Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Den ukrainske stat

Index Den ukrainske stat

Den ukrainske stat Den ukrainske stat (ukrainsk: Українська держава, Ukrainska Dersjava), eller Hetmanatet (Гетьманат, Hetmanat), var en ukrainsk stat.

17 relasjoner: Anton Denikin, Bila Tserkva, Bolsjevik, De facto, Den hvite armé, Den russiske borgerkrigen, Den ukrainske folkerepublikk, Første verdenskrig, Freden i Brest-Litovsk, Hetman, Kosakker, Kyiv, Sentralmaktene, Tsentralna rada, Tyskland, Ukrainsk, Våpenstillstanden i Compiègneskogen.

Anton Denikin

Anton Ivanovitsj Denikin (russisk: Анто́н Ива́нович Дени́кин, født 16. desember 1872 i Szpetal dolny, en forstad til Wloclawek, død 8. august 1947 i Ann Arbor i Michigan i USA) var en russisk general og en av lederne i den antibolsjevikiske hvite garde under den russiske borgerkrig.

Ny!!: Den ukrainske stat og Anton Denikin · Se mer »

Bila Tserkva

Bila Tserkva (ukrainsk: Бiла Церква) er en by i Ukraina, som ligger cirka 80 km sør for Kyiv.

Ny!!: Den ukrainske stat og Bila Tserkva · Se mer »

Bolsjevik

Boris Kustodjevs maleri ''Bolsjevik'' (1920) Bolsjevik (russisk: большевик, bolsjevik, «flertallsmann»; flertall: большевики, bolsjeviki; det russiske ordet for «flertall» er большинство, bolsjinstvo) var opprinnelig et medlem av «majoritetsfraksjonen» i det russiske arbeiderpartiet ledet av Vladimir Lenin.

Ny!!: Den ukrainske stat og Bolsjevik · Se mer »

De facto

De facto er et latinsk uttrykk som betyr «faktisk», «i virkeligheten» eller «i praksis».

Ny!!: Den ukrainske stat og De facto · Se mer »

Den hvite armé

Flagget til Dødsbataljon (en del av den hvite bevegelse) Den hvite armé (Belaia Armia, Белая Армия), den hvite bevegelse (Beloie dvijenie, Белое движение), den hvite garde (Belaia Gvardia, Белая Гвардия, белогвардейцы) eller kjent generelt som hvitegardistene, var en militær bevegelse i Russland som oppstod i 1917 i kjølvannet av den russiske revolusjon med formålet å bekjempe bolsjevikene og Den røde armé (generelt kjente som «rødegardistene»).

Ny!!: Den ukrainske stat og Den hvite armé · Se mer »

Den russiske borgerkrigen

Den russiske borgerkrigen ble utkjempet i perioden 1918–1922 mellom kommunistene (de røde) som hadde grepet makten i Russland gjennom oktoberrevolusjonen i 1917, og deres motstandere (den hvite armé).

Ny!!: Den ukrainske stat og Den russiske borgerkrigen · Se mer »

Den ukrainske folkerepublikk

Den ukrainske folkerepublikk (ukrainsk: Українська Народна Республіка, Ukrayins’ka Narodnia Respublika, også Den ukrainske nasjonale republikk og UNR (УНР)) var en statsdannelse fra 1918 til 1921 i området omkring dagens Ukraina.

Ny!!: Den ukrainske stat og Den ukrainske folkerepublikk · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Ny!!: Den ukrainske stat og Første verdenskrig · Se mer »

Freden i Brest-Litovsk

Kartskisse over områder dominert av sentralmaktene etter fredsavtalen i Brest-Litovsk, den røde linjen angir frontlinjen ved sentralmaktenes offensiv etter forhandlingsbruddet i februar Freden i Brest-Litovsk var en fredsavtale mellom sentralmaktene og Den russiske føderative sovjetrepublikk.

Ny!!: Den ukrainske stat og Freden i Brest-Litovsk · Se mer »

Hetman

Jan III Sobieski var storhetman før han ble konge. Hetman var en embetstittel fra Det polsk-litauiske samveldet og blant kosakkene.

Ny!!: Den ukrainske stat og Hetman · Se mer »

Kosakker

Maleriet «Zaporogkosakker skriver brev til den tyrkiske sultan» (1880-91) av Ilja Repin framstiller de ukrainske Zaporizjzja-kosakkenes ataman Ivan Sirko som i 1676 skrev et hånefullt brev som svar på Mehmed IV krav om at de skulle underkaste seg Det osmanske rike. Kosakkene, som var dyktige ryttere og krigere, bærer tradisjonell kledsel med kaftaner, skinnluer, barter og khokholfrisyre (osedelets). Kosakker (via russisk, fra tyrkisk, «vandrer, fri mann») er et overveiende østslavisk østlig ortodoks kristent folk med opprinnelse i den pontisk-kaspiske steppe i østlige Ukraina og sørlige Russland siden 1300-tallet.

Ny!!: Den ukrainske stat og Kosakker · Se mer »

Kyiv

Dnipro, byens kastanjetrær, katedralene og innbyggernes kjærlighet.https://fedoriv.com/work/kyiv-logo/ Om Kyiv-logoen Kyiv (eller Kiev) er hovedstaden og den største byen i Ukraina, samt administrasjonssentrum i Kyiv oblast.

Ny!!: Den ukrainske stat og Kyiv · Se mer »

Sentralmaktene

Sentralmaktene (tysk: Mittelmächte; ungarsk: Központi hatalmak; tyrkisk: İttifak Devletleri / Bağlaşma Devletleri; bulgarsk: Централни сили / Tsentralni sili) er et uttrykk som brukes for å beskrive den politiske og militære alliansen mellom Tyskland (Det tyske keiserriket), Østerrike-Ungarn, Det osmanske riket og Bulgaria under første verdenskrig.

Ny!!: Den ukrainske stat og Sentralmaktene · Se mer »

Tsentralna rada

Tsentralna rada holdt sine møter i bygningen som i dag er kjent som ''Kyiv-lærernes hus'' og som også huser et museum for den ukrainske revolusjonen 1917 til 1921. Generalsekretariatet for Tsentralna rada, avbildet 5. juli 1917. Volodymyr Vynnytsjenko sentralt i første rekke. Tsentralna rada (ukrainsk: Центральна Рада; norsk: Sentralrådet) var det øverste politiske organet i Den ukrainske folkerepublikk fra 1917 til 1918.

Ny!!: Den ukrainske stat og Tsentralna rada · Se mer »

Tyskland

Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.

Ny!!: Den ukrainske stat og Tyskland · Se mer »

Ukrainsk

Ukrainsk (українська мова ukrajinska mova) er et østslavisk språk i den indo-europeiske språkfamilien.

Ny!!: Den ukrainske stat og Ukrainsk · Se mer »

Våpenstillstanden i Compiègneskogen

Den tyske delegasjonen fremfor Ferdinand Foch, 11. november 1918. Bak bordet, fra høyre: Franskmennene general Maxime Weygand og marskalk Ferdinand Foch (stående), de britiske marineoffiserene Rosslyn Wemyss, George Hope og Jack Marriott.Foran står tyskerne: Statssekretær Matthias Erzberger, generalmajor Detlof von Winterfeldt, Alfred von Oberndorff fra Auswärtiges Amt og ''Kapitän zur See'' Ernst Vanselow. Våpenstillstanden i Compiègneskogen var en våpenstillstand som ble inngått den 11. november 1918 mellom ententen og Det tyske rike.

Ny!!: Den ukrainske stat og Våpenstillstanden i Compiègneskogen · Se mer »

Omdirigeringer her:

Hetmanatet.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »