Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Det tyske keiserrike og Tysklands historie (1933–1945)
Det tyske keiserrike og Tysklands historie (1933–1945) har 14 ting til felles (i Unionpedia): Berlin, Det tysk-romerske rike, Deutsches Reich, Deutschlandlied, Første verdenskrig, Nasjonalisme, Reichsmark, Riksrådet (Tyskland), Tysk, Tysklands flagg, Tysklands kanslere, Tysklands riksvåpen, Versaillestraktaten, 22. juni.
Berlin
Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater.
Berlin og Det tyske keiserrike · Berlin og Tysklands historie (1933–1945) ·
Det tysk-romerske rike
Det tysk-romerske rike (formelt Det hellige romerske rike, senere Det hellige romerske rike av den tyske nasjon; latin Sacrum Imperium Romanum Nationis Germanicae, tysk Heiliges Römisches Reich, ofte forkortet HRR), var riket og statsdannelsen som oppsto som en følge av at det karolingiske Øst-Frankerriket ble dannet gjennom traktaten i Verdun i 843.
Det tysk-romerske rike og Det tyske keiserrike · Det tysk-romerske rike og Tysklands historie (1933–1945) ·
Deutsches Reich
Deutsches Reich (norsk: Det tyske rike) var den offisielle betegnelse på Tyskland fra 1871 til 1945, både under Det tyske keiserrike (1871–1918), Weimarrepublikken (1918–1933) og under det nasjonalsosialistiske diktaturet fra 1933 til 1945, ofte kalt Det tredje rike.
Det tyske keiserrike og Deutsches Reich · Deutsches Reich og Tysklands historie (1933–1945) ·
Deutschlandlied
Instrumentalinnspilling av melodien «Das Lied der Deutschen», også kalt «Deutschlandlied», har vært Tysklands nasjonalsang siden 1922.
Det tyske keiserrike og Deutschlandlied · Deutschlandlied og Tysklands historie (1933–1945) ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Det tyske keiserrike og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Tysklands historie (1933–1945) ·
Nasjonalisme
2. verdenskrig Nasjonalisme er en politisk ideologi som henspiller på at folk skal ha selvbestemmelse i sin egen stats dannelse og forsvar av absolutt suverenitet.
Det tyske keiserrike og Nasjonalisme · Nasjonalisme og Tysklands historie (1933–1945) ·
Reichsmark
Den tyske Reichsmark (norsk: riksmark), symbol RM, var Tysklands valuta fra 1924 til 20. juni 1948.
Det tyske keiserrike og Reichsmark · Reichsmark og Tysklands historie (1933–1945) ·
Riksrådet (Tyskland)
Riksrådet (tysk: Reichsrat) var den ene av to lovgivende forsamlinger i Tyskland under Weimarforfatningen.
Det tyske keiserrike og Riksrådet (Tyskland) · Riksrådet (Tyskland) og Tysklands historie (1933–1945) ·
Tysk
Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.
Det tyske keiserrike og Tysk · Tysk og Tysklands historie (1933–1945) ·
Tysklands flagg
Forbundsrepublikken Tysklands flagg Riksdagsbygningen i Berlin med «Enhetsflagget». Dette flagget symboliserer Tysklands gjenforening og er heist dag og natt. Tysklands flagg er en vannrett delt trikolor i fargene svart over rødt over gult.
Det tyske keiserrike og Tysklands flagg · Tysklands flagg og Tysklands historie (1933–1945) ·
Tysklands kanslere
Olaf Scholz har vært Tysklands kansler siden 8. desember 2021. Forbundskansleren, ofte bare kalt kansleren, (tysk: Bundeskanzler (der Bundesrepublik Deutschland), kort Kanzler), er leder for Tysklands regjering og landets viktigste politiker.
Det tyske keiserrike og Tysklands kanslere · Tysklands historie (1933–1945) og Tysklands kanslere ·
Tysklands riksvåpen
Tysklands våpen. Våpen for føderale organer. Tysklands riksvåpen er i gull skjold en svart flakt ørn.
Det tyske keiserrike og Tysklands riksvåpen · Tysklands historie (1933–1945) og Tysklands riksvåpen ·
Versaillestraktaten
Undertegningen av Versaillestraktaten i Paris Versaillestraktaten var én av fem generelle avtaler som avsluttet den første verdenskrigen.
Det tyske keiserrike og Versaillestraktaten · Tysklands historie (1933–1945) og Versaillestraktaten ·
22. juni
22.
22. juni og Det tyske keiserrike · 22. juni og Tysklands historie (1933–1945) ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Det tyske keiserrike og Tysklands historie (1933–1945)
- Det de har til felles Det tyske keiserrike og Tysklands historie (1933–1945)
- Likheter mellom Det tyske keiserrike og Tysklands historie (1933–1945)
Sammenligning mellom Det tyske keiserrike og Tysklands historie (1933–1945)
Det tyske keiserrike har 64 relasjoner, mens Tysklands historie (1933–1945) har 314. Som de har til felles 14, er den Jaccard indeksen 3.70% = 14 / (64 + 314).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Det tyske keiserrike og Tysklands historie (1933–1945). For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
