Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Det osmanske rike og Folkemordet på armenerne
Det osmanske rike og Folkemordet på armenerne har 45 ting til felles (i Unionpedia): Abd-ul-Hamid II, Albania, Anatolia, Ankara, Armenia, İsmail Enver, Østerrike, Østerrike-Ungarn, Balkan, Bosnia-Hercegovina, Bulgaria, Den italiensk-tyrkiske krig, Den tyrkiske frigjøringskrigen, Encyclopædia Britannica, Ententemaktene, Erzurum, Første verdenskrig, Frankrike, Freden i Sèvres, Hellas, Irak, Istanbul, Italia, Kampene i Kaukasus, Kaukasus, Konstantinopel, Lausannetraktaten, Libanon, Libya, Mehmet VI, ..., Mustafa Kemal Atatürk, Nederland, Polen, Republikken Kypros, Sentralmaktene, Slaget om Gallipoli, Storbritannia, Storvesir, Sultan, Syria, Tanzimat, Trakia, Tyrkia, Van (Tyrkia), Våpenhvilen i Moudros. Utvid indeks (15 mer) »
Abd-ul-Hamid II
Abdülhamit II (osmansk tyrkisk: عبد الحميد ثانی; født 21. september 1842 i Konstantinopel, død 10. februar 1918 samme sted) var den 34.
Abd-ul-Hamid II og Det osmanske rike · Abd-ul-Hamid II og Folkemordet på armenerne ·
Albania
Albania, offisielt Republikken Albania, er et middelhavsland på Balkan-halvøya i Sørøst-Europa.
Albania og Det osmanske rike · Albania og Folkemordet på armenerne ·
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Anatolia og Det osmanske rike · Anatolia og Folkemordet på armenerne ·
Ankara
Ankara er hovedstaden i Tyrkia.
Ankara og Det osmanske rike · Ankara og Folkemordet på armenerne ·
Armenia
Republikken Armenia er en stat i Sør-Kaukasus i den nordlige delen av Vest-Asia, mellom Svartehavet og Kaspihavet.
Armenia og Det osmanske rike · Armenia og Folkemordet på armenerne ·
İsmail Enver
İsmail Enver (arabisk:اسماعيل انور) (født 22. november 1881 i Konstantinopel, død 4. august 1922 ved Baldsjuan i det som nå er Tadsjikistan) er kjent for europeere som Enver Pasja (tyrkisk: Enver Paşa).
Det osmanske rike og İsmail Enver · Folkemordet på armenerne og İsmail Enver ·
Østerrike
Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.
Østerrike og Det osmanske rike · Østerrike og Folkemordet på armenerne ·
Østerrike-Ungarn
Det østerriksk-ungarske monarki, kort Østerrike-Ungarn, uformelt også kalt det keiserlige og kongelige dobbeltmonarki, var en realunion i Habsburg-rikets siste fase i Mellom- og Sørøst-Europa i tidsrommet mellom 1867 og 1918.
Østerrike-Ungarn og Det osmanske rike · Østerrike-Ungarn og Folkemordet på armenerne ·
Balkan
Topografisk kart over Balkanhalvøya Balkan eller Balkanhalvøya er en halvøy i Europa som ligger i og danner det som vanligvis defineres som Sørøst-Europa.
Balkan og Det osmanske rike · Balkan og Folkemordet på armenerne ·
Bosnia-Hercegovina
Bosnia-Hercegovina er en parlamentarisk republikk og en forbundsstat.
Bosnia-Hercegovina og Det osmanske rike · Bosnia-Hercegovina og Folkemordet på armenerne ·
Bulgaria
Bulgaria, offisielt Republikken Bulgaria, er en parlamentarisk republikk i det sørøstlige Europa.
Bulgaria og Det osmanske rike · Bulgaria og Folkemordet på armenerne ·
Den italiensk-tyrkiske krig
Den italiensk-tyrkiske krig (tyrkisk: Trablusgarp Savaşı, «den tripolitanske krig»; italiensk: Guerra di Libia, «den libyske krig») ble utkjempet mellom kongedømmet Italia og det osmanske riket fra 29. september 1911 til 18. oktober 1912.
Den italiensk-tyrkiske krig og Det osmanske rike · Den italiensk-tyrkiske krig og Folkemordet på armenerne ·
Den tyrkiske frigjøringskrigen
Den tyrkiske frigjøringskrigen (tyrkisk: Kurtuluş Savaşı eller İstiklâl Harbi; gresk: Τουρκικός Πόλεμος της Ανεξαρτησίας; fransk: Guerre d'indépendance turque; engelsk: Turkish War of Independence; italiensk: Guerra d'indipendenza turca) var en krig utkjempet mellom tyrkiske nasjonalister og Ententemaktene fra den første verdenskrig fra 19.
