme, Koreakrigen, Marshallplanen, Mellomkrigstiden, Mikhail Gorbatsjov, Molotov–Ribbentrop-pakten, Moskva, NATO, Nikita Khrusjtsjov, Nord-Korea, Oktoberrevolusjonen, Operasjon Barbarossa, Oppløsningen av Sovjetunionen, Planøkonomi, Polen, Romania, Romkappløpet, Ronald Reagan, Sør-Korea, Sommer-OL 1980, Supermakt, Tsjekkoslovakia, Tyskland, Ungarn, USA, Våpenkappløp, Vestblokken, Vietnam, Warszawapakten, Winston Churchill. Utvid indeks (30 mer) »
Afghanistan
Afghanistan (dari/pashto), er en innlandsstat på grensen mellom Sentral-Asia og Sør-Asia.
Afghanistan og Den kalde krigen · Afghanistan og Sovjetunionen ·
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Andre verdenskrig og Den kalde krigen · Andre verdenskrig og Sovjetunionen ·
Øst-Tyskland
Den tyske demokratiske republikk (DDR), ofte omtalt som Øst-Tyskland, var en stat i Sentral-Europa som eksisterte fra 7. oktober 1949 til 3. oktober 1990.
Øst-Tyskland og Den kalde krigen · Øst-Tyskland og Sovjetunionen ·
Østblokken
Østblokken i Europa Blokkene i Europa under den kalde krigen Østblokken var under den kalde krigen betegnelsen på stater i Øst- og Sentral-Europa med planøkonomi, ettpartistat og som hadde et kommunistisk samfunn som erklært mål.
Østblokken og Den kalde krigen · Østblokken og Sovjetunionen ·
Baltikum
Baltikums plassering i Europa, fra nord er det Estland, Latvia og lengst sør Litauen Baltiske språk (Latvia, Litauen) Baltikum (muligens av baltisk baltai (baltere) «de hvite») er en fellesbetegnelse for en region og utgjøres av de tre nasjonene Estland (cirka 1,3 millioner innbyggere), Latvia (cirka 1,9 millioner innbyggere) og Litauen (cirka 2,8 millioner innbyggere).
Baltikum og Den kalde krigen · Baltikum og Sovjetunionen ·
Berlinblokaden
Vest- og Øst-Berlin. De tre tillatte luftkorridorene fra Vest-Tyskland til Vest-Berlin. Berlinblokaden (på tysk kalt Berlin-Blockade eller Erste Berlin-Krise) refererer til da Sovjetunionen blokkerte alle vestmaktenes innfartsveier til Vest-Berlin mellom 24.
Berlinblokaden og Den kalde krigen · Berlinblokaden og Sovjetunionen ·
Berlinmuren
Berlinmuren var en 46 kilometer lang mur rundt Berlin, som også inngikk i en tilsammen 155 km lang fysisk sperre av betong, piggtråd og elektriske gjerder satt opp av de østtyske myndighetene i DDR fra 13. august 1961 som skilte Vest-Berlin fra Øst-Berlin og resten av DDR.
Berlinmuren og Den kalde krigen · Berlinmuren og Sovjetunionen ·
Borgerkrigen i Hellas 1946–49
Borgerkrigen i Hellas fra 1946 til 1949 ble utkjempet mellom den greske regjeringshæren med støtte av Storbritannia og USA, og Hellas' Kommunistiske Parti.
Borgerkrigen i Hellas 1946–49 og Den kalde krigen · Borgerkrigen i Hellas 1946–49 og Sovjetunionen ·
COMECON
Comecons flagg COMECON, eller CMEA (Council for Mutual Economic Aid), ble dannet i 1949 og var en økonomisk samarbeidsorganisasjon for en rekke kommunistland med Sovjetunionen i spissen.
COMECON og Den kalde krigen · COMECON og Sovjetunionen ·
Cubakrisen
San Cristóbal. Bildet ble tatt med lavtflygende jagerfly Cubakrisen var en krise i 1962 mellom Sovjetunionen og Cuba på den ene siden og USA på den andre.
Cubakrisen og Den kalde krigen · Cubakrisen og Sovjetunionen ·
De forente nasjoner
De forente nasjoner (FN) (engelsk: United Nations (UN); fransk: Organisation des Nations Unies (ONU); russisk: Организация ОбъединённыхНаций (ООН); spansk: Organización de las Naciones Unidas (ONU); arabisk: الأممالمتحدة) er en internasjonal organisasjon som offisielt ble etablert 24. oktober 1945, som en etterfølger av Folkeforbundet, for å stoppe krig og danne en plattform for dialog.
