Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Den romerske republikk og Romersk krigshistorie
Den romerske republikk og Romersk krigshistorie har 52 ting til felles (i Unionpedia): Afrika, Andre punerkrig, Augustus, Dakia, Egypt, Første punerkrig, Gaius Marius, Gallia, Germanere, Germania, Guvernør, Hannibal, Julius Cæsar, Kartago, Kimbrere, Kleopatra, Kongeriket Makedonia, Lucius Cornelius Sulla, Marcus Antonius, Marcus Licinius Crassus, Middelhavet, Pompeius, Roma, Romerriket, Romersk konsul, Samnitter, Sicilia, Slaget ved Actium, Slaget ved Arausio, Slaget ved Cannae, ..., Slaget ved Zama, Spania, Spartacus, Syria, 100 f.Kr., 105 f.Kr., 133 f.Kr., 146 f.Kr., 201 f.Kr., 202 f.Kr., 216 f.Kr., 218 f.Kr., 241 f.Kr., 264 f.Kr., 27 f.Kr., 3. århundre f.Kr., 31 f.Kr., 44 f.Kr., 53 f.Kr., 54 f.Kr., 88 f.Kr., 91 f.Kr.. Utvid indeks (22 mer) »
Afrika
Afrika Kart over det afrikanske kontinentet Afrika er en verdensdel som strekker seg i alt km fra nord til sør med ekvator omtrent på midten og med hav på alle kanter bortsett fra ved Suezkanalen i Egypt.
Afrika og Den romerske republikk · Afrika og Romersk krigshistorie ·
Andre punerkrig
Den andre punerkrigen ble utkjempet mellom Kartago og Roma fra 218 til 201 f.Kr. Den var den andre av tre betydelige kriger mellom den tidligere fønikiske kolonien Kartago og den romerske republikk som da fremdeles var begrenset til Den italienske halvøya.
Andre punerkrig og Den romerske republikk · Andre punerkrig og Romersk krigshistorie ·
Augustus
Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr., død 19. august 14 e.Kr.) var grandnevø av Julius Cæsar og den første romerske keiser.
Augustus og Den romerske republikk · Augustus og Romersk krigshistorie ·
Dakia
right Dakia (latin Dacia) var et oldtidsrike (eller sammenslutning av dakiske stammer) nord for Donau.
Dakia og Den romerske republikk · Dakia og Romersk krigshistorie ·
Egypt
Egypt, offisielt Den arabiske republikk(en) Egypt, er et land i Nordøst-Afrika, og delvis i Midtøsten på grunn av den tilhørende Sinaihalvøya.
Den romerske republikk og Egypt · Egypt og Romersk krigshistorie ·
Første punerkrig
Den første punerkrigen ble utkjempet mellom Karthago og den romerske republikk fra 264 til 241 f.Kr. Den var den første av tre betydelige kriger mellom de to maktene om herredømmet i Middelhavet.
Den romerske republikk og Første punerkrig · Første punerkrig og Romersk krigshistorie ·
Gaius Marius
Gaius Marius (latin: C·MARIVS·C·F·C·N) (født 157 f.Kr., død 13. januar 86 f.Kr.) var en romersk general og politiker.
Den romerske republikk og Gaius Marius · Gaius Marius og Romersk krigshistorie ·
Gallia
Gallia (Latin: Gallia, gresk: Galatia) var på sitt meste et område i Vest-Europa, som i dag er Frankrike, Belgia, i tillegg til de vestlige deler av Sveits, Po-sletten i Nord-Italia, og delene av Nederland og Tyskland på vestsiden av Rhinen.
Den romerske republikk og Gallia · Gallia og Romersk krigshistorie ·
Germanere
Romerriket og Germania ca. år 100 e. Kr. ''Hermannsdenkmal'', monumentalstatue av Arminius, høvding over den germanske stammen cheruskerne som slo romerne i Slaget ved Teutoburgerskogen i år 9 e. kr., ble reist som tysk nasjonalsymbol i på 1870-tallet. En germansk familie ca. 300 framstilt i et tysk draktleksikon fra slutten av 1800-tallet. Antrekkene er fantasifulle tolkninger av arkeologiske funn. De germanske folkene (latin: Germani) eller germanerne er en kategori nordeuropeiske etniske grupper.