Den tyrkiske frigjøringskrigen og Det osmanske rike · Den tyrkiske frigjøringskrigen og Folkemordet på armenerne ·
Encyclopædia Britannica
Annonse fra 1913 for 1911 utgaven av leksikonet, med slagordet "When in doubt – 'look it up' in the Encyclopædia Britannica" Encyclopædia Britannica er det mest anerkjente leksikonet i den engelskspråklige verden.
Det osmanske rike og Encyclopædia Britannica · Encyclopædia Britannica og Folkemordet på armenerne ·
Ententemaktene
Ententemaktene er en betegnelse på de landene som kjempet mot sentralmaktene under første verdenskrig.
Det osmanske rike og Ententemaktene · Ententemaktene og Folkemordet på armenerne ·
Erzurum
Erzurums plassering i dagens Tyrkia Erzurum Erzurum (omtales også som Erzerum, Arzrum; Arzen i antikken; Karin (Կարին) eller Garin på armensk; Theodosiupolis eller Theodosiopolis i Bysants, კარნუ-ქალაქი Karnu-Qalaqi på georgisk) er den største byen i Øst-Anatolia i Tyrkia.
Det osmanske rike og Erzurum · Erzurum og Folkemordet på armenerne ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Det osmanske rike og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Folkemordet på armenerne ·
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Det osmanske rike og Frankrike · Folkemordet på armenerne og Frankrike ·
Freden i Sèvres
Delingen av Tyrkia etter freden i Sèvres Freden i Sèvres var fredsavtalen etter første verdenskrig mellom Det osmanske riket og de allierte 10. august 1920.
Det osmanske rike og Freden i Sèvres · Folkemordet på armenerne og Freden i Sèvres ·
Hellas
Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.
Det osmanske rike og Hellas · Folkemordet på armenerne og Hellas ·
Irak
Irak, offisielt Republikken Irak, er et land i Midtøsten.
Det osmanske rike og Irak · Folkemordet på armenerne og Irak ·
Istanbul
Istanbul (tyrkisk: İstanbul, tidligere Konstantinopel, tyrkisk: Konstantiniyye) er med sine ca.
Det osmanske rike og Istanbul · Folkemordet på armenerne og Istanbul ·
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Det osmanske rike og Italia · Folkemordet på armenerne og Italia ·
Kampene i Kaukasus
Russere i Erzurum med erobrede flagg Kampene i Kaukasus under første verdenskrig sto hovedsakelig mellom Det osmanske rike og Det russiske keiserdømmet.
Det osmanske rike og Kampene i Kaukasus · Folkemordet på armenerne og Kampene i Kaukasus ·
Kaukasus
Elbrus sett sørfra. Kaukasus er en fjellkjede i Kaukasia som er en del av den samme forkastningssonen som skapte Alpene for 25 millioner år siden.
Det osmanske rike og Kaukasus · Folkemordet på armenerne og Kaukasus ·
Konstantinopel
Kart over Konstantinopel Konstantinopel (gresk: Κωνσταντινούπολις, tyrkisk Konstantinyé) var fra 330 til 1930 navnet på byen som i dag blir kalt Istanbul i Tyrkia.
Det osmanske rike og Konstantinopel · Folkemordet på armenerne og Konstantinopel ·
Lausannetraktaten
Grenser som ble trukket etter traktaten Lausanne-traktaten, undertegnet 24. juli 1923, var en fredstraktat underskrevet i Lausanne, som avgjorde Anatolia-delen etter oppdelingen av Det osmanske rike ved å annullere Sèvres-traktaten underskrevet av Det osmanske rike etter første verdenskrig, som følge av Den tyrkiske frigjøringskrigen mellom de allierte fra første verdenskrig (Ententemaktene) og Den tyrkiske nasjonalbevegelsen.
Det osmanske rike og Lausannetraktaten · Folkemordet på armenerne og Lausannetraktaten ·
Libanon
Republikken Libanon er et land i Midtøsten med kystlinje i vest mot Middelhavet.
Det osmanske rike og Libanon · Folkemordet på armenerne og Libanon ·
Libya
Libya (arabisk: ليبيا Lībiyā), offisielt Staten Libya (arabisk: دولة ليبيا Dawlat Lībiyā), er et land i Nord-Afrika.
Det osmanske rike og Libya · Folkemordet på armenerne og Libya ·
Mehmet VI
Mehmet VI (osmantyrkisk: محمد السادس, født 14. januar 1861 i Istanbul, død 16. mai 1926 i San Remo i Italia) var 36.
Det osmanske rike og Mehmet VI · Folkemordet på armenerne og Mehmet VI ·
Mustafa Kemal Atatürk
Mustafa Kemal Atatürk (født 1881 i Selanik, Det osmanske riket (nå: Thessaloniki, Hellas), død 10. november 1938 i Istanbul, Tyrkia) var en tyrkisk feltmarskalk og statsmann.
Det osmanske rike og Mustafa Kemal Atatürk · Folkemordet på armenerne og Mustafa Kemal Atatürk ·
Nederland
Nederland er et land i Vest-Europa, i tillegg til tre øyer i Karibia som ofte blir beskrevet som Karibisk Nederland.
Det osmanske rike og Nederland · Folkemordet på armenerne og Nederland ·
Polen
Polen, offisielt Republikken Polen, er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven).
Det osmanske rike og Polen · Folkemordet på armenerne og Polen ·
Republikken Kypros
Kypros, offisielt Republikken Kypros, ligger på en øy i den østlige delen av Middelhavet, øst for Hellas, sør for Tyrkia, vest for Syria, Libanon og Israel og nord for Egypt.
Det osmanske rike og Republikken Kypros · Folkemordet på armenerne og Republikken Kypros ·
Sentralmaktene
Sentralmaktene (tysk: Mittelmächte; ungarsk: Központi hatalmak; tyrkisk: İttifak Devletleri / Bağlaşma Devletleri; bulgarsk: Централни сили / Tsentralni sili) er et uttrykk som brukes for å beskrive den politiske og militære alliansen mellom Tyskland (Det tyske keiserriket), Østerrike-Ungarn, Det osmanske riket og Bulgaria under første verdenskrig.
Det osmanske rike og Sentralmaktene · Folkemordet på armenerne og Sentralmaktene ·
Slaget om Gallipoli
Slaget om Gallipoli var et stort felttog under den første verdenskrig som fant sted på den tyrkiske halvøya Gallipoli fra april 1915 til januar 1916.
Det osmanske rike og Slaget om Gallipoli · Folkemordet på armenerne og Slaget om Gallipoli ·
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
Det osmanske rike og Storbritannia · Folkemordet på armenerne og Storbritannia ·
Storvesir
Storvesiren gir audiens «under hvelvingen» Storvesir, Sadr-ı Azam (Sadrazam) eller Serdar-ı Ekrem (på osmantyrkisk صدر اعظمeller وزیر اعظم), opprinnelig fra persiske ordet «vesir» (وزير), var den øverste ministeren til sultanen i Det osmanske rike og hadde absolutte fullmakter.
Det osmanske rike og Storvesir · Folkemordet på armenerne og Storvesir ·
Sultan
Ḥusayn Kāmil, sultan av Egypt 1914-1917. Sultan (arabisk: سلطان) er en muslimsk tittel, med mange historiske betydninger.
Det osmanske rike og Sultan · Folkemordet på armenerne og Sultan ·
Syria
Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.
Det osmanske rike og Syria · Folkemordet på armenerne og Syria ·
Tanzimat
Mustafa Reşid Pasja, reformenes fremste talsmann Tanzimat (osmantyrkisk: تنظيمات; tyrkisk: Tanzimât), omorganisering, betegner perioden 1839–1876 da Det osmanske rike gjennomgikk omfattende politiske, institusjonelle og andre samfunnsmessige reformer.
Det osmanske rike og Tanzimat · Folkemordet på armenerne og Tanzimat ·
Trakia
Den romerske provinsen Thrakia i år 125 Trakia eller Thrakia (gresk: Θράκη, Thráki; bulgarsk: Тракия, Trakiya; tyrkisk: Trakya) er et historisk og geografisk område i sørøstlige Europa.
Det osmanske rike og Trakia · Folkemordet på armenerne og Trakia ·
Tyrkia
Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.
Det osmanske rike og Tyrkia · Folkemordet på armenerne og Tyrkia ·
Van (Tyrkia)
Van (armensk: Վան, kurdisk: Wan; fra armensk van - «landsby», «bebyggelse») er en by øst i Tyrkia med mange kurdiske innbyggere og er administrasjonsbyen i Van-provinsen.
Det osmanske rike og Van (Tyrkia) · Folkemordet på armenerne og Van (Tyrkia) ·
Våpenhvilen i Moudros
HMS «Agamemnon» under et tidligere besøk i Moudros under slaget om Gallipoli i 1915Våpenhvilen i Moudros var våpenhvileavtalen mellom Det osmanske rike og ententemaktene i første verdenskrig.
Det osmanske rike og Våpenhvilen i Moudros · Folkemordet på armenerne og Våpenhvilen i Moudros ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Det osmanske rike og Folkemordet på armenerne
- Det de har til felles Det osmanske rike og Folkemordet på armenerne
- Likheter mellom Det osmanske rike og Folkemordet på armenerne
Sammenligning mellom Det osmanske rike og Folkemordet på armenerne
Det osmanske rike har 190 relasjoner, mens Folkemordet på armenerne har 195. Som de har til felles 45, er den Jaccard indeksen 11.69% = 45 / (190 + 195).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Det osmanske rike og Folkemordet på armenerne. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
