Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Det osmanske rike og Istanbul
Det osmanske rike og Istanbul har 22 ting til felles (i Unionpedia): Abd-ul-Hamid II, Anatolia, Ankara, Østromerriket, Det osmanske dynastiet, Egeerhavet, Første verdenskrig, Hagia Sofia, Harem, Kalif, Konstantinopel, Lausannetraktaten, Mehmet II, Mehmet VI, Moské, Mustafa Kemal Atatürk, Suleiman I den store, Sultan, Svartehavet, Topkapıpalasset, Trakia, Tyrkia.
Abd-ul-Hamid II
Abdülhamit II (osmansk tyrkisk: عبد الحميد ثانی; født 21. september 1842 i Konstantinopel, død 10. februar 1918 samme sted) var den 34.
Abd-ul-Hamid II og Det osmanske rike · Abd-ul-Hamid II og Istanbul ·
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Anatolia og Det osmanske rike · Anatolia og Istanbul ·
Ankara
Ankara er hovedstaden i Tyrkia.
Ankara og Det osmanske rike · Ankara og Istanbul ·
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Østromerriket og Det osmanske rike · Østromerriket og Istanbul ·
Det osmanske dynastiet
Det osmanske dynastiets våpenskjold Det osmanske dynastiet regjerte Det osmanske riket fra 1281 til 1923.
Det osmanske dynastiet og Det osmanske rike · Det osmanske dynastiet og Istanbul ·
Egeerhavet
Kart over Egeerhavet. Egeerhavet (gresk: Αιγαίον Πέλαγος, Aigaion Pelagos) er en arm av Middelhavet som ligger mellom den greske halvøya og Anatolia (Lilleasia, nå en del av Tyrkia).
Det osmanske rike og Egeerhavet · Egeerhavet og Istanbul ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Det osmanske rike og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Istanbul ·
Hagia Sofia
Hagia Sofia (uttales som «haja såfia», gresk Ἅγια Σοφία, «hellige visdom», tyrkisk Ayasofya og latin Sancta Sophia), også skrevet Hagia Sophia og omtalt som Sofiakirken og Sofiamoskeen på norsk, er en moské i Istanbul i Tyrkia.
Det osmanske rike og Hagia Sofia · Hagia Sofia og Istanbul ·
Harem
Scene fra et harem, maleri av Rudolf Swoboda. Et harem (fra arabisk حريمharîm via tyrkisk harem) er en del av et hus som er forbeholdt kvinner.
Det osmanske rike og Harem · Harem og Istanbul ·
Kalif
Kalif (خليفة) er opprinnelig tittelen på muslimenes øverste leder etter profeten Muhammeds død.
Det osmanske rike og Kalif · Istanbul og Kalif ·
Konstantinopel
Kart over Konstantinopel Konstantinopel (gresk: Κωνσταντινούπολις, tyrkisk Konstantinyé) var fra 330 til 1930 navnet på byen som i dag blir kalt Istanbul i Tyrkia.
Det osmanske rike og Konstantinopel · Istanbul og Konstantinopel ·
Lausannetraktaten
Grenser som ble trukket etter traktaten Lausanne-traktaten, undertegnet 24. juli 1923, var en fredstraktat underskrevet i Lausanne, som avgjorde Anatolia-delen etter oppdelingen av Det osmanske rike ved å annullere Sèvres-traktaten underskrevet av Det osmanske rike etter første verdenskrig, som følge av Den tyrkiske frigjøringskrigen mellom de allierte fra første verdenskrig (Ententemaktene) og Den tyrkiske nasjonalbevegelsen.
Det osmanske rike og Lausannetraktaten · Istanbul og Lausannetraktaten ·
Mehmet II
Mehmet II Erobreren (محمد بن مراد / Meḥemmed b. Murād; født 30. mars 1432 i Edirne, død 3. mai 1481 i Gebze) var en osmansk sultan i tre måneder i 1444 og igjen fra 1451 til sin død.
Det osmanske rike og Mehmet II · Istanbul og Mehmet II ·
Mehmet VI
Mehmet VI (osmantyrkisk: محمد السادس, født 14. januar 1861 i Istanbul, død 16. mai 1926 i San Remo i Italia) var 36.
Det osmanske rike og Mehmet VI · Istanbul og Mehmet VI ·
Moské
C. Hill, 2007 En moské eller moske (arabisk مسجد masġid) er et muslimsk sakralbygg for bønn og koranstudium.
Det osmanske rike og Moské · Istanbul og Moské ·
Mustafa Kemal Atatürk
Mustafa Kemal Atatürk (født 1881 i Selanik, Det osmanske riket (nå: Thessaloniki, Hellas), død 10. november 1938 i Istanbul, Tyrkia) var en tyrkisk feltmarskalk og statsmann.
Det osmanske rike og Mustafa Kemal Atatürk · Istanbul og Mustafa Kemal Atatürk ·
Suleiman I den store
Suleiman I den store (moderne tyrkisk: Süleyman, arabisk:سليمان Sulaymān, født 6. november 1494 i Trapezunt, falt i kamp 7. september 1566 ved Szigetvár i Ungarn) var sultan over Det osmanske riket fra 1520 til sin død.
Det osmanske rike og Suleiman I den store · Istanbul og Suleiman I den store ·
Sultan
Ḥusayn Kāmil, sultan av Egypt 1914-1917. Sultan (arabisk: سلطان) er en muslimsk tittel, med mange historiske betydninger.
Det osmanske rike og Sultan · Istanbul og Sultan ·
Svartehavet
Svartehavet er et hav mellom Europa og Lilleasia, eller mellom Russland, Ukraina, Romania, Bulgaria, Georgia og Tyrkia, ca.
Det osmanske rike og Svartehavet · Istanbul og Svartehavet ·
Topkapıpalasset
Topkapipalasset. Topkapıpalasset (Topkapı Sarayı, ordrett «kanonportpalasset» på tyrkisk) er et palass i Istanbul i Tyrkia.
Det osmanske rike og Topkapıpalasset · Istanbul og Topkapıpalasset ·
Trakia
Den romerske provinsen Thrakia i år 125 Trakia eller Thrakia (gresk: Θράκη, Thráki; bulgarsk: Тракия, Trakiya; tyrkisk: Trakya) er et historisk og geografisk område i sørøstlige Europa.
Det osmanske rike og Trakia · Istanbul og Trakia ·
Tyrkia
Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Det osmanske rike og Istanbul
- Det de har til felles Det osmanske rike og Istanbul
- Likheter mellom Det osmanske rike og Istanbul
Sammenligning mellom Det osmanske rike og Istanbul
Det osmanske rike har 190 relasjoner, mens Istanbul har 127. Som de har til felles 22, er den Jaccard indeksen 6.94% = 22 / (190 + 127).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Det osmanske rike og Istanbul. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
