Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Det nybabylonske rike og Oldtidens Egypt

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Det nybabylonske rike og Oldtidens Egypt

Det nybabylonske rike vs. Oldtidens Egypt

Det nybabylonske rike i dens største utstrekning. Det nybabylonske rike eller det kaldeiske rike var en periode i mesopotamisk historie som begynte i 625 f.Kr. pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.

Likheter mellom Det nybabylonske rike og Oldtidens Egypt

Det nybabylonske rike og Oldtidens Egypt har 27 ting til felles (i Unionpedia): Akamenidedynastiet, Aleksander den store, Anatolia, Arabisk, Assyria, Asurbanipal, Babylonia, Det akkadiske rike, Elam, Eufrat, Fønikia, Harran (Mesopotamia), Islam, Kaldea, Karkemisj, Kongedømmet Judea, Kristendom, Medere, Midtøsten, Ninive, Oldtidens Egypt, Oldtidens Israels og Judeas historie, Perserriket, Sasanideriket, Skytia, Slaveri, Syria.

Akamenidedynastiet

Akamenide-dynastiet var et kongedynasti i oldtidens Perserriket og bestod blant andre av Kyros II den store, Dareios den store og Xerxes I. På høyden av sin makt styrte akamenide-herskerne av Persia over territorium som besto av deler av dagens Irak, Egypt, Syria, Pakistan, Jordan, Israel, Libanon, Armenia, Sentral-Asia, Kaukasus og den asiatiske delen av Tyrkia.

Akamenidedynastiet og Det nybabylonske rike · Akamenidedynastiet og Oldtidens Egypt · Se mer »

Aleksander den store

Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.

Aleksander den store og Det nybabylonske rike · Aleksander den store og Oldtidens Egypt · Se mer »

Anatolia

Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.

Anatolia og Det nybabylonske rike · Anatolia og Oldtidens Egypt · Se mer »

Arabisk

Arabisk (اللغة العربي, al-luġatu l-ʿarabiya (klassisk arabisk utt.), eller العربية, al-ʿarabiya, eller enklere عربي, ʿarabī på standardarabisk eller selv ʿarbī) er et av verdens mest utbredte språk.

Arabisk og Det nybabylonske rike · Arabisk og Oldtidens Egypt · Se mer »

Assyria

En assyrisk statue fra utgravingsstedet Korshabad (Louvre) Assyria (gammelsyrisk: ܐܬܘܖ) var i oldtiden betegnelsen på området ved Tigris hvor oldtidens assyriske folk bodde.

Assyria og Det nybabylonske rike · Assyria og Oldtidens Egypt · Se mer »

Asurbanipal

Asurbanipal (akkadisk: Aššur-bāni-apli; arameisk: "ܐܵܫܘܿܪ ܒܵܢܝܼ ܐܵܦܠܝܼ"‎; «Assur er skaperen av en arving»; født 685 f.Kr., død ca. 627 f.Kr.) Disse er datoer i henhold til (engelsk tekst) var en assyrisk konge, sønn av Asarhaddon, og den siste sterke konge av det nyassyriske rike.

Asurbanipal og Det nybabylonske rike · Asurbanipal og Oldtidens Egypt · Se mer »

Babylonia

Babylonia var et oldtidsrike i Mesopotamia (det moderne Irak).

Babylonia og Det nybabylonske rike · Babylonia og Oldtidens Egypt · Se mer »

Det akkadiske rike

Det akkadiske rike var et av de tidligste storrikene i oldtidens Midtøsten og hadde sitt hovedsenter i byen Akkad.

Det akkadiske rike og Det nybabylonske rike · Det akkadiske rike og Oldtidens Egypt · Se mer »

Elam

Elam (persisk: تمدن عیلام) var et oldtidsrike øst for Sumer og Akkad, i det som nå er det sørvestlige Iran.

Det nybabylonske rike og Elam · Elam og Oldtidens Egypt · Se mer »

Eufrat

Eufrat er en elv i Midtøsten, i det sydvestlige Asia.

Det nybabylonske rike og Eufrat · Eufrat og Oldtidens Egypt · Se mer »

Fønikia

Fønikia, fra gresk Φοινίκη, Phoiníkē var en sivilisasjon i Kanaan i oldtiden som dekket det meste av den vestlige kysten av Den fruktbare halvmåne.

Det nybabylonske rike og Fønikia · Fønikia og Oldtidens Egypt · Se mer »

Harran (Mesopotamia)

Tradisjonelle bikubehus i Harran Harrans hovedkanal i dag, bygget som en del av GAP-prosjektet. Harran var en betydelig oldtidsby i øvre Mesopotamia som i dag ligger nær den moderne landsbyen Altınbaşak i Tyrkia, 55 km sørøst for Şanlıurfa.

Det nybabylonske rike og Harran (Mesopotamia) · Harran (Mesopotamia) og Oldtidens Egypt · Se mer »

Islam

Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.

Det nybabylonske rike og Islam · Islam og Oldtidens Egypt · Se mer »

Kaldea

Kaldea (assyrisk Kaldu, hebraisk Kasdim, latin Chaldæa, gresk Χαλδαία) var betegnelsen på et område i det sørlige Mesopotamia.

Det nybabylonske rike og Kaldea · Kaldea og Oldtidens Egypt · Se mer »

Karkemisj

Kart over Syria fra 1000-tallet f.Kr. som viser beliggenheten til Karkemisj. Karkemisj (hettittisk: Kargamiš; gresk: Εὔρωπος; latin: Europus) var en betydelig oldtidsby som i dag ligger ved grensen mellom Tyrkia og Syria.

Det nybabylonske rike og Karkemisj · Karkemisj og Oldtidens Egypt · Se mer »

Kongedømmet Judea

Nabatu-stammer Kongedømmet Judea (hebraisk מַלְכוּת יְהוּדָה, Malḫut Yəhuda eller Malḵûṯ Yəhûḏāh) (ca. 930–586 f.Kr.) var i jernalderen et kongerike i sør i Midtøsten.

Det nybabylonske rike og Kongedømmet Judea · Kongedømmet Judea og Oldtidens Egypt · Se mer »

Kristendom

Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.

Det nybabylonske rike og Kristendom · Kristendom og Oldtidens Egypt · Se mer »

Medere

Mederne var et iransk oldtidsfolk av indo-iransk opprinnelse som bodde i Media, nord for Persia i den vestlige og nordvestlige del av dagens Iran.

Det nybabylonske rike og Medere · Medere og Oldtidens Egypt · Se mer »

Midtøsten

miniatyr Midtøsten består av landene omkring den østlige del av Middelhavet og østenfor, samt landene ved Den persiske bukt.

Det nybabylonske rike og Midtøsten · Midtøsten og Oldtidens Egypt · Se mer »

Ninive

Ninive (arabisk: نينوى) er en ruinby i dagens Irak.

Det nybabylonske rike og Ninive · Ninive og Oldtidens Egypt · Se mer »

Oldtidens Egypt

pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.

Det nybabylonske rike og Oldtidens Egypt · Oldtidens Egypt og Oldtidens Egypt · Se mer »

Oldtidens Israels og Judeas historie

Jordan. Den fruktbare Jordandalen, sør for Genesaretsjøen. Historien til oldtidens Israel og Judea er historien til kongedømmene Det forente kongedømme Israel, Kongedømmet Israel (Samaria) og Kongedømmet Judea i Midtøsten, fra deres framvekst og til Judea ble erobret av babylonerne.

Det nybabylonske rike og Oldtidens Israels og Judeas historie · Oldtidens Egypt og Oldtidens Israels og Judeas historie · Se mer »

Perserriket

Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.

Det nybabylonske rike og Perserriket · Oldtidens Egypt og Perserriket · Se mer »

Sasanideriket

Sasanideriket eller det nypersiske riket, kjent blant dets innbyggere som Ērānshahr Pahlaviskrift stavet: og på middelpersisk som Ērān, var det siste persiske (iranske) riket før islam.

Det nybabylonske rike og Sasanideriket · Oldtidens Egypt og Sasanideriket · Se mer »

Skytia

Antatt utstrekning av Skytia og skytisk språk (oransje) på 100-tallet f.Kr. Skytia (gammelgresk: Σκυθική, Skythikē) var et område i Eurasia, befolket i antikken av iransktalende nomader, kjent som skytere.

Det nybabylonske rike og Skytia · Oldtidens Egypt og Skytia · Se mer »

Slaveri

Proklamasjon fra Victor Hughes om forbud mot slaveri på øya Guadeloupe i Vest-India, 1. november 1794. Slaveri eller trelldom er når et menneske innehar juridisk eiendomsrett til et annet menneske.

Det nybabylonske rike og Slaveri · Oldtidens Egypt og Slaveri · Se mer »

Syria

Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.

Det nybabylonske rike og Syria · Oldtidens Egypt og Syria · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Det nybabylonske rike og Oldtidens Egypt

Det nybabylonske rike har 101 relasjoner, mens Oldtidens Egypt har 443. Som de har til felles 27, er den Jaccard indeksen 4.96% = 27 / (101 + 443).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Det nybabylonske rike og Oldtidens Egypt. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: