Likheter mellom Det demokratiske parti (USA) og USAs historie (1918–1945)
Det demokratiske parti (USA) og USAs historie (1918–1945) har 14 ting til felles (i Unionpedia): Afrikansk-amerikanere, California, Den store depresjonen, Det republikanske parti (USA), Første verdenskrig, Franklin D. Roosevelt, Great Society, Henry A. Wallace, New Deal, New England, USA, USAs president, USAs senat, Woodrow Wilson.
Afrikansk-amerikanere
Fordelingen av raser i USA i folketellingen i 2000. Svarte, markert i mørkerødt, utgjorde 12,3 % Afrikansk-amerikanere (engelsk, African Americans), også omtalt bl.a. som afroamerikanere (Afro-Americans) eller svarte amerikanere (Black Americans), er betegnelser på den befolkningen i USA som i større eller mindre grad stammer fra den svarte befolkningen i Afrika.
Afrikansk-amerikanere og Det demokratiske parti (USA) · Afrikansk-amerikanere og USAs historie (1918–1945) ·
California
Staten California (engelsk: State of California, foreldet norsk: Kalifornien) er en delstat på vestkysten i USA.
California og Det demokratiske parti (USA) · California og USAs historie (1918–1945) ·
Den store depresjonen
Dorothea Langes ''Migrant Mother'' viser fattige landarbeidere i California, på bildet er Florence Owens Thompson, en 32 år gammel syvbarnsmor Den store depresjonen, også kalt den store verdenskrisen eller på norsk «de harde trettiåra», var en verdensomfattende økonomisk nedgangsperiode i første del av 1930-årene.
Den store depresjonen og Det demokratiske parti (USA) · Den store depresjonen og USAs historie (1918–1945) ·
Det republikanske parti (USA)
Det republikanske parti (engelsk: Republican Party) er et amerikansk politisk parti, og ett av landets to dominerende politiske partier sammen med Det demokratiske parti.
Det demokratiske parti (USA) og Det republikanske parti (USA) · Det republikanske parti (USA) og USAs historie (1918–1945) ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Det demokratiske parti (USA) og Første verdenskrig · Første verdenskrig og USAs historie (1918–1945) ·
Franklin D. Roosevelt
Franklin Delano Roosevelt (1882–1945), ofte bare kalt Franklin D. Roosevelt eller simpelthen FDR, var USAs 32. president.
Det demokratiske parti (USA) og Franklin D. Roosevelt · Franklin D. Roosevelt og USAs historie (1918–1945) ·
Great Society
Great Society («Stort samfunn») var et omfattende velferdspolitisk reformprogram, initiert av president Lyndon B. Johnson.
Det demokratiske parti (USA) og Great Society · Great Society og USAs historie (1918–1945) ·
Henry A. Wallace
Henry Agard Wallace (født 7. oktober 1888 i Orient, død 18. november 1965 i Danbury) var en amerikansk demokratisk politiker.
Det demokratiske parti (USA) og Henry A. Wallace · Henry A. Wallace og USAs historie (1918–1945) ·
New Deal
Bonneville-demningen ble bygd 1933–1937 under New Deal-programmet. Elias Goldensky New Deal er navnet på president Franklin Delano Roosevelts reformprogram i USA.
Det demokratiske parti (USA) og New Deal · New Deal og USAs historie (1918–1945) ·
New England
Kart over USA der New England er markert med rødt mini New England (bokstavelig: «Ny-England») er en region i det nordøstre hjørnet av USA.
Det demokratiske parti (USA) og New England · New England og USAs historie (1918–1945) ·
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Det demokratiske parti (USA) og USA · USA og USAs historie (1918–1945) ·
USAs president
USAs president er et embete i Amerikas forente stater.
Det demokratiske parti (USA) og USAs president · USAs historie (1918–1945) og USAs president ·
USAs senat
Senatet er det venstre kammeret i kongressbygningen, United States Capitol. USAs senat (engelsk: United States Senate) er det ene av to kamre i USAs føderale lovgivende forsamling, Kongressen.
Det demokratiske parti (USA) og USAs senat · USAs historie (1918–1945) og USAs senat ·
Woodrow Wilson
Thomas Woodrow Wilson (født 28. desember 1856, død 3. februar 1924) var en amerikansk jurist, statsviter og politiker (demokrat) som var USAs president fra 1913 til 1921.
Det demokratiske parti (USA) og Woodrow Wilson · USAs historie (1918–1945) og Woodrow Wilson ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Det demokratiske parti (USA) og USAs historie (1918–1945)
- Det de har til felles Det demokratiske parti (USA) og USAs historie (1918–1945)
- Likheter mellom Det demokratiske parti (USA) og USAs historie (1918–1945)
Sammenligning mellom Det demokratiske parti (USA) og USAs historie (1918–1945)
Det demokratiske parti (USA) har 102 relasjoner, mens USAs historie (1918–1945) har 134. Som de har til felles 14, er den Jaccard indeksen 5.93% = 14 / (102 + 134).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Det demokratiske parti (USA) og USAs historie (1918–1945). For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: