Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Nedlasting
Raskere tilgang enn browser!
 

Den nikenske trosbekjennelse og Kristendom

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Den nikenske trosbekjennelse og Kristendom

Den nikenske trosbekjennelse vs. Kristendom

Den nikenske trosbekjennelse er en formulering av grunnleggende sider ved den kristne tro. Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.

Likheter mellom Den nikenske trosbekjennelse og Kristendom

Den nikenske trosbekjennelse og Kristendom har 21 ting til felles (i Unionpedia): Arianisme, Den anglikanske kirke, Den apostoliske trosbekjennelse, Den hellige ånd, Den hellige treenighet, Den katolske kirke, Den ortodokse kirke, Det store skisma 1054, Evangelium, Gresk, Jehovas vitner, Jesus Kristus, Konsilet i Khalkedon, Konsilet i Nikea, Latin, Nikea, Orientalsk-ortodokse kirker, Protestantisme, Reformasjonen, Teologi, Unitarisme.

Arianisme

Arianisme er innen kristendommen en monoteistisk,Berndt, Guido M.; Steinacher, Roland (2014):, Routledge.

Arianisme og Den nikenske trosbekjennelse · Arianisme og Kristendom · Se mer »

Den anglikanske kirke

Den anglikanske kirke, eller Det anglikanske kirkefellesskap, er en fellesbetegnelse på en rekke kirker som har sitt utspring i Den engelske kirke (Church of England).

Den anglikanske kirke og Den nikenske trosbekjennelse · Den anglikanske kirke og Kristendom · Se mer »

Den apostoliske trosbekjennelse

Den apostoliske trosbekjennelse (eller Apostolicum) er en kristen trosbekjennelse.

Den apostoliske trosbekjennelse og Den nikenske trosbekjennelse · Den apostoliske trosbekjennelse og Kristendom · Se mer »

Den hellige ånd

Glassmaleri av Gian Lorenzo Bernini, ca. 1660 Den hellige ånd, på latin Spiritus Sanctus, er innen kristen teologi den tredje personen i Den hellige treenighet.

Den hellige ånd og Den nikenske trosbekjennelse · Den hellige ånd og Kristendom · Se mer »

Den hellige treenighet

Den hellige treenighet, (også Triniteten, Treenigheten eller Den treenige Gud) er i kristen doktrine en betegnelse på Gud.

Den hellige treenighet og Den nikenske trosbekjennelse · Den hellige treenighet og Kristendom · Se mer »

Den katolske kirke

Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.

Den katolske kirke og Den nikenske trosbekjennelse · Den katolske kirke og Kristendom · Se mer »

Den ortodokse kirke

Den ortodokse kirke, også omtalt som den østlige ortodokse kirke, er det nest største kirkesamfunnet i verden med omtrent 220 millioner døpte medlemmer. Brien, Joanne O.; Palmer, Martin (2007):. University of California Press. ISBN 978-0-520-24917-2. s. 22. Sitat: «There are over 220 million Orthodox Christians worldwide.», BBC Religion Den ortodokse kirke oppfatter seg også som den eldste kristne kirke, ettersom den står i en ubrutt historisk tradisjon tilbake til apostlene, og at den anser den Romerskkatolske kirke som brutt ut av den ortodokse kirke. Åkalle kirken østlig, som var dens opphav, er egentlig blitt misvisende ettersom det finnes flere ortodokse bispeseter og kirker på det afrikanske kontinent, i Vest-Europa og i Nord-Amerika. Den fungerer som et fellesskap av autokefale kirker, hver styrt av sine biskoper via lokale synoder. Kirken har ingen sentral doktrinær eller statlig autoritet analog med lederen av den romersk-katolske kirke, som er paven, men den økumeniske patriark av Konstantinopel er anerkjent av dem som primus inter pares («først blant likeverdige») og betraktet som den åndelige lederen av mange av de østlige kristne sognene. Som en av de eldste overlevende religiøse institusjonene i verden, har den østlige ortodokse kirken spilt en framtredende rolle i historien og kulturen til Øst- og Sørøst-Europa, Kaukasus og det nære østen. Den østlige ortodokse kirke kaller seg offisielt den ortodokse katolske kirke., Encyclopædia Britannica Online. Sitat: «Eastern Orthodoxy, official name, used in British English as well, is Orthodox Catholic Church, one of the three major doctrinal and jurisdictional groups of Christianity.»Ellwood, Robert S.; Alles, Gregory D. (2007):. ISBN 978-1-4381-1038-7. s. 128. Sitat: «The Eastern Orthodox Churches are properly known as the "Orthodox Catholic Church» Den ortodokse kirke er en fellesbetegnelse på de kristne kirker i Romerriket før det store skisma i 1054, og i det bysantinske kulturområdet etter skismaet. Begrepet «de ortodokse kirker» i flertall – den gresk-ortodokse kirke, den russisk-ortodokse kirke, den serbisk-ortodokse kirke etc. er dette trosmessig feil: organisatorisk består kirken av en flat struktur med selvstendige eller selvstyrte kirker uten en organisatorisk pyramide-struktur med øverste leder på toppen som den romersk-katolske kirke har med paven som binder dem sammen. Når kirken likevel omtales i entall, er det fordi de åndelig sett er én kirke. Denne enheten kommer til uttrykk i en felles tro, felles kommunion (feiring av nattverd) og gjensidig anerkjennelse. Den ortodokse kirke er bygget på de syv første autorative økumeniske konsiler og tradisjoner. Trosbekjennelse er Den nikenske trosbekjennelse (gresk: Σύμβολον τῆς Νικαίας) fra 325).