Den romerske republikk og Germanere · Germanere og Romersk krigshistorie ·
Germania
Romerriket med dets provinser, og Germania (inkludert germanske stammer) nord for dets yttergrense i år 100 e.Kr. Germania var den romerske betegnelsen på det geografiske området på andre siden av Alpene, i nordlige og sentrale Europa, og som var befolket med germanske folk.
Den romerske republikk og Germania · Germania og Romersk krigshistorie ·
Guvernør
En guvernør er vanligvis en embetsmann eller politiker som leder administrasjonen (eller regjeringen) i en koloni, delstat, provins eller annen ikke-suveren politisk enhet.
Den romerske republikk og Guvernør · Guvernør og Romersk krigshistorie ·
Hannibal
Hannibal Barca (kartagisk: ḥnb‘l brq; «Baal er meg nådig», født 247 f.Kr., død 183–182 f.Kr.) var en kartagisk statsmann, politiker og general fra Kartago.
Den romerske republikk og Hannibal · Hannibal og Romersk krigshistorie ·
Julius Cæsar
Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.
Den romerske republikk og Julius Cæsar · Julius Cæsar og Romersk krigshistorie ·
Kartago
Kartago (også skrevet Karthago, fra punisk/kartagisk: 𐤒𐤓𐤕•𐤇𐤃𐤔𐤕, Qart-ḥadašt, «Nybyen»; latin: Carthāgō, قرطاج, Qarṭāj) var en oldtidsby ved kysten av Nord-Afrika øst for Tunis-sjøen, i dagens Tunisia, etter tradisjonen anlagt av fønikere fra Tyr på 800-tallet f.Kr.
Den romerske republikk og Kartago · Kartago og Romersk krigshistorie ·
Kimbrere
Kart som viser vandringene til teutonerne og kimbrerne Kimbrerne var en germansk stamme som opprinnelig bodde nord for Elben.
Den romerske republikk og Kimbrere · Kimbrere og Romersk krigshistorie ·
Kleopatra
Kleopatra VII Filopator (gresk: Κλεοπάτρα Φιλοπάτωρ; født i slutten av 69 f.Kr. i Alexandria, død 12. august 30 f.Kr. i Alexandria), kjent i historien som kun Kleopatra, var den siste dronning og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt og styrte fra 51 f.Kr. til 30 f.Kr. Faren hennes var Ptolemaios XII Auletes og hennes mor var antagelig Auletes' søster, Kleopatra V Tryfaena. Navnet Kleopatra er gresk og betyr «til fars ære». Hennes fulle navn «Kleopatra Thea Filopator» som betyr «gudinnen Kleopatra, elsket av sin far». Hun var medlem av det hellenistiske ptolemeiske dynasti, en familie av gresk opprinnelse som hadde styrt Egypt etter Aleksander den stores død. Dynastiets grunnlegger er Ptolemaios I Soter. Ptolemeerne var i all deres tid grekere som snakket gresk og nektet å snakke egyptisk, med noen unntak. Dette var også årsaken til at gresk som egyptisk språk ble benyttet på offisielle hoffdokumenter som blant annet Rosettastenen. Kleopatra var dog blant de ptolemeerne som lærte seg å snakke egyptisk og representerte seg selv som reinkarnasjon av den egyptiske gudinnen Isis. Kleopatra regjerte i begynnelsen sammen med sin far Ptolemaios XII Auletes, og senere sammen med sine to brødre Ptolemaios XIII og Ptolemaios XIV, som hun giftet seg med i henhold til egyptisk skikk for de kongelige, men hun ble til sist enehersker. Som farao hadde hun en kjærlighetsaffære med romerske Julius Cæsar som sikret hennes grep om den egyptiske tronen og forhindret total romersk annektering av Egypt. Hun opphøyde senere sin sønn med Cæsar, Cæsarion, til å bli medhersker, men kun i navnet. Etter mordet på Cæsar i 44 f.Kr. allierte hun seg med Marcus Antonius i opposisjon til Cæsars lovmessige arving, Gaius Julius Cæsar Octavianus, senere kjent som Augustus. Med Antonius fødte hun tvillingene Kleopatra Selene II og Aleksander Helios, og enda en sønn, Ptolemaios Filadelfos (hennes ekteskap med sine brødre hadde ikke resultert i noen barn). Etter å ha tapt slaget ved Actium i september 31 f.Kr. til Octavianus' styrker, begikk Antonius selvmord. Kleopatra fulgte etter, i henhold til tradisjonen ved å drepe seg selv med et bitt fra giftslange den 12. august 30 f.Kr. Hun ble kortvarig overlevd av Cæsarion som ble erklært farao av sine tilhengere, men ble snart drept på ordre av Octavianus. Egypt ble deretter den romerske provinsen Aegyptus. Til denne dag har Kleopatra forblitt en populær figur i vestlig kultur. Hennes arv har overlevd i tallrike kunstverker og i mange dramatiseringer av hennes historie i litteraturen, film og andre media, inkludert William Shakespeares Antonius og Kleopatra (1606-1607), Jules Massenets opera Cléopâtre (1914), og Hollywood-filmen Cleopatra (1963), der hun spilles av Elizabeth Taylor. I de fleste beskrivelser er Kleopatra framstilt som en stor skjønnhet og hennes følgende erobringer av verdens mektigste menn er sett på som bevis på hennes estetiske og seksuelle tiltrekning.
Den romerske republikk og Kleopatra · Kleopatra og Romersk krigshistorie ·
Kongeriket Makedonia
Filip II, konge av Makedonia Kongeriket Makedonia (på gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i antikken, på slutten av 300-tallet f.Kr., sentrert i den nordøstlige delen av den greske halvøya i Hellas.
Den romerske republikk og Kongeriket Makedonia · Kongeriket Makedonia og Romersk krigshistorie ·
Lucius Cornelius Sulla
Lucius Cornelius Sulla Felix (latin: L•CORNELIVS•L•F•P•N•SVLLA•FELIX) (født ca. 138 f.Kr., død 78 f.Kr.) var en romersk general og diktator, vanligvis kjent som kun Sulla. Hans tilleggsnavn Felix, «den heldige», fikk han senere i livet på grunn av sitt legendariske hell som general. Han hadde æren av å bli valgt til konsul to ganger og han gjenopprettet diktaturet i Roma. Sulla ble belønnet med corona graminea, «gresskronen», den fremste og mest sjeldne militære hedersbevisning i Romerriket, under forbundsfellekrigen (mellom 91 f.Kr. og 88 f.Kr.). Hans liv var jevnlig omtalt i antikke biografiske samlinger av ledende generaler og politikere, opprinnelig i den biografiske kompendium av berømte romerne som ble utgitt av Marcus Terentius Varro. I Plutarks Sammenlignbare liv (gresk: Bíoi parálleloi) er Sulla sammenlignet med den spartanske general og strateg Lysandros. Sullas diktatur kom i en tid hvor striden mellom popularene og optimatene var på sitt høyeste. De førstnevnte, representert av Sullas samtidige og til sist rival, Gaius Marius, utfordret den eksisterende orden ved å kreve ytterligere rettigheter for plebeierne, mens de sistnevnte forsøkte å bevare den eksisterende maktstrukturen som var dominert av aristokratiet og senatet. I en tvist over kommandoen av hæren marsjerte Sulla på ikke-konstitusjonelt vis sin hær inn i Roma og beseiret Marius i kamp. Han tok posisjonen som diktator som ikke hadde vært benyttet siden andre punerkrig et århundre tidligere. Han benyttet sin makt som diktator til å gjennomføre en rekke med reformer i den romerske lovgivningen. Disse hadde til hensikt å styrke senatets forrang, og minske makten til tribunene. Etter å ha søkt valg til å bli konsul for andre gang, trakk han seg tilbake til privat liv og døde kort tid etter. Sullas beslutning om å gripe makten som diktator kom til å destabilisere den romerske maktstrukturen og gjorde det mulig for senere ledere som Julius Cæsar å følge hans presedens i å gripe politisk makt ved vold. Sulla hadde alle negative kjennetegn til en diktator: han sammenkalte forsamlinger hvor han holdt storstilte taler, truet og skremte alle som han hevdet var hans fiender, også hans eget publikum. Han la til nye navn til listen av statens fiender, og de som havnet der var ikke trygge. Selv de som søkte tilflukt i templer ble drept., Roman Empire.
Den romerske republikk og Lucius Cornelius Sulla · Lucius Cornelius Sulla og Romersk krigshistorie ·
Marcus Antonius
Marcus Antonius (latin: M•ANTONIVS•M•F•M•N) (født 14. januar 83 f.Kr., død 1. august 30 f.Kr.) var en romersk politiker og general.
Den romerske republikk og Marcus Antonius · Marcus Antonius og Romersk krigshistorie ·
Marcus Licinius Crassus
Marcus Licinius Crassus (latin M·LICINIVS·P·F·P·N·CRASSVS, født 115 f.Kr., død 53 f.Kr.) var en romersk general og politiker, mest kjent for å ha slått ned slaveopprøret til Spartacus og sin delaktighet i det første triumvirat sammen med Cæsar og Pompeius.
Den romerske republikk og Marcus Licinius Crassus · Marcus Licinius Crassus og Romersk krigshistorie ·
Middelhavet
Middelhavet er havet mellom Europa, Afrika og Asia, med et areal på ca.
Den romerske republikk og Middelhavet · Middelhavet og Romersk krigshistorie ·
Pompeius
Gnaeus Pompeius Magnus (Latin: CN•POMPEIVS•CN•F•SEX•N•MAGNVS) (født 29. september 106 f.Kr., død 28. september 48 f.Kr.) var en fremstående og ambisiøs romersk militær leder, provinsguvernør og politiker i det 100-tallet f.Kr.. Han kom fra en rik italiensk provinsiell bakgrunn og hans far hadde vært den første som etablerte familien blant den romerske adelen. Pompeius' umiddelbare suksess som general mens han fortsatt var svært ung gjorde det mulig å avansere direkte til hans første konsulskap uten å møte de normale kravene for posisjonen. Pompeius utmerket seg første gang som militær leder under Sullas diktatorstyre. For sine militære triumfer fikk han tilnavnet «Magnus» («den store»). Han var konsul tre ganger og feiret tre triumfer. Pompeius bidro deretter til å slå ned Spartacus' slaveopprør. For å styrke sin stilling ytterligere allierte Pompeius seg med Julius Cæsar og Marcus Crassus i det første triumvirat. Avtalen ble forseglet da Pompeius giftet seg med Cæsars eneste datter, Julia. Triumviratet ble imidlertid kortvarig; etter at Crassus ble drept i slag i 53 f.Kr., prøvde Pompeius å utmanøvrere Cæsar for å få kontroll over republikken. Dette utløste en borgerkrig mellom Cæsar og Pompeius. Krigen endte i slaget ved Farsalos der Pompeius ble slått og måtte flykte til Egypt. Der ble Pompeius forrådt og drept av Ptolemaios XIII av Egypt.
Den romerske republikk og Pompeius · Pompeius og Romersk krigshistorie ·
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Den romerske republikk og Roma · Roma og Romersk krigshistorie ·
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Den romerske republikk og Romerriket · Romerriket og Romersk krigshistorie ·
Romersk konsul
Konsul (latin consul, forkortelse cos.) var den høyeste valgte embetsmann i antikkens Roma under republikken.
Den romerske republikk og Romersk konsul · Romersk konsul og Romersk krigshistorie ·
Samnitter
Samnittiske krigere fra en gravfrise i Nola, 300-tallet f.Kr. Samnitter var en italisk stamme i oldtiden som befolket området kjent som Samnium i sørlige og sentrale Italia.
Den romerske republikk og Samnitter · Romersk krigshistorie og Samnitter ·
Sicilia
Sicilia (italiensk: Regione Siciliana; siciliansk: Sicilia) er en autonom region i Italia, og Middelhavets største øy.
Den romerske republikk og Sicilia · Romersk krigshistorie og Sicilia ·
Slaget ved Actium
Slaget ved Actium var et sjøslag mellom Octavius og Marcus Antonius.
Den romerske republikk og Slaget ved Actium · Romersk krigshistorie og Slaget ved Actium ·
Slaget ved Arausio
Slaget ved Arausio fant sted den 6. oktober 105 f.Kr., mellom byen Arausio og elven Rhone.
Den romerske republikk og Slaget ved Arausio · Romersk krigshistorie og Slaget ved Arausio ·
Slaget ved Cannae
Slaget ved Cannae den 2. august 216 f.Kr. var et viktig slag i den andre punerkrig.
Den romerske republikk og Slaget ved Cannae · Romersk krigshistorie og Slaget ved Cannae ·
Slaget ved Zama
Slaget ved Zama – det avgjørende slaget i den andre puniske krig – sto den 19. oktober 202 f.Kr. Slaget ble utkjempet ved Zama, i nærheten av Karthago, og sto mellom punerne ledet av Hannibal og deres allierte samt leiesoldater, og romere ledet av Scipio Africanus og romernes numidiske allierte.
Den romerske republikk og Slaget ved Zama · Romersk krigshistorie og Slaget ved Zama ·
Spania
Spania, offisielt Kongeriket Spania, er et land på Den iberiske halvøy i Sør-Europa.
Den romerske republikk og Spania · Romersk krigshistorie og Spania ·
Spartacus
Spartacus' fall Spartacus (født ca 111 f.Kr., død sannsynligvis i 71 f.Kr.) var en romersk slave som ledet et stort slaveopprør i den romerske republikk, dagens Italia, mellom 73 f.Kr. og 71 f.Kr..
Den romerske republikk og Spartacus · Romersk krigshistorie og Spartacus ·
Syria
Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.
Den romerske republikk og Syria · Romersk krigshistorie og Syria ·
100 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
100 f.Kr. og Den romerske republikk · 100 f.Kr. og Romersk krigshistorie ·
105 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
105 f.Kr. og Den romerske republikk · 105 f.Kr. og Romersk krigshistorie ·
133 f.Kr.
Kategori:Årstall på 100-tallet f.Kr.
133 f.Kr. og Den romerske republikk · 133 f.Kr. og Romersk krigshistorie ·
146 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
146 f.Kr. og Den romerske republikk · 146 f.Kr. og Romersk krigshistorie ·
201 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
201 f.Kr. og Den romerske republikk · 201 f.Kr. og Romersk krigshistorie ·
202 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
202 f.Kr. og Den romerske republikk · 202 f.Kr. og Romersk krigshistorie ·
216 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
216 f.Kr. og Den romerske republikk · 216 f.Kr. og Romersk krigshistorie ·
218 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
218 f.Kr. og Den romerske republikk · 218 f.Kr. og Romersk krigshistorie ·
241 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
241 f.Kr. og Den romerske republikk · 241 f.Kr. og Romersk krigshistorie ·
264 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
264 f.Kr. og Den romerske republikk · 264 f.Kr. og Romersk krigshistorie ·
27 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
27 f.Kr. og Den romerske republikk · 27 f.Kr. og Romersk krigshistorie ·
3. århundre f.Kr.
Kultursfærene i det vestlige Middelhavet 279 f.Kr. Den romerske republikk øker sin innflytelse gjennom hele hundreåret.
3. århundre f.Kr. og Den romerske republikk · 3. århundre f.Kr. og Romersk krigshistorie ·
31 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
31 f.Kr. og Den romerske republikk · 31 f.Kr. og Romersk krigshistorie ·
44 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
44 f.Kr. og Den romerske republikk · 44 f.Kr. og Romersk krigshistorie ·
53 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
53 f.Kr. og Den romerske republikk · 53 f.Kr. og Romersk krigshistorie ·
54 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
54 f.Kr. og Den romerske republikk · 54 f.Kr. og Romersk krigshistorie ·
88 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
88 f.Kr. og Den romerske republikk · 88 f.Kr. og Romersk krigshistorie ·
91 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
91 f.Kr. og Den romerske republikk · 91 f.Kr. og Romersk krigshistorie ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Den romerske republikk og Romersk krigshistorie
- Det de har til felles Den romerske republikk og Romersk krigshistorie
- Likheter mellom Den romerske republikk og Romersk krigshistorie
Sammenligning mellom Den romerske republikk og Romersk krigshistorie
Den romerske republikk har 191 relasjoner, mens Romersk krigshistorie har 203. Som de har til felles 52, er den Jaccard indeksen 13.20% = 52 / (191 + 203).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Den romerske republikk og Romersk krigshistorie. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