De forente nasjoner og Den kalde krigen · De forente nasjoner og Sovjetunionen ·
Den afghansk-sovjetiske krig
Den afghansk-sovjetiske krig, som pågikk i perioden 1979–1989, var en væpnet konflikt mellom den marxistiske regjeringen i Afghanistan og Sovjetunionen på den ene siden, og islamistiske opprørere fra «mujahedin» på den andre.
Den afghansk-sovjetiske krig og Den kalde krigen · Den afghansk-sovjetiske krig og Sovjetunionen ·
Den europeiske union
Den europeiske union (EU) er et traktatfestet statsforbund inngått mellom 27 demokratiske nasjonalstater i Europa.
Den europeiske union og Den kalde krigen · Den europeiske union og Sovjetunionen ·
Den tredje verden
De grønne landene defineres som regel som den tredje verden, de gule defineres av og til som en del av den tredje verden Den tredje verden, også kalt det globale Sør, er et begrep som brukes for å beskrive de fattige landene.
Den kalde krigen og Den tredje verden · Den tredje verden og Sovjetunionen ·
Ettpartistat
Oversikt over de ulike styreformene i verden i dag. Land som er merket med brun er ettpartistater. Klikk på bildet for å få forklaring på de andre fargene. En ettpartistat er en stat hvor det er ett parti som har makten og alle de politiske lederne tilhører dette partiet.
Den kalde krigen og Ettpartistat · Ettpartistat og Sovjetunionen ·
Europa
Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.
Den kalde krigen og Europa · Europa og Sovjetunionen ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Den kalde krigen og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Sovjetunionen ·
Februarrevolusjonen (Russland)
J. Steinberg Februarrevolusjonen (russisk: Февральская революция, Fevralskaja revoljutsija) i Russland i 1917 var begynnelsen på den russiske revolusjon.
Den kalde krigen og Februarrevolusjonen (Russland) · Februarrevolusjonen (Russland) og Sovjetunionen ·
FNs generalforsamling
FNs hovedforsamling FNs generalforsamling, eller FNs hovedforsamling, er et av hovedorganene i De forente nasjoner (FN).
Den kalde krigen og FNs generalforsamling · FNs generalforsamling og Sovjetunionen ·
FNs sikkerhetsråd
Patrick Gruban (2006) Pete Souza FNs sikkerhetsråd er ifølge FN-pakten FNs handlingsorgan, og er det organet med mest makt innen hele FN, ettersom det kun er Sikkerhetsrådet som kan utsende fredsbevarende styrker.
Den kalde krigen og FNs sikkerhetsråd · FNs sikkerhetsråd og Sovjetunionen ·
Franklin D. Roosevelt
Franklin Delano Roosevelt (1882–1945), ofte bare kalt Franklin D. Roosevelt eller simpelthen FDR, var USAs 32. president.
Den kalde krigen og Franklin D. Roosevelt · Franklin D. Roosevelt og Sovjetunionen ·
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Den kalde krigen og Frankrike · Frankrike og Sovjetunionen ·
Glasnost
Glasnost (russisk: гласность, norsk: offentlighet, publisitet eller åpenhet) er et ord som først ble tatt i bruk av Sovjetunionens leder Mikhail Gorbatsjov på slutten av 1980-tallet.
Den kalde krigen og Glasnost · Glasnost og Sovjetunionen ·
Jaltakonferansen
Jaltakonferansen (også kalt Krimkonferansen) var et ukeslangt møte fra 4. til 11. februar 1945 – tre måneder før den andre verdenskrig var over i Europa – mellom statslederne i USA (Franklin D. Roosevelt), Storbritannia (Winston Churchill) og Sovjetunionen (Josef Stalin).
Den kalde krigen og Jaltakonferansen · Jaltakonferansen og Sovjetunionen ·
Japan
Japan er et land i Øst-Asia.
Den kalde krigen og Japan · Japan og Sovjetunionen ·
Jøder
Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.
Den kalde krigen og Jøder · Jøder og Sovjetunionen ·
Josef Stalin
Josef (Iosif) Vissarionovitsj Stalin (født 1879 i Georgia, død 1953 utenfor Moskva) var Sovjetunionens leder fra 1924 til 1953.
Den kalde krigen og Josef Stalin · Josef Stalin og Sovjetunionen ·
Kina
Kina, offisielt Folkerepublikken Kina, er det største landet i Øst-Asia og pr.
Den kalde krigen og Kina · Kina og Sovjetunionen ·
Kjernefysiske våpen
Bildet viser soppskyen over Nagasaki i Japan, 9. august 1945. Trinity, før prøvesprengningen (16. juli 1945). Et kjernefysisk våpen eller et kjernevåpen («atomvåpen») er et våpen med enorme og ødeleggende krefter som frigjør energi fra kjernefysiske reaksjoner.
Den kalde krigen og Kjernefysiske våpen · Kjernefysiske våpen og Sovjetunionen ·
Komintern
Komintern (fra Den kommunistiske internasjonale; også kalt Den tredje internasjonale) var en internasjonal sammenslutning av kommunistiske og venstresosialistiske partier, stiftet 4. mars 1919.
Den kalde krigen og Komintern · Komintern og Sovjetunionen ·
Kommunisme
Kommunisme er en revolusjonær sosialistisk ideologi, basert på teoriene til Karl Marx og Friedrich Engels.
Den kalde krigen og Kommunisme · Kommunisme og Sovjetunionen ·
Koreakrigen
Koreakrigen var en væpnet konflikt som varte fra 25. juni 1950 til 27. juli 1953 da en våpenhvile trådte i kraft.
Den kalde krigen og Koreakrigen · Koreakrigen og Sovjetunionen ·
Marshallplanen
Mottakere av Marshallplanhjelp. George Marshall. Marshallplanen, også kalt Marshallhjelpen, offisielt European Recovery Program (ERP), var et amerikansk hjelpeprogram for Europa som følge av ødeleggelsene under andre verdenskrig.
Den kalde krigen og Marshallplanen · Marshallplanen og Sovjetunionen ·
Mellomkrigstiden
Europa med land og grenser, mellom 1929 og 1938 Mellomkrigstiden er i den vestlige verden forstått som perioden mellom slutten av første verdenskrig i 1918 og begynnelsen av andre verdenskrig i 1939, mer spesifikt mellom den 11. november 1918 (våpenstillstanden i Compiègneskogen) og 1. september 1939 (det tyske Polen-felttoget).
Den kalde krigen og Mellomkrigstiden · Mellomkrigstiden og Sovjetunionen ·
Mikhail Gorbatsjov
Mikhail Sergejevitsj Gorbatsjov (1931–2022) var en russisk og tidligere sovjetisk politiker, som var den siste statslederen i Sovjetunionen fra 1985 til 1991.
Den kalde krigen og Mikhail Gorbatsjov · Mikhail Gorbatsjov og Sovjetunionen ·
Molotov–Ribbentrop-pakten
Molotov–Ribbentrop-pakten, også kalt Hitler–Stalin-pakten, egentlig Den tysk-sovjetiske ikke–angrepspakten, var en ikke-angrepspakt mellom Tyskland og Sovjetunionen.
Den kalde krigen og Molotov–Ribbentrop-pakten · Molotov–Ribbentrop-pakten og Sovjetunionen ·
Moskva
Moskva er Russlands hovedstad.
Den kalde krigen og Moskva · Moskva og Sovjetunionen ·
NATO
NATO er en forsvarsorganisasjon og allianse bestående av 31 land i Europa og Nord-Amerika. Organisasjonen ble opprinnelig opprettet for å sikre et felles forsvar mot det kommunistiske Sovjetunionen. Atlanterhavspakten, som ble undertegnet av tolv land i 1949, er grunnlaget for organisasjonen. Det nordatlantiske råd er organisasjonens øverste myndighet. Rådet har det endelig ansvaret i alle NATO-spørsmål, også de som angår det militære fellesforsvaret. Kjernen i NATO er Atlanterhavspaktens artikkel 5, som fastslår at et angrep på et medlemsland er et angrep på hele alliansen. Den eneste gangen den har blitt benyttet er i forbindelse med terrorangrepene mot USA i 2001, da den ble brukt som begrunnelse til angrepet på Afghanistan.
Den kalde krigen og NATO · NATO og Sovjetunionen ·
Nikita Khrusjtsjov
Nikita Sergejevitsj Khrusjtsjov (1894–1971) var en sovjetisk politiker som ledet Sovjetunionen fra 1953 til 1964.
Den kalde krigen og Nikita Khrusjtsjov · Nikita Khrusjtsjov og Sovjetunionen ·
Nord-Korea
Nord-Korea (offisielt Den demokratiske folkerepublikken Korea, (koreansk: Chosŏn Minjujuŭi Inmin Konghwaguk; hangul: 조선민주주의인민공화국), hanja: 朝鮮民主主義人民共和國; forkortelse DPRK) er et land i østlige Asia i den nordlige delen av Koreahalvøya.
Den kalde krigen og Nord-Korea · Nord-Korea og Sovjetunionen ·
Oktoberrevolusjonen
Under Oktoberrevolusjonen i 1917 grep Vladimir Lenins bolsjevikparti makten i Russland. Oktoberrevolusjonen (russisk:, Oktjábrskaja revoljútsija) var bolsjevikenes maktovertagelse i Russland i november 1917.
Den kalde krigen og Oktoberrevolusjonen · Oktoberrevolusjonen og Sovjetunionen ·
Operasjon Barbarossa
Operasjon Barbarossa var den tyske invasjonen av Sovjetunionen som begynte 22. juni 1941.
Den kalde krigen og Operasjon Barbarossa · Operasjon Barbarossa og Sovjetunionen ·
Oppløsningen av Sovjetunionen
Oppløsningen av Sovjetunionen var en prosess som begynte med Mikhail Gorbatsjovs maktovertagelse i 1985 og endte med landets sammenbrudd på tampen av 1991.
Den kalde krigen og Oppløsningen av Sovjetunionen · Oppløsningen av Sovjetunionen og Sovjetunionen ·
Planøkonomi
Planøkonomi er et økonomisk system der staten fastsetter hva som skal produseres av varer og tjenester, i hvilken mengde, og hvordan disse skal distribueres mellom innbyggerne.
Den kalde krigen og Planøkonomi · Planøkonomi og Sovjetunionen ·
Polen
Polen, offisielt Republikken Polen, er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven).
Den kalde krigen og Polen · Polen og Sovjetunionen ·
Romania
Romania er et land i det sørøstlige Mellom-Europa, som har vært regnet for å tilhøre både Øst-Europa og Balkan.
Den kalde krigen og Romania · Romania og Sovjetunionen ·
Romkappløpet
Romkappløpet var en uformell rivalisering mellom USA og Sovjetunionen som varte fra rundt 1957 til 1975.
Den kalde krigen og Romkappløpet · Romkappløpet og Sovjetunionen ·
Ronald Reagan
presidentvalget i USA i 1980. Blå stater stemte for Jimmy Carter, røde for Ronald Reagan, som seiret med 489 valgmannsstemmer, mot 49 for Carter. presidentvalget i USA i 1984. Blå stater stemte for Walter Mondale, røde for Ronald Reagan, som seiret med 525 valgmannsstemmer, mot 13 for Mondale. Ronald Wilson Reagan (1911–2004) var en amerikansk politiker.
Den kalde krigen og Ronald Reagan · Ronald Reagan og Sovjetunionen ·
Sør-Korea
Sør-Korea (offisielt Republikken Korea (ROK), hangul:, hanja:, revidert romanisering: Daehan Minguk (norsk: «Det store Hanfolkets nasjon»)) er et land som ligger på den sørlige delen av Koreahalvøya i Øst-Asia.
Den kalde krigen og Sør-Korea · Sør-Korea og Sovjetunionen ·
Sommer-OL 1980
Sommer-OL 1980 ble avholdt i Moskva i Sovjetunionen.
Den kalde krigen og Sommer-OL 1980 · Sommer-OL 1980 og Sovjetunionen ·
Supermakt
Kartskisse over verden i 1945. Ifølge professor William T.R. Fox, var det da tre supermakter: USA (blå), Sovjetunionen (rød), og Det britiske imperiet Supermakt er et begrep som først ble brukt om USA, Sovjetunionen og Storbritannia.