Den nikenske trosbekjennelse og Den ortodokse kirke · Den ortodokse kirke og Kristendom · Se mer »

Det store skisma 1054

----Det store skisma (fra gresk skhisma, 'deling/revne') er en betegnelse på splittelsen i den kristne kirke i 1054.

Den nikenske trosbekjennelse og Det store skisma 1054 · Det store skisma 1054 og Kristendom · Se mer »

Evangelium

Med evangeliene mener man vanligvis de fire bøkene i NT Det nye testamentet som direkte omhandler Jesu liv og virke, nemlig Evangeliet etter Matteus, Evangeliet etter Markus, Evangeliet etter Lukas og Evangeliet etter Johannes.

Den nikenske trosbekjennelse og Evangelium · Evangelium og Kristendom · Se mer »

Gresk

Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.

Den nikenske trosbekjennelse og Gresk · Gresk og Kristendom · Se mer »

Jehovas vitner

Jehovas vitner er et trossamfunn med omtrent 8,6 millioner aktive medlemmer.

Den nikenske trosbekjennelse og Jehovas vitner · Jehovas vitner og Kristendom · Se mer »

Jesus Kristus

Jesus (ca. 4 f.Kr.–30/33 e.Kr.), også omtalt som Jesus fra Nasaret, Jesus Galileeren, og Jesus Kristus, var en jødisk predikant og religiøs leder.

Den nikenske trosbekjennelse og Jesus Kristus · Jesus Kristus og Kristendom · Se mer »

Konsilet i Khalkedon

Konsilet i Khalkedon var et økumenisk konsil som ble avholdt fra 8. oktober til 1. november 451 i byen Khalkedon i Bithynia.

Den nikenske trosbekjennelse og Konsilet i Khalkedon · Konsilet i Khalkedon og Kristendom · Se mer »

Konsilet i Nikea

Det første konsilet i Nikea ble avholdt i 325 i Nikea i Bitynia.

Den nikenske trosbekjennelse og Konsilet i Nikea · Konsilet i Nikea og Kristendom · Se mer »

Latin

Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.

Den nikenske trosbekjennelse og Latin · Kristendom og Latin · Se mer »

Nikea

Nikea eller Nikaea/Nicæa (gresk: Νίκαια) var en hellenistisk by nordvestlige Anatolia og er først og fremst kjent for være stedet hvor første og det andre konsilet i Nikea ble holdt (det første og det sjuende økumenisk konsil (kirkemøte) i den kristne kirkens historie), og for Den nikenske trosbekjennelse (som kom fra første konsilet).

Den nikenske trosbekjennelse og Nikea · Kristendom og Nikea · Se mer »

Orientalsk-ortodokse kirker

Orientalsk-ortodokse kirker er fellesbetegnelsen for de seks kristne kirkesamfunnene som bare anerkjenner de tre første økumeniske konsilene (Nikea i 325, Konstantinopel i 381 og Efesos i 431).

Den nikenske trosbekjennelse og Orientalsk-ortodokse kirker · Kristendom og Orientalsk-ortodokse kirker · Se mer »

Protestantisme

Protestantisme er en samlebetegnelse på den form for kristendom som vokste fram ved reformasjonen.

Den nikenske trosbekjennelse og Protestantisme · Kristendom og Protestantisme · Se mer »

Reformasjonen

Den tyske teologen Martin Luther (1483–1546) utløste reformasjonen i 1517. karikerer Pavekirkens uhyrligheter. Reformasjonen var en religiøs omveltning fra katolisisme til protestantisme i deler av Europa på 1500-tallet, utløst av Martin Luther, som utferdiget 95 teser mot sider av avlatshandelen lørdag 31. oktober 1517.

Den nikenske trosbekjennelse og Reformasjonen · Kristendom og Reformasjonen · Se mer »

Teologi

Teologi var fram til 1700-tallet stort sett beskrevet som læren om Gud.

Den nikenske trosbekjennelse og Teologi · Kristendom og Teologi · Se mer »

Unitarisme

Unitarisk kristendom eller unitarisme er en gren av kristendommen som legger vekt på antitrinitarisme, fornuftsbasert og dogmefri tro.

Den nikenske trosbekjennelse og Unitarisme · Kristendom og Unitarisme · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Den nikenske trosbekjennelse og Kristendom

Den nikenske trosbekjennelse har 41 relasjoner, mens Kristendom har 604. Som de har til felles 21, er den Jaccard indeksen 3.26% = 21 / (41 + 604).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Den nikenske trosbekjennelse og Kristendom. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »