Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Det forente kongerike Storbritannia og Irland og Irland
Det forente kongerike Storbritannia og Irland og Irland har 23 ting til felles (i Unionpedia): Act of Union 1800, Charles Stewart Parnell, Clare (grevskap), Den anglo-irske traktat, Den britiske monarken, Den irske fristaten, Den irske uavhengighetskrigen, Det irske parlamentet, Første verdenskrig, Frankrike, Henrik VIII av England, House of Lords, Hungersnøden i Irland 1845–1849, Irish Home Rule movement, Irsk, Irsk pund, London, Nord-Irland, Sør-Irland, Sinn Féin, Skotsk, Storbritannia, USA.
Act of Union 1800
Act of Union 1800 var en britisk og irsk lov som ble vedtatt av Det britiske parlamentet og Det irske parlamentet, og godkjent av den britiske monarken 1. august 1800.
Act of Union 1800 og Det forente kongerike Storbritannia og Irland · Act of Union 1800 og Irland ·
Charles Stewart Parnell
Charles Stewart Parnell (født 27. juni 1846 i Avondale i County Wicklow, død 6. oktober 1891 i Brighton) var en irsk nasjonalistleder og politiker som var leder for Home Rule League 1880-92 og Irish Parliamentary Party 1882-1891.
Charles Stewart Parnell og Det forente kongerike Storbritannia og Irland · Charles Stewart Parnell og Irland ·
Clare (grevskap)
Clare (irsk: Contae an Chláir; engelsk: County Clare) er et grevskap i Irland.
Clare (grevskap) og Det forente kongerike Storbritannia og Irland · Clare (grevskap) og Irland ·
Den anglo-irske traktat
Den anglo-irske traktat (irsk: An Conradh Angla-Éireannach; engelsk: Anglo-Irish Treaty, offisielt Articles of Agreement for a Treaty Between Great Britain and Ireland) var en traktat mellom regjeringen i Storbritannia og den provisoriske regjeringen i Den irske republikk.
Den anglo-irske traktat og Det forente kongerike Storbritannia og Irland · Den anglo-irske traktat og Irland ·
Den britiske monarken
Irland fra 1760 til 1801, og konge av Det forente kongerike Storbritannia og Irland fra 1801 til 1820. Georg V var konge av Det forente kongerike Storbritannia og Irland fra 1910 til 1922 og konge av Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland fra 1922 til 1936. Den britiske monarken er statsoverhode i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland og i britiske oversjøiske territorier og kronbesittelser.
Den britiske monarken og Det forente kongerike Storbritannia og Irland · Den britiske monarken og Irland ·
Den irske fristaten
Den irske frie staten (irsk: Saorstát Éireann; var en stat med status som dominion i Det britiske imperiet. Den omfattet 26 av de 32 grevskapene på øya Irland i årene 1922–1937. Den ble vedtatt opprettet gjennom den anglo-irske traktat, som ble signert i London 6. desember 1921, og utskilt fra Det forente kongerike Storbritannia og Irland den 6. desember 1922. Den erstattet den teoretiske enheten Sør-Irland og den ensidig opprettede irske republikken. Den anglo-irske traktaten avsluttet den tre år lange irske uavhengighetskrigen mellom styrkene til den irske republikken – den irske republikanske hæren (IRA) – og styrker fra den britiske kronen. Fristaten ble etablert som et dominion (herredømme) av det britiske imperiet. Det omfattet 26 av de 32 fylkene i Irland. Nord-Irland, som bestod av de resterende seks fylkene, brukte sin rett i henhold til traktaten til å melde seg ut av den nye staten. Fristatsregjeringen besto av generalguvernør – representanten for kongen – og eksekutivrådet (kabinettet), som erstattet både den revolusjonære Dáil-regjeringen og den provisoriske regjeringen som ble satt opp under traktaten. W.T. Cosgrave, som hadde ledet begge disse administrasjonene siden august 1922, ble den første presidenten for eksekutivrådet (statsminister). Oireachtas eller lovgiver besto av Dáil Éireann (underhuset) og Seanad Éireann (overhuset), også kjent som senatet. Medlemmer av Dáil ble pålagt å avlegge en troskapsed til fristatens grunnlov og erklære troskap til kongen. Eden var et avgjørende nøkkelspørsmål for motstandere av traktaten, som nektet å avlegge den og derfor ikke tok plass. Pro-traktatmedlemmer, som dannet Cumann na nGaedheal («Samfunnet av gælere») i 1923, hadde et effektivt flertall i Dáil fra 1922 til 1927 og styrte deretter som en minoritetsregjering til 1932. I 1931, med vedtakelsen av Westminster-statutten, ga parlamentet i Storbritannia fra seg nesten all sin gjenværende myndighet for å lovfeste for Fristaten og de andre dominionene. Det førte til at Fristaten fikk internasjonalt anerkjent uavhengighet. I de første månedene av Fristaten ble den irske borgerkrigen ført mellom den nyopprettede nasjonale hæren og anti-traktatens hær IRA, som nektet å anerkjenne staten. Borgerkrigen endte med seier for regjeringsstyrkene, og motstanderne dumpet våpnene i mai 1923. Det anti-traktatpolitiske partiet, Sinn Féin, nektet å ta plass i Dáil, og etterlot det relativt lille irske Arbeiderpartiet som eneste opposisjonspartiet. I 1926, da Sinn Féin-president Éamon de Valera ikke klarte å få denne politikken reversert, trakk han seg fra Sinn Féin og ledet det meste av medlemskapet inn i et nytt parti, Fianna Fáil, som gikk inn i Dáil etter stortingsvalget i 1927. Det dannet regjeringen etter stortingsvalget i 1932, da det ble det største partiet. De Valera avskaffet troskapseden og startet en økonomisk krig med Storbritannia. I 1937 utarbeidet han en ny grunnlov, som ble vedtatt av en folkeavstemning i juli samme år. Fristaten opphørte ved at den nye grunnloven trådte i kraft 29. desember 1937, da staten tok navnet «Irland».
Den irske fristaten og Det forente kongerike Storbritannia og Irland · Den irske fristaten og Irland ·
Den irske uavhengighetskrigen
Den irske uavhengighetskrigen eller den anglo-irske krig ble utkjempet mellom britiske regulære styrker og irske geriljaenheter fra IRA mellom januar 1919 og juli 1921.
Den irske uavhengighetskrigen og Det forente kongerike Storbritannia og Irland · Den irske uavhengighetskrigen og Irland ·
Det irske parlamentet
Parlamentsbygningen i Dublin, som nå tilhører Bank of Ireland Det irske parlamentet var en historisk lovgivende forsamling som ble opprettet i 1297 og varte fram til 1800 da det oppløst ved Unionsloven.
Det forente kongerike Storbritannia og Irland og Det irske parlamentet · Det irske parlamentet og Irland ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Det forente kongerike Storbritannia og Irland og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Irland ·
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Det forente kongerike Storbritannia og Irland og Frankrike · Frankrike og Irland ·
Henrik VIII av England
Henrik VIII av England (engelsk Henry VIII) (født 28. juni 1491, død 28. januar 1547) var konge av England og Lord av Irland (fra 1542 konge av Irland) fra 22. april 1509 til sin død.
Det forente kongerike Storbritannia og Irland og Henrik VIII av England · Henrik VIII av England og Irland ·
House of Lords
Westminsterpalasset der overhusmedlemmene samles til møte, fotografert en gang mellom 1870 og 1885 House of Lords er overhuset i Det britiske parlamentet.
Det forente kongerike Storbritannia og Irland og House of Lords · House of Lords og Irland ·
Hungersnøden i Irland 1845–1849
type.
Det forente kongerike Storbritannia og Irland og Hungersnøden i Irland 1845–1849 · Hungersnøden i Irland 1845–1849 og Irland ·
Irish Home Rule movement
Politisk tegning: Britiske partipolitikere fra Liberal Party er tvunget til å tåle stanken av Henry Campbell-Bannermans «sigar» av irsk hjemmestyre. Tidligere statsminister Archibald Philip Primrose (til venstre) og framtidig statsminister Herbert Asquith (til høyre) betraktet begge hjemmestyret som et valgansvar for Liberal Party. Den irske hjemmestyrebevegelsen (engelsk: Irish Home Rule movement) var en politisk bevegelse som kjempet for selvstyre for Irland innenfor det forente kongerike Storbritannia og Irland.
Det forente kongerike Storbritannia og Irland og Irish Home Rule movement · Irish Home Rule movement og Irland ·
Irsk
Irsk (Gaeilge) er et keltisk språk som tales i Irland.
Det forente kongerike Storbritannia og Irland og Irsk · Irland og Irsk ·
Irsk pund
Irsk pund (irsk: Punt Éireannach) var myntenheten i Irland fra 1928 til 2002.
Det forente kongerike Storbritannia og Irland og Irsk pund · Irland og Irsk pund ·
London
London er hovedstaden i Storbritannia og England.
Det forente kongerike Storbritannia og Irland og London · Irland og London ·
Nord-Irland
Nord-Irland (irsk: Tuaisceart Éireann) er en riksdel av Storbritannia, og ligger nordøst på øya Irland.
Det forente kongerike Storbritannia og Irland og Nord-Irland · Irland og Nord-Irland ·
Sør-Irland
Sør-Irland var en stat som omfattet 26 av 32 grevskap på øya Irland, de samme som senere ble først Den irske fristaten og siden Irland.
Det forente kongerike Storbritannia og Irland og Sør-Irland · Irland og Sør-Irland ·
Sinn Féin
Mary Lou McDonald og Michelle O’Neill ble i 2018 valgt som henholdsvis leder og nestleder i partiet. Sinn Féin, som på irsk betyr «Oss selv», er et all-irsk politisk parti, som innebærer at det er representert både i Irland og i Nord-Irland.
Det forente kongerike Storbritannia og Irland og Sinn Féin · Irland og Sinn Féin ·
Skotsk
Skotsk (Scots) er et språk som tales i Skottland og av en liten minoritet i Ulster, de fleste av disse i Nord-Irland men også noen i grenseområdet i Irland i sør.
Det forente kongerike Storbritannia og Irland og Skotsk · Irland og Skotsk ·
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
Det forente kongerike Storbritannia og Irland og Storbritannia · Irland og Storbritannia ·
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Det forente kongerike Storbritannia og Irland og USA · Irland og USA ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Det forente kongerike Storbritannia og Irland og Irland
- Det de har til felles Det forente kongerike Storbritannia og Irland og Irland
- Likheter mellom Det forente kongerike Storbritannia og Irland og Irland
Sammenligning mellom Det forente kongerike Storbritannia og Irland og Irland
Det forente kongerike Storbritannia og Irland har 103 relasjoner, mens Irland har 406. Som de har til felles 23, er den Jaccard indeksen 4.52% = 23 / (103 + 406).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Det forente kongerike Storbritannia og Irland og Irland. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