Den kalde krigen og Supermakt · Sovjetunionen og Supermakt ·
Tsjekkoslovakia
Tsjekkoslovakia var en stat i Europa som eksisterte i to perioder; fra 1918 til 1939 og fra 1945 til 1992. Tsjekkoslovakia ble dannet i oktober 1918. Republikken ble dannet av de tidligere østerrikske landskapene Böhmen og Mähren som utgjorde de tsjekkiske kronlandene og det tidligere ungarske landskapet Slovakia. Landet hadde flere store folkegrupper, hvor tsjekkere, etniske tyskere, slovaker, rutenere og etniske ungarere (madjarer) var de største, i tillegg jøder. Like før andre verdenskrig ble landet delt og okkupert: landskapene Böhmen og Mähren ble gjort til et tysk protektorat, mens Slovakia ble en egen stat under tysk innflytelse. I 1945 kom eksilregjeringen under Edvard Beneš tilbake og Tsjekkoslovakia ble gjenopprettet. Nær tre millioner etniske tyskere og etniske ungarere ble i den første etterkrigstiden fordrevet fra landet med alliert godkjennelse. Omkring 75 % av de døde under krigen var jøder drept i holocaust. Etter andre verdenskrig havnet landet i den sovjetiske innflytelsessfæren, og ble fra 1948 et kommunistisk diktatur og en del av østblokken som fulgte en strengt stalinistisk politikk. Landet ble medlem av Warszawapakten i 1955. Fra 1960 var landets offisielle navn Den tsjekkoslovakiske sosialistiske republikk (Československá socialistická republika, ČSR), en navneendring som ble presentert som «sosialismens endelige seier» av kommunistregimet, og mange av statssymbolene ble også endret. I 1968 ble Tsjekkoslovakia invadert av Sovjetunionen og landets øvrige vasallstater Bulgaria, Øst-Tyskland, Ungarn og Polen for å stanse politiske reformer. Etter fløyelsrevolusjonen og kommunismens fall ble Tsjekkoslovakia oppløst, og ble til Tsjekkia og Slovakia. Hovedstaden i Tsjekkoslovakia var Praha, og myntenheten var tsjekkoslovakisk koruna. I 1990 var 70 % av befolkningen katolikker og 20 % protestanter. Etnisk ble 63 % kategorisert som tsjekkere, 31 % som slovaker og 4 % som ungarere (madjarer), mens øvrig besto av etniske polske, tyske, ukrainske og sigøynere.
Den kalde krigen og Tsjekkoslovakia · Sovjetunionen og Tsjekkoslovakia ·
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Den kalde krigen og Tyskland · Sovjetunionen og Tyskland ·
Ungarn
Ungarn er et land i Sentral-Europa.
Den kalde krigen og Ungarn · Sovjetunionen og Ungarn ·
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Den kalde krigen og USA · Sovjetunionen og USA ·
Våpenkappløp
Våpenkappløp er en militær opprustning mellom to eller flere stater.
Den kalde krigen og Våpenkappløp · Sovjetunionen og Våpenkappløp ·
Vestblokken
Vestblokken (blå) og østblokken (rød) i Europa under den kalde krigen. Vestblokken var en samling av land som stilte seg mot det som ble oppfattet som en reell fare for kommunistiske maktovertakelser etter den andre verdenskrigs slutt i 1945.
Den kalde krigen og Vestblokken · Sovjetunionen og Vestblokken ·
Vietnam
Vietnam, offisielt Den sosialistiske republikk Vietnam, er et land i Sørøst-Asia ut mot Sørkinahavet.
Den kalde krigen og Vietnam · Sovjetunionen og Vietnam ·
Warszawapakten
Landene i Warszawapakten Warszawapakten (offisielt kalt Traktaten for vennskap, samarbeid og gjensidig assistanse) var under den kalde krigen en militærallianse mellom Sovjetunionen og land i den tidligere østblokken i Europa.
Den kalde krigen og Warszawapakten · Sovjetunionen og Warszawapakten ·
Winston Churchill
Winston Leonard Spencer Churchill (født 30. november 1874 i Blenheim Palace i Oxfordshire, død 24. januar 1965 i Kensington i London) var en britisk konservativ politiker, offiser og forfatter med aristokratisk familiebakgrunn, mest kjent som statsminister i Storbritannia under andre verdenskrig.
Den kalde krigen og Winston Churchill · Sovjetunionen og Winston Churchill ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Den kalde krigen og Sovjetunionen
- Det de har til felles Den kalde krigen og Sovjetunionen
- Likheter mellom Den kalde krigen og Sovjetunionen
Sammenligning mellom Den kalde krigen og Sovjetunionen
Den kalde krigen har 169 relasjoner, mens Sovjetunionen har 444. Som de har til felles 60, er den Jaccard indeksen 9.79% = 60 / (169 + 444).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Den kalde krigen og Sovjetunionen. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
